Genuttrykk

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Genuttrykk refererer til prosessen hvor informasjonen i et gens DNA-sekvens overføres til cellens strukturer og funksjoner. Genuttrykk har normalt proteiner som sluttprodukt, men det eksisterer også ikke-kodende gener hvor sluttproduktet er selve RNA-molekylene (tRNA, rRNA). Genuttrykksprosessen involverer derfor transkripsjon fra DNA til RNA og, for kodende gener, translasjon av RNA til protein.

Flere av stegene i genuttrykksprosessen kan moduleres, inklusive transkripsjons- og translasjonsstegene, samt endringer av proteiner etter translasjon. Genregulering gir cellen kontroll over struktur og funksjon og er basisen for celledifferensiering, morfogenese og organismens tilpasning til omgivelsene. Genregulering kan også fungere som substrat for evolusjonære endringer siden kontrollen over timing, lokalitet og størrelse av genuttrykket kan ha en dyptgripende effekt på funksjonene til organismens gener.

Uttrykket til mange gener reguleres også etter at transkripsjonen til protein er gjennomført, og en økning i konsentrasjonen av mRNA er derfor ikke ensbetydende med økt genuttrykk. Like fullt måles ofte mRNA-konsentrasjonene. Dette gjøres som regel ved hjelp av Northern blotting, qPCR (quantitative real-time polymerase chain reaction) eller DNA mikromatriser. Dersom man kun er interessert i noen få bestemte gener kan man bruke Northern blot eller qPCR, mens mikromatrisene viser genuttrykket for alle genene til en organisme på en gang. De to siste teknologiene sies å kunne gi absolutte tall for mengde mRNA, selv om de ikke vil kunne gi et eksakt tall for antall kopier av de forskjellige molekylene i cellen.

• Genuttrykksprofilering