Gausa
| Gausa | |||
|---|---|---|---|
 Gausa like før utløpet i Gudbrandsdalslågen, med Storebrua og Gausa bru | |||
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Gausdal, Lillehammer | ||
| Lengde | 11 km | ||
| Nedbørfelt | 932 km² | ||
| Middelvannføring | 17,8 m³/s | ||
| Start | Svingvoll | ||
| – Høyde | 260 moh. | ||
| – Koord. | 61°13′2″N 10°14′17″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Nisjuvatnet | ||
| – Høyde | 926 moh. | ||
| – Koord. | 61°21′31″N 10°00′38″Ø | ||
| – Vannstreng | Nisjua - Skeiselva - Gausa | ||
| Munning | Gudbrandsdalslågen mellom Fåberg og Jørstadmoen | ||
| – Koord. | 61°10′06″N 10°24′17″Ø | ||
 Gausa 61°12′58″N 10°14′51″Ø | |||
Gausa er ei elv som renner gjennom kommunene Gausdal og Lillehammer i Innlandet fylke. Den renner ut i Gudbrandsdalslågen og er en del av Glommavassdraget.
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Elva Gausa er bare 11 km lang men Gausavassdraget er ca 72 km langt og drenerer fjellpartiene sørøst for Vinstre, øst for Espedalen og har et nedbørsfelt på 932 km²[1]. Høyeste punkt i nedbørfeltet er 1466 moh. Vassdraget er delt i to hovedgreiner, Gausa og Jøra. Elva begynner ved bygda Svingvoll, der Kidlielva og Skeiselva møtes. På Forset møtes Jøra og Augga og ved Segalstad bru renner Jøra ut i Gausa. Gausa renner ut i Gudbrandsdalslågen mellom Jørstadmoen og Fåberg, 6 km nord for Lillehammer. NVE oppgir at Gausa renner ut i Lågen,[2] noen kilder oppgir at Mjøsa når helt opp til Gausas utløp.[3]
Næring
[rediger | rediger kilde]Kraftverk
[rediger | rediger kilde]Det finnes fem kraftverk i vassdraget; Svatsum Kraftverk, Roppa Kraftverk, Holsfoss Kraftverk, Raua Kraftverk og Follebu Kraftverk. Seks regulerte sjøer finnes også i vassdraget; Øvre og nedre Ongsjø, Bennsjøen, Hornsjøen, Ropptjern og Raudsjøen som til sammen rommer 6,2 % (28,5 mill. m³) av nedbørfeltets årlige avrenning på ca. 463 mill. m³.
Fiske
[rediger | rediger kilde]Gausa er en flomelv som har vekslende vannføring i samsvar med regnværsperioder gjennom sommeren. Vannføringen kulminerer imidlertid raskt.
Fra Gausas utløp i Lågen og opp til vandringshindringene for storørret har elva en noenlunde jevn stigning. Den består av lange strekninger med stryk avbrutt av grunne høler. Holsfoss ved Follebu er vandringshinder for harr, men ikke ørret. Nedenfor fossen ligger Gausas dypeste høl, Moavika. To av reguleringene berører storørreten direkte. Ved Follebu Kraftverk er det bygd fisketrapp som bare fungerer ved lavere vannføringer. Den er da eneste mulighet til passering for storørret. Ved middels til stor vannføring passerer storørreten i elveleiet, og bruker svært sjelden trappa under slike forhold. Fra inntaksdammen til Follebu Kraftverk er det en strekning for minstevannførings på ca. 300 m. Inntaksdammen er en ca. 0,5 m høy betongvegg som krysser hele elveleiet. Det finnes ingen bestemmelser om minstevannføring på denne strekningen. Den andre reguleringen som berører storørreten er Raua kraftverk. Raua er den viktigste sidebekken til Gausa, og titalls storørret kan gyte i denne bekken hvert år (Eriksen & Kraabøl 1993). Manglende bestemmelser om minstevannføringer gjør at bekken tørker ut i nedbørsfattige perioder og ved driftsstans i kraftverket.[4]
Vern
[rediger | rediger kilde]Gausa ble i 1980 vernet mot kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon. «Gausa».
- ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 11.09.2014
- ^ Selstad, Tor (red.) og Arve Stensrud: Den Store Mjøsboka. Oslo: Pegasus, 1991.
- ^ Universitetet i Trondheim, Notat fra Zoologisk avdeling - 1993-5: «Telemetristudier over gausaørretens vandringer i Lågen og Gausa» (pdf; lest 14. aug. 2014)
- ^ «002/4 Gausa». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 16. oktober 2021.