Gertrud Günther
| Gertrud Günther | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. okt. 1911 Oslo | ||
| Død | 28. des. 1992 (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening Sex og Politikk | ||
Gertrud Günther (1911–1992) var en norsk lege og kvinnesaksforkjemper. Hun var engasjert i Norsk Kvinnesaksforening og ledet i flere år Drammen Kvinnesaksforening. Hun er særlig kjent som initiativtaker til og medstifter av Sex og Politikk.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Hun ble født i Kristiania, der faren var tysk luthersk prest i den tyske menigheten, mens moren hadde tysk jødisk bakgrunn. Hun vokste opp i et hjem der «kristendom, humanisme og kunst» stod i sentrum, og begge foreldrene var engasjert mot den fremvoksende nazismen i hjemlandet.[1][2] Hun studerte først medisin i Tyskland, og interesserte seg også for psykoanalyse og filosofi. Det ble etterhvert umulig for henne å fortsette studiene i Tyskland, og hun dro tilbake til Norge. I Norge ble studiene igjen avbrutt av krigen, og hun ble i stedet utdannet sykepleier ved Norges Røde Kors' sykepleierskole i Tønsberg i 1943. Hun ble først cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1950.[1][2][3]
Ved siden av sitt arbeid som en av få kvinnelige leger i drammensregionen var hun sterkt engasjert i kvinnesaken. Hun var leder i Drammen Kvinnesaksforening fra 1969 til 1975, etter å ha vært nestleder i Dagny Sveaas' ledertid.[4] Hun ble senere æresmedlem i foreningen. På Norsk Kvinnesaksforenings landsmøte i 1966 tok hun initiativ til etableringen av Norsk forening for familieplanlegging, nå Sex og Politikk, som NKF etablerte i samarbeid med Den norske lægeforening som norsk avdeling i International Planned Parenthood Federation i 1969.[1][5] Gunhild Ramm Reistad skrev: «Som lege opplevde hun at prevensjonskunnskap var selve krumtappen i kvinnesaksarbeidet. [...] Gertrud Günther var opptatt av psykologi, filosofi og religion. Hun forente kristendom og humanetikk. I begge tilfeller er nestekjærligheten og den enkeltes plikt til å motarbeide sine negative tilbøyeligheter hovedsaken. Hun var sterkt imot nasjonalisme.»[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Gertrud Günther runder 80». Drammens Tidende og Buskeruds Blad. 23. oktober 1991. s. 34.
- ^ a b Drammens Tidende og Buskeruds blad. 8. januar 1992.
- ^ Norges leger. Den Norske lægeforening. 1986. ISBN 8270540382.
- ^ Reistad, Gunhild Ramm (1996). Det startet på Bragernes torg for 100 år siden.
- ^ Hvem er hun?. Cappelen. 1989. ISBN 8202116759.
- ^ «Gertrud Günther (nekrolog)». Aftenposten. 14. januar 1992. s. 10.