Gina Krog

Gina Krog
Gina Krog malt av Asta Nørregaard. Maleriet eies av Norsk Kvinnesaksforening.
Født		20. juni 1847[1][2][3] Flakstadøya[4]
Død		14. apr. 1916[1][2][3] (68 år) Oslo[4]
Beskjeftigelse		Politiker, kvinnesaksforkjemper, magazine editor
Søsken		Fredrik Arentz Krog
Parti		Venstre
Nasjonalitet		Norge[4]
Gravlagt		Vår Frelsers gravlund (1917–)[5]
Medlem av		Norsk Kvinnesaksforening
Gina Krog på Commons

Jørgine Anna «Gina» Sverdrup Krog (1847–1916) var en norsk kvinnesaks­forkjemper, venstrepolitiker og redaktør. Hun var den dominerende skikkelsen i den borgerlig-liberale kvinnesaks­bevegelsen i sin levetid og en leder­skikkelse i kampen for kvinners stemmerett. Hun har blitt kalt «høvdingen i norsk kvinnebevegelse» i sin samtid.

Krog grunnla Norsk Kvinnesaksforening (NKF) i 1884, etter forbilde av forløperne til League of Women Voters i USA. Hun var siden også blant grunnleggerne av fire andre organisasjoner som alle sprang ut av NKF: Kvindestemmeretsforeningen (1885), Norske Kvinners Sanitetsforening (1897), Landskvindestemmeretsforeningen (1898) og en paraplyorganisasjon for kvinnebevegelsen, Norske Kvinners Nasjonalråd (1904), der hun ble første Formand.^[6] Krog var redaktør for tidsskriftet Nylænde i perioden 1887–1916; tidsskriftet ble først utgitt av Norsk Kvinnesaksforening og fra 1893 av Krog personlig; det ble et av Norges mest innflytelsesrike politiske og kulturelle tidsskrifter, og det sentrale organet for den borgerlige kvinnesaks- og stemmerettsbevegelsen. Krog var et tidlig medlem av Venstre, der hun var varamedlem av landsstyret fra 1909.

Krog stod for en konsekvent og prinsippfast likestillingslinje forankret i et liberalt samfunnssyn, der det avgjørende var at alle uansett kjønn skulle ha lik adgang til alle samfunnets arenaer. Hun var sterk tilhenger av en saksfokusert, reformistisk arbeidsform gjennom systematisk arbeid for lovendringer for å oppnå politisk og juridisk likestilling av kjønnene. Dette omfattet særlig publisistisk virksomhet og kontakt med ledende politikere. Hun var inspirert av den britiske liberale suffragisten Millicent Fawcett og ikke minst av den liberale kvinnesaksbevegelsen i USA, og tok i NKF til orde for å bruke «den amerikanske plattform» for å kjempe for like rettigheter. I 1894 innførte hun solsikken og fargene gull–hvitt som symboler for kvinnesaksbevegelsen i Norge, etter forbilde av den amerikanske liberale kvinnesaksbevegelsen. Hun regisserte sitt eget ettermæle som den dominerende skikkelsen i kvinnesaksbevegelsen og som en kjølig, dannet kvinnesaksforkjemper som viet seg til saken. Krog hadde et nært forhold til broren Fredrik Arentz Krog, som hun bodde sammen med store deler av livet og som støttet henne materielt, økonomisk og personlig.

Jørgine Anna Sverdrup Krog, kalt Gina, var yngste datter av sogneprest i Flakstad Jørgen Sverdrup Krog (1805–1847) og Ingeborg Anna Dass Brinchmann (1813–1872). Hennes eldre søsken var broren Fredrik Arentz Krog og søsteren Valentine Fredrikke Amanda Krog som døde som 14-åring i 1856.

