Georg Joseph Vogler
| Georg Joseph Vogler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. juni 1749[1][2][3][4] Würzburg[5] | ||
| Død | 6. mai 1814[1][2][3][4] (64 år) Darmstadt[6][5] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, musikkteoretiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Orgel | ||
Georg Joseph Vogler (1749–1814) var en tysk komponist, organist, kapellmester, prest, musikkpedagog og musikkteoretiker.
Liv og karriere
[rediger | rediger kilde]Vogler studerte rettslære og teologi i Bamberg. 22 år gammel ble han kapellan ved kurfyrsten av Mannheims hoff. Fyrsten hjalp ham til et musikkstudium i Italia, der Vogler studerte hos Francesco Antonio Vallotti og andre.
I 1775 ble Vogler presteviet i Roma og opptatt i Pontificia Accademia degli Arcadi. Videre ble han slått til ridder av Den gylne spores orden og utnevnt til pavelig protonotarius og kammerherre.[7]
Etter oppholdet i Roma vendte Vogler tilbake til Mannheim. Her bearbeidet han blant annet Händels Messiah og oppførte verket i 1777/1778.
I årene etter oppholdt Vogler seg i Paris, der han var ansvarlig for operaoppføringer. I 1784 kom han tilbake til Mannheim som kapellmester selv om kurfyrst Karl Theodor i mellomtiden var flyttet til München. I 1786 ble Vogler hovkapellmästare og hoffkomponist ved kong Gustav IIIs hoff i Stockholm. En av oppgavene var å gi tronfølgeren musikkundervisning, med enkelte avbrudd gjorde han dette fram til 1799. Arbeidskontrakten gav Vogler ferie halve året, og i feriene foretok han omfattende reiser i Europa. Senere oppholdt han seg to år i Praha og fire år i Wien. Først i 1807 tok han fast ansettelse igjen, denne gang som hoffkapellmester i Darmstadt.
Verk og betydning
[rediger | rediger kilde]
Vogler var en produktiv komponist som skrev symfonier, operaer, syngespill, balletter, messer, salmer, rekvier, te Deumer, kantater, motetter, orgelverk og scenemusikk, blant annet til Shakespeares Hamlet. Orgelverkene er mest tallrike, med omtrent 150 preludier.
Voglers musikkteoretiske betydning skyldes hovedsakelig at han anvendte sifre til å beskrive de ulike harmonitrinnene. I 1778 publiserte han systemet som Voglersche Tonkreis. Han arbeidet for en forenkling av orgelkonstruksjonen ved at han ved hjelp av sitt «Simplifikationssystem» ledet utviklingen vekk fra barokkorglets oppbygging i «verk». Med egne midler sørget Vogler for ombyggingen av mer enn tretti orgler over hele Europa. Han brukte størstedelen av formuen sin på dette og fikk tilslutt økonomiske problemer da kostnadene for utvikling av et nytt bærbart orgel som han kalte «Orchestrion» løp løpsk.
Som musikkpedagog utmerket han seg ved å opprette flere musikkskoler. De mest kjente elevene hans er Franz Danzi, Bernhard Anselm Weber, Carl Maria von Weber, Giacomo Meyerbeer og Johann Gänsbacher. Vogler var en representant for Mannheimerskolen og formulerte retningens stilistikk i tidsskriftet Betrachtungen der Mannheimer Tonschule (Mannheim 1778–1781).
Voglers ulike prosjekter var på ingen måte uomstridte. Etter en polemisk anmeldelse av hans Kurpfälzische Tonschule, raste det en flere år lang personforfølgelse, hovedsakelig framført av nordtyske musikkteoretikere – spesielt Johann Nikolaus Forkel. I et brev fra 1777 karakteriserte Wolfgang Amadeus Mozart Vogler som en person som «innbiller seg mye, men kan lite», og også dette bidro til et stort sett negativt bilde av Vogler.
Verk i utvalg
[rediger | rediger kilde]Komposisjoner
[rediger | rediger kilde]- 6 Klaviertrios op. 1
- 6 leichte Violinsonaten op. 3
- 6 Klavierkonzerte op. 5
- 6 Sonaten für Klavier und Violine, Cello ad libitum op.6
- 12 Divertissements für Klavier op. 7
- 4 Streichquartette (in f, As, F, Es)
- 6 Quartette für Flöte, Violine, Bratsche und Cello in (B, Es, F, D, A, C)
- Concerto Corno di caccia in F (1800)
- 4 Requiem in c, d, Es, e (ca 1770)
- Requiem med «Libera me» i g-moll (1776)
- Sørgemusikk for Louis XVI. for orkester (1793)
- Castore e Polluce
- Ballettmusikk til en komisk ballett
- Scenemusikk til Shakespeares Hamlet
Skrifter i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Tonwissenschaft und Tonsetzkunst; Mannheim, 1776
- Stimmbildungskunst; Mannheim, 1776
- Kurpfälzische Tonschule; Mannheim, 1778
- Gründe der Kurpfälzischen Tonschule in Beispielen; Mannheim, 1778
- Organist-Schola; Stockholm, 1798 (Digitalisert)
- Systhême de simplification pour les orgues par l’abbé Vogler; 1798
- Clavér-Schola; Stockholm 1798
- Handbuch zur Harmonielehre und für den Generalbass; Praha, 1802
- Die Scala oder personifizierte Stimmbildungs- und Singkunst, Text und Zergliederung; 1810
- System für den Fugenbau; Offenbach, 1817
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Vogler, Georg Joseph (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id vogler-georg-joseph, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Фоглер Георг Йозеф, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Chisholm, Hugh, red. (1911). «Vogler, Georg Joseph». Encyclopædia Britannica (11th utg.). Cambridge University Press.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (de) Robert Eitner: «Vogler, Georg Joseph». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 40, Duncker & Humblot, Leipzig 1896, s. 169–177.
- Karl August Rosenthal: «Georg Joseph Vogler», treccani.it.
- «Abt Georg Joseph Vogler», zeno.org (Brockhaus Conversations-Lexikon bind. 6. Amsterdam 1809, s. 346-347)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Robert Browning, Abt Vogler. Gedicht, 1864 (E-Text)
- Thomas Betzwieser, Silke Leopold (red.), Abbé Vogler – ein Mannheimer im europäischen Kontext. Internationales Colloquium Heidelberg 1999. (= Quellen und Studien zur Geschichte der Mannheimer Hofkapelle; Bd. 7). Lang, Frankfurt am Main u. a. 2003, ISBN 3-631-50095-5
- Rüdiger Thomsen-Fürst, Art. «Vogler, Georg Joseph», i Die Musik in Geschichte und Gegenwart. Andre omarbeidede utgave, red. av Ludwig Finscher, Personenteil Bd. 17, Kassel u.a. 2007, sp. 176–183, ISBN 978-3-7618-1137-5
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Georg Joseph Vogler i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Georg Joseph Vogler i Deutsche Digitale Bibliothek
- Operaverk og manuskripter av Georg Joseph Vogler i DFG-Opernprojekt
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Georg Joseph Vogler i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Georg Joseph Vogler i International Music Score Library Project