Gjerrigknark

Original forskning: Denne artikkelen har en fremstilling av emnet som ikke tidligere har vært publisert i en troverdig kilde. Kan du hjelpe med å finne bedre kilder?

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-11}} etter påstanden. 2023-04

Gjerrigknark er et begrep om en person som, uavhengig av sin økonomiske situasjon, forsøker å unngå å bruke eller gi fra seg penger, eller ønsker å spare penger der det er mulig^[1], og betegner en overdrevet sparsommelighet. I klassisk psykologi (Sigmund Freud og psykoanalyse) forbindes egenskapen med en anal-retentiv mentalitet, som da antas å skyldes spesielle forhold i tidlig barndom (pottetrening)^{[trenger referanse]}. En motsatt personlighet beskrives som romslig, raus eller gavmild.

Stereotypen som tilsettes gjerrigknarker er gjerne: rikdom, grådighet, en selvønsket fattig livsstil for å verne om egne midler og også øke mengden av disse. Internasjonalt karakteriseres ofte skottene som gjerrige og nederlenderne som sparsommelige^[1], selv om dette ikke nødvendigvis har rot i virkeligheten.

Gjerrigknarken er blitt en klassisk litterær figur som er skildret i mange sjangre, fra romaner og skuespill til tegneserier og dikt^{[trenger referanse]}. Gjerrigknarken tjener ofte som propagandaklisje av en kapitalist, slik karikaturer fra østblokkland i den kalde krigen viste, da gjerne som finanshaier eller forretningsfolk som utnytter andre og legger til seg store rikdommer og ikke er interessert i skjebnen til fattige medborgere.