George Dufek
George Dufek | |||
---|---|---|---|
Født | 10. feb. 1903[1][2] Rockford, Illinois | ||
Død | 10. februar 1977 (74 år) Bethesda, Maryland | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, offiser, flyger | ||
Utdannet ved | United States Naval Academy | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Navy Distinguished Service Medal Legion of Merit med to gullstjerner World War II Victory Medal Korean Service Medal Croix de guerre Æreslegionen Korean Presidential Citation | ||
Troskap | USA | ||
Våpenart | United States Navy | ||
Tjenestetid | 1921–1959 | ||
Militær grad | Kontreadmiral | ||
Kommandoer | USS «Bogue» USS «Antietam» | ||
Deltok i | Andre verdenskrig Koreakrigen | ||
IMDb | IMDb | ||
George John Dufek (født 10. februar 1903 i Rockford, Illinois, død 10. februar 1977 i Bethesda, Maryland[3]) var en marineoffiser, flyger og polarutforsker fra USA. Han tjenestegjorde i andre verdenskrig og Koreakrigen og tilbragte mye av sin karriere i Antarktis – først med Richard E. Byrd i 1940-årene og senere som leder av amerikanske operasjoner i Antarktis.
Militær karriere
[rediger | rediger kilde]Dufek begynte på U.S. Naval Academy i Annapolis, Maryland i 1921. Etter uteksaminering i 1925 startet han sin karriere om bord i slagskipet USS «Maryland». I 1932–33 gjennomførte han flygertrening ved Naval Air Station Pensacola i Florida og tjenestegjorde deretter som navigatør og nestkommanderende på tre forskjellige marinefartøyer.
Under andre verdenskrig ledet Dufek en flygetrenings-skvadron, tjenestegjorde som senior marineflyger i Algerie under invasjonen i Nord-Afrika og deltok under planleggingen av invasjonene på Sicilia og ved Salerno. Etter forfremmelse til kaptein deltok han i planleggingen av invasjonen i Sør-Frankrike. I september 1944 overtok han kommandoen av eskortehangarskipet USS «Bogue» som senket den siste tyske ubåten som gikk tapt i andre verdenskrig.
Under Koreakrigen plasserte marinen Dufek som sjef på hangarskipet USS «Antietam», deretter på Kwajalein i Stillehavet og endelig ved Naval Air Station Whidbey Island i Oak Harbor i Washington.
Antarktisutforsking
[rediger | rediger kilde]Med Richard E. Byrd
[rediger | rediger kilde]Våren 1939 søkte Dufek, på dette tidspunkt med løytnants grad, om deltakelse på kontreadmiral Richard E. Byrds tredje ekspedisjon til Antarktis, noe han fikk innvilget. Han tjenestegjorde som navigatør på USS «Bear», ekspedisjonens flaggskip.
Operasjon Highjump
[rediger | rediger kilde]Etter et kort opphold i Japan etter krigen, ble Dufek utpekt til å lede et oppdrag for United States Coast Guard med å etablere værstasjoner i polarregionene. Mens han var i Antarktis deltok han i Operasjon Highjump, en marineekspedisjon under ledelse av admiral Byrd. Han gjennomførte den første flygningen Thurston Island og berget senere seks overlevende fra en annen flygning over det samme området. Han vendte tilbake til Washington D.C. for en kort periode, men i 1947 var han tilbake i Antarktis – denne gangen som leder av en ekspedisjon som ble sendt for å forsyne værstasjonene og etablere nye stasjoner nær Sørpolen.
Operasjon Deep Freeze
[rediger | rediger kilde]I 1954 ble Dufek med i en gruppe som skulle planlegge marinens Operasjon Deep Freeze, en vitenskapelig forskningsekspedisjon til Antarktis. Da planleggingen var ferdig ble Dufek utpekt til leder for Task Force 43 som, med mer enn 80 offiserer og 1000 soldater, tre isbrytere og tre lasteskip, var ansvarlig for logistikkstøtte til ekspedisjonen.
Task Force 43 etablerte også baser på Rossøya og Rossbarrieren (Little America), og 31. oktober 1956[4] ble admiral Dufek og en besetning på seks[5] de første amerikanerne som nådde Sørpolen, og de første som nådde polen luftveien. Den 28. november 1957 var Dufek tilstede sammen med en delegasjon fra den amerikanske kongressen under et kommandørbytte ved McMurdo-sundet.[6] Etter admiral Byrds død ble Dufek utnevnt til hans etterfølger som leder for USAs programmer i Antarktis.
Han døde på sin 74-årsdag i 1977.
Utmerkelser og anerkjennelser
[rediger | rediger kilde]Blant de tallrike utmerkelsene og prisene han mottok var Legion of Merit med to gulstjerne, World War II Victory Medal, Korean Service Medal og Croix de guerre. Han var ridder av Æreslegionen, og i august 1957 mottok han Navy Distinguished Service Medal. Som anerkjennelse for hans mange timer med kartleggingsflygninger over det antarktiske kontinentet under Byrds tredje ekspedisjon mottok Dufek United States Antarctic Expedition Medal.
Dufek Coast, Dufek Head, Dufek Massif og Dufekfjellet i Antarktis er oppkalt etter ham.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Bøker av George John Dufek:
- 1957: Operation Deepfreeze. New York: Harcourt, Brace. ISBN 1-112-16344-1.
- 1959: Through the Frozen Frontier: The Exploration of Antarctica. Harcourt, Brace. ISBN 1-112-98569-7.
- 1969: Rear Admiral Richard Evelyn Byrd: A Biography. Harcourt, Brace and the Virginia Institute of Marine Science, The College of William & Mary. ASIN [1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, oppført som George John Dufek, BNF-ID 10628841b[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som George J. Dufek, SNAC Ark-ID w63r51xr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Se profil på Internet Movie Database
- ^ U.S. Centennial of Flight Commission. «Aviation History Facts». Arkivert fra originalen 4. oktober 2012. «October 31 in 1956: The US Navy R4D-5 Skytrain Que Sera Sera, commanded by Rear Admiral George Dufek, becomes the first airplane to make a landing at the South Pole.» «Arkivert kopi». Archived from the original on 4. oktober 2012. Besøkt 15. juni 2012. (Referanse: Aviation Year by Year, Bill Gunston, red. London: Amber Books Limited, 2001. Dorling Kindersley editions: ISBN 0-7513-3367-0, ISBN 0-7894-7986-9.)
- ^ Bill Spindler. «Que Sera Sera». www.southpolestation.com. Omfatter fotografier av besetning og fly.
- ^ «US Antarctic Base Has Busy Day». Google News Archive. Spartanburg Herald-Journal. 29. november 1957. Besøkt 7. juli 2010.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) George Dufek på Internet Movie Database
- George Dufek Papers ved Syracuse University Library Special Collections Research Center