Faren døde før Ginas fødsel, og hun flyttet deretter med moren og søskenene til farens hjemsted Karmøy, og i 1855 videre til Christiania. I folketellingen i 1865 bodde Gina, Fredrik og moren i en fornem bygård som da hadde adressen Christian Augusts Gade 17–19, der hvor Domus Juridica står i dag, og moren livnærte seg av å leie ut rom, bl.a. til studenter. I naboleiligheten bodde den tidlige kvinnesakspionéren Henriette Wegner som i 1850 grunnla Norges eldste kvinneorganisasjon sammen med Hedvig Maribo, og hennes datter og Ginas venninne, den senere kjente skolekvinnen Henriette Wegner.^[7]

Krog var elev ved Fru Autenrieths Pikeskole før hun utdannet seg videre gjennom privatstudier og tok på seg ulik undervisning. Kvinner hadde da fortsatt ikke rett til å ta høyere skoleeksamener eller studere ved universitetet, og det var da Gina Krog var ung vanlig at kvinnelige lærere utdannet seg gjennom privatstudier.

I folketellingen for 1885 bodde de ugifte søskenene Fredrik og Gina Krog sammen i Fastingsgade 8 med en husholderske og en tjenestepike.^[8] Fredrik giftet seg i 1887 med Ginas venninne Cecilie Thoresen, som hadde gjort seg bemerket som Norges første kvinnelige student. Etter giftermålet flyttet søsknene hver for seg. Etter at Fredrik ble enkemann i 1911 flyttet Gina inn hos broren igjen, og bodde der til sin død.

Krogs politiske grunnsyn og strategier ble formet av kontakten med ledere i den britiske og amerikanske reformorienterte borgerlig-liberale kvinnesaksbevegelsen. Det var de britiske og amerikanske suffragistene, ikke de mer radikale suffragettene, som ble Krogs inspiratorer. I 1880 gav hun opp lærergjerningen og gikk inn i det hun senere kalte «min kamptid». Under et opphold for å studere kampen for kvinners stemmerett i Storbritannia i 1880 ble hun kjent med Millicent Fawcett. Krog ble også sterkt inspirert av de amerikanske liberale kvinnesaksforkjemperne Susan B. Anthony og Elizabeth Cady Stanton, og de organisasjonene de ledet, som etterhvert ble til National American Woman Suffrage Association (nå League of Women Voters). Under oppholdet i Storbritannia begynte hun å sende artikler til norske aviser om kvinnesak, først under pseudonym og senere under navnet «G –g».

I 1883 ble Krog medlem av Diskusjonsforeningen Skuld, som ble stiftet 2. november 1883 med den senere svigerinnen Cecilie Thoresen som president. Skuld ble en forløper til Norsk Kvindesagsforening. Tredve år senere skrev hun om denne tiden i Norske Kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914.^[9]

Krog ble etterhvert en nasjonal lederskikkelse i kvinnesaksbevegelsen og var den sentrale drivkraften bak etableringen av Norsk Kvinnesaksforening i 1884. Krog tok da til orde for å bruke «den amerikanske plattform» for å kjempe for like rettigheter.^[10] Hun fikk flest stemmer ved valget til det første styret, men takket nei til ledervervet. Hun var styremedlem til 1887, da hun ble redaktør for NKFs tidsskrift Nylænde. Hun deltok også i etableringen av Kvindestemmeretsforeningen (1885, formann), Landskvindestemmeretsforeningen (1898) og Norske Kvinders Nasjonalråd (1904, formann frem til 1916). Hun var også regjeringens representant i Den Internasjonale Stemmerettsallianse. Som initiativtaker for Kvindestemmeretsforeingen stod hun, sammen med radikale Venstre-menn, bak det første forslaget om kvinnelig stemmerett som ble lagt frem for Stortinget. Dette skjedde i 1890 (ti år før menn fikk allmenn stemmerett i stortingsvalg).^[11]

Krog var redaktør for NKFs tidsskrift Nylænde i perioden 1887–1916, og styrte bladet alene. I forbindelse med at hun ble redaktør gikk hun ut av NKFs styre i 1887. Mellom 1893 og 1916 var hun også tidsskriftets utgiver, men etter hennes død overførte hennes bror og arving Fredrik Arentz Krog eierskapet til NKF og bad foreningen fortsette utgivelsen.

