Edmund Allenby

Edmund Allenby
Født		23. apr. 1861[1][2][3][4] Nottinghamshire
Død		14. mai 1936[5][4][6] (75 år) London
Beskjeftigelse		Politiker, diplomat, offiser, filosof
Embete		Medlem av Overhuset (–ukjent) ambassadør
Utdannet ved		Haileybury and Imperial Service College[5] Royal Military College, Sandhurst[5]
Ektefelle		Adelaide Mabel Chapman (1896–ukjent)[7]
Far		Hynman Allenby[8]
Mor		Catherine Anne Cane[8]
Barn		Horace Michael Hynman Allenby[8]
Nasjonalitet		Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Gravlagt		Westminster Abbey[5]
Utmerkelser		21 oppføringer Storkorsridder av Order of the Bath Storkorsridder av Royal Victorian Order Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Mikael den tapres orden Den britiske Johanniterorden 1914–15 Star British War Medal Médaille Interalliée 1914-1918 Kong Georg Vs jubileumsmedalje Croix de Guerre Den hvite ørns orden Frelserens orden Army Distinguished Service Medal Italias militærorden Romanias kroneorden Gjenfødelsesordenen Storoffiser av Leopoldsordenen (1917)[9] Den oppadstigende sols orden Storoffiser av Æreslegionen (1915)[10] Grand Cordon of the Order of the Paulownia Flowers (1922)[11] Livingstonemedaljen
Edmund Allenby på Commons

Edmund Henry Hynman Allenby, 1st Viscount Allenby (født 23. april 1861 i Brackenhurst Hall i Nottinghamshire, død 14. mai 1936) var en britisk soldat og feltmarskalk.

Han kjempet i den andre boerkrigen og i den første verdenskrig hvor han fremfor alt ble kjent som øverstkommanderende for det britiske imperiets egyptiske ekspedisjonsstyrke (EEF), som kjempet seg helt opp til nord for Aleppo. Han fortsatte å tjenestegjøre i regionen som høykommissær for Egypt og Sudan fra 1919 og fram til 1925.

Allenby hadde ikke noe særlig ønske om å bli soldat. Han forsøkte på å gå inn i embedsverket i Britisk India, men strøk til opptakseksamenen til det to ganger. Dermed ble det den militære løpebane. Han ble utdannet ved Haileybury and Imperial Service College og Royal Military College i Sandhurst. I 1882, etter å ha gått på Royal Military Academy, ble han sendt til det sjette dragonregiment.

Allenby så aktiv tjeneste under ekspedisjon til Bechuanaland i 1884 og senere (1888) også i Zululand. Han vendte tilbake til England med sin enhet i 1890 og avsluttete sin offisersutdannelse 1896-97.

Han ble forfremmet til major i 1897 og ble med i den tredje kavaleribrigade (1898) og tjenestegjorde i Irland. Han vendte tilbake til Sør-Afrika i 1899 for å kjempe i den annen boerkrig. Da krigen var slutt var han oberst og returnerte til England i 1902 for å ta kommandoen over 5th Royal Irish Lancers frem til 1905 og så den fjerde kavaleribrigade til 1910. Hans store erfaringer fra kavaleriet gjorde att han ble utnevnt til «Inspector of Cavalry».

Under første verdenskrig tjenestegjorde Allenby først på vestfronten. Ved krigsutbruddet fikk han kommando over en kavaleridivisjon og utmerket seg da hans enhet dekket retretten etter slaget ved Mons. Han ble belønnet med befalet over den britiske ekspedisjonsstyrkens kavalerikorps. I 1915 førte han kommando over det femte korps under det andre slaget ved Ypres og tok i oktober kommando over den britiske tredje armé. Ved slaget om Arras mislyktes imidlertid hans styrker med å utnytte et gjennombrudd. Derfor ble han erstattet med Julian Byng den niende juni.

