Georg Mohr
| Georg Mohr | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jørgen Mohrendal 1. apr. 1640[1][2][3][4]  København (Danmark-Norge)[5] | ||
| Død | 26. jan. 1697[1][2][3][4] (56 år) Sławnikowice (Kurfyrstedømmet Sachsen)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker | ||
| Barn | Peter Georg Mohrenthal[6][5] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Fagfelt | Matematikk | ||
| Kjent for | Mohr–Mascheroni theorem | ||
Jørgen Mohr (latiniseret som Georg(ius) Mohr, født 1640 i København, død 1697 i Kieslingswalde i Tyskland) var en dansk matematiker. Han har fått æren av å være den første som viste at Euklids geometriske konstruksjoner kan utføres med passer alene, uten bruk av linjal. Etternavnet opptrer også på formen Morenthal, etter faren David Morenthal.
Georg lærte matematikk av foreldrene, men det er ikke kjent om han studerte ved universitetet i København. I 1662 reiste han til Nederland for å studere ved universitetet i Leiden under Huygens og Spinoza. Han foretok også studiereiser til Frankrike og England. Mohr var lite kjent som matematiker i samtiden, selv om han korresponderte med en rekke matematikere. Leibniz mottok et arbeid fra Mohr om rotutdragning.
I 1672 deltok han i krigen mellom Nederland og Frankrike og satt en periode som krigsfange på fransk side. Han var hjemme igjen i Danmark omkring 1681 og ble der tilbudt en stilling av kong Christian V innenfor skipsbygging. Han avslo imidlertid denne og reiste tilbake til Nederland i 1687. Samme år giftet han seg, og han fikk en sønn født omkring 1692.
Sammen med familien reiste Mohr i 1695 til Kieslingswalde i Tyskland for å arbeide for matematikeren Tschirnhaus, som han hadde møtt ved flere anledninger tidligere, både i Nederland, Frankrike og England.
Hovedverket til Mohr erEuclides Danicus som ble utgitt i Amsterdam i 1672. I denne viser Mohn at samtlige geometriske konstruksjoner i de seks første bindene av Elementer av Euklid kan utføres med passer alene, uten bruk av linjal. Boka ble total neglisjert i over 250 år, og æren for å vise at linjalen er et overflødig hjelpemiddel gikk i mellomtiden til italieneren Lorenzo Mascheroni, som på uavhengig grunnlag beviste setningen i 1797. Etter gjenoppdagelsen av “Euclides Danicus” bruker en gjerne betegnelsen “Mohr-Mascheronis” setning .
Det var den danske studenten Viktor Beck som i 1927 gjenoppdaget en hollandsk versjon av Euclides Danicus i et antikvariat i København. Han var ikke selv i stand til å lese boka, men brakte den til professor Johannes Hjelmslev, som forstod viktigheten av innholdet. I ettertid har en kunnet fastslå at eksemplar av boka også finnes i Det Kongelige Bibliotek i København, uten at innholdet har vært kjent.
En annen bok av Mohr som er kjent i dag er "Compendium Euclides Curiosi", som omhandler geometriske konstruksjoner der passeren er forutsatt å ha en fast åpning. En nederlandsk utgave er trykt i 1673, en engelsk utgave i 1677.
Mohr har gitt navn til Georg Mohr-konkurransen, en årlig matematikk-konkurranse for gymnaselever i Danmark.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Georg_Mohr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 120234340[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Georg_Mohr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ arxiv.org[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Carl B. Boyer: "A history of mathematics", Princeton University Press, Princeton 1985, ISBN 0-691-02391-3
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]