Hun skrev også et kapittel om «kvinden i selvstændigt erhverv» i boken Forældre og Børn fra 1902. Gina Krog var også interessert i fjellklatring og var blant annet med Wilhelm Keilhau og venner på turer i Jotunheimen.

Gina Krog stod for en konsekvent og prinsippfast likestillingslinje forankret i et liberalt samfunnssyn, der det avgjørende var at kvinner og menn skulle ha lik adgang til alle samfunnets arenaer, på universitetet, i yrkeslivet og i politikken. I diskusjonen om kvinner burde ha en egen «kvindernes bygning» uttalte hun på kvinnesaksmøtet i 1903 at

tanken om en kvindernes bygning [har] aldrig tiltalt mig det mindste. Hvorfor skal vi have en speciel kvindernes bygning? I næsten alle samfundets bygninger har vi jo faaet indpas, i universitetet giver vi ikke bare gjæsteroller. I kommunen er vi kommen ind. Naar vi nu har faaet alle disse bygninger aabnet for os, saa mener jeg, vi skal ikke have nogen særlig kvindernes bygning. Jeg synes, det er noget ringe ved dette. Mændenes bygning! Hvis man byggede en bygning for mænd! Det er ikke tiltalende. Man tænke sig bare!

Gina Krog, det nordiske kvinnesaksmøtet, 1903^[12]

Gjennom Nylænde skrev hun sin egen versjon av kvinnesaksbevegelsens historie, der stridigheter ble glattet over og der hun selv hadde hovedrollen. Hun hadde et stort selvbilde, og regisserte sitt eget ettermæle som den dannede, distanserte kvinnesaksforkjemperen som viet seg til saken, og etterlot seg bevisst få spor fra sitt personlige liv.^[13]

Krog ble utnevnt til æresmedlem av Norsk Kvinnesaksforening i 1909 i forbindelse med 25-årsjubileet, etter forslag fra sin svigerinne og daværende nestleder i NKF, Cecilie Thoresen Krog. Hun skrev i Nylænde at «jeg har jo været med at stifte og lede flere organisationer, men N.K.F. var nu den første for mig, og desuten den første kvindesaksorganisation i landet; jeg har hat med den at gjøre i de grundlæggende aar og senere altid hat den kjær og fulgt den med den største interesse. En større glæde kunde man derfor ikke gjøre mig end at knytte mig til foreningen paa denne maate».^[14]

Gina Krog var den første kvinne i Norge som ble begravet på statens bekostning. Under hennes begravelse fra Fagerborg kirke i 1916 deltok statsministeren, stortingspresidenten og høyesterettsjustitiarius. Kvinnelige studenter stod æresvakt ved kisten, og sangerinnen Bergliot Ibsen fremførte en kantate som Sofie Bonnevie hadde forfattet for anledningen.^[15]

En byste av Gina Krog ble reist på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Bysten ble utformet av billedhuggeren Ambrosia Tønnesen, og avduket 10. juli 1919. Den var bekostet ved en innsamling organisert av Norske Kvinners Nasjonalråd. Statsministeren og flere medlemmer av regjeringen var tilstede da bysten ble avduket.^[16]

Gina Krogs vei på Lambertseter i Oslo og Gina Krogs veg på Tyholt i Trondheim, og Gina Krog-prisen som deles ut av Norsk Kvinnesaksforening, er oppkalt etter henne. I 2013 ble et olje- og gassfelt oppkalt etter henne;^[17] dette har blitt kritisert for å være en tvilsom ære som gjør at Googlesøk på Krogs navn domineres av saker om et gassfelt i stedet for personen Gina Krog, og for dermed å sette Gina Krog i skyggen.^[18]

• 1885: Stemmeret for kvinder^[19]
• 1894: Norske Kvinders retslige og sociale Stilling^[20]

• Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge

• Aslaug Moksnes. Gina Krog – en høvding i kvinnekampen, kronikk i Aftenposten 6. juli 1997

• (en) Gina Krog – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Gina Krog hos Virksomme ord
• Digitalt fortalt: «Gina Krog»^{[død lenke]} (digital fortelling av Hilde Hagerup) (besøkt 8. mars 2012)
• Slektsinformasjon om Gina Krog