Den 27. juni 1917 ble Allenby sendt til Egypt for å avløse Archibald Murray som øverstkommanderende for det egyptiske ekspedisjonskorps (EEF). En av Allenbys første beslutninger var å støtte T. E. Lawrence og hans arabere med 200.000 pund i måneden. Etter å ha omorganisert sine styrker vant han det tredje slaget om Gaza (31. oktober - 7. november 1917), takket være et innledende overraskelsesangrep ved Beersheba. Hans styrker rykket deretter frem mot Jerusalem, knuste tyrkerne ved slaget om Junction Station (13.-15. november) og inntok Jerusalem den 11. desember 1917.

Til tross for at Allenby var kavalerist steg han av hesten sammen med sine offiserer og gikk inn i byen til fots gjennom Jaffaporten, på grunn av sin respekt for Jerusalems status som hellig stad for både kristendom, jødedom og islam.

Den tyske offensiven på vestfronten (Kaiserschlacht) gjorde at Allenby ikke kunne motta forsterkninger og etter at hans styrker ikke klarte å innta Amman i mars og april 1918 beordret han at offensiven skulle avsluttes. Nye styrker fra Australia, New Zealand, India og Sør-Afrika muliggjorde imidlertid at offensiven kunne gjenopptas i august 1918. Etter en rekke troppebevegelser for å forvirre tyrkerne ble til slutt deres front brutt i slaget ved Megiddo (19.-21. september 1918). Det britiske kavaleriet omringet så de tyrkiske styrkene. Deretter avanserte EEF svært raskt. Etter å ha okkupert Jordandalen i løpet av sommeren 1918 dro han videre for å erobre det nordlige Palestina og beseire osmanske Yildirims kampgruppes åttende armé i slaget ved Megiddo, tvang fjerde og sjuende armé til å trekke seg tilbake mot Damaskus. Deretter dro han videre mot Damaskus og erobret byen før han avanserte inn i det nordlige Syria. I løpet av denne kampanjen bidro Lawrences krigføring sammen med Faisals arabiske styrker fra Hejaz som den virkelige spydspiss i erobringene videre inn i osmansk område. De tok Damaskus den 1. oktober og Homs femten dager etter. Til slutt inntok de Aleppo den 25., fem dager før Tyrkias kapitulasjon.

Allenby ble feltmarskalk i 1919 och den 6. august samme år viscount Allenby (av Megiddo og Felixstowe). Han forble i Midtøsten i som høykommissær for Egypt og Sudan til år 1925 og han var en av de viktigste personer for dannelsen av et selvstendig Egypt. Han trakk seg tilbake i 1925.

Allenby ble utnevnt til storkorsridder av tre britiske ordener: Order of the Bath, Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og Royal Victorian Order. Han ble også tildelt storbånd av den japanske Den oppadstigende sols orden.

I 1897 giftet Allenby seg med Adelaide Chapman, datter av en landeier i Wiltshire.^[12]

Allenby døde i 1936 i London. Han ble kremert, hans urne ble bisatt i Westminster Abbey ved siden av lord Plumers.

• Gardner, Brian (1965): Allenby. London: Cassell. OCLC 2287641.
• Farrar-Hockley, general Sir Anthony (1975): Goughie. London: Granada. ISBN -0246640596.
• Heathcote, Tony (1999): The British Field Marshals 1736–1997. Barnsley (UK): Pen & Sword. ISBN 0-85052-696-5.
• Hughes, Matthew (1999): Allenby and British Strategy in the Middle East 1917–1919. Routledge. ISBN 978-0714644738.
• James, Lawrence (1993): Imperial Warrior. The Life and Times of Field Marshal Viscount Allenby 1861–1936. London: Weidenfeld & Nicolson. ISBN 978-0297811527.
• Reid, Walter (2006): Architect of Victory: Douglas Haig. Birlinn, Edinburgh. ISBN 1-84158-517-3.
• Woodward, David R. (1998): Field Marshal Sir William Robertson. Westport Connecticut & London: Praeger. ISBN 0-275-95422-6.

• (en) Edmund Allenby, 1st Viscount Allenby – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Edmund Allenby hos Hansards parlamentsdebatter
• (en) Edmund Allenby hos The Peerage
• (en) Edmund Henry Hynman Allenby, 1st Viscount Allenby (1861–1936), Field Marshal: Sitter in 29 portraits (National Portrait Gallery)
• (en) Lord Allenby – High Commissioner of Egypt. New York Times, 5. mars 1922