Glødelampe

En glødelampe er en lampe som sender ut lys ved at strøm sendes i gjennom en tynn leder. Lederen vil begynne å gløde på grunn av stor strømstyrke i forhold til tverrsnittet. Den elektriske kretsen er til en viss grad selvregulerende ved at motstanden i glødetråden øker når den begynner å gløde. Glødetråden er som regel laget av metallet wolfram.

Glødetråden er adskilt fra luften med en glasskuppel som er tømt for luft slik at glødetråden ikke oksiderer og raskt brenner opp. I de første glødelampene var det vakuum i glasskuplene. I dag brukes gjerne spesielle inerte gasser, ofte halogen, i lyspærer.

En rekke oppfinnere arbeidet over lang tid med glødelamper. Ideen bak et ikke-brennende filament kom fra Carl Auer von Welsbach, som utviklet ideen fra glødenettet i gasslamper. I 1854 lagde Heinrich Göbel «den første glødetrådlampen med tråd av forkullet bambusfiber. Joseph Wilson Swan var den første som laget en teknisk brukbar lampe som ble fremstilt fabrikkmessig».^[1] Amerikaneren Thomas Edison var oppfinneren som laget en praktisk anvendbar glødelampe sammen med et strømforsyningssystem, og han fikk dermed uforholdsmessig mye av æren for denne oppfinnelsen.

I Norge begynte man å produsere lyspærer i 1916, da det ble etablert en fabrikk i Drammen. Denne ble i 1919 overtatt av den tyske lyspæreprodusenten Osram. Økt etterspørsel etter lyspærer i mellomkrigstiden førte til at to nye lyspærefabrikker ble etablert i 1932. Norske Philips startet en i Brenneriveien i Oslo, mens Norsk Elektrisk Glødelampefabrikk «Noreg» ble etablert i Arendal.

Når en glødelampe lyser opp, går ca. 95% av energien ut som varme til omgivelsene. Bruk av glødelamper har fått mye kritikk på grunn av lav energieffektivitet, og flere land har bestemt seg for å forby bruken av glødelamper fra 2010 (Australia og New Zealand), og 2012 (Canada og enkelte stater i USA). EU innførte forbud mot matte glødelamper og klare glødelamper over 100 W i 2009, forbud mot glødelamper på 75 W i 2010 og forbud mot glødelamper på 60 W i 2011. EU innførte forbud mot alle glødelamper i 2012, skjerpede krav til lavenergilamper og LED-lamper i 2013, retningsbestemte halogenpærer til nettspenning ble forbudt fra 1. september 2016 og forbudet ble utvidet til å gjelde ikke-retningsbestemte halogenpærer til nettspenning fra 1. september 2018.^[2][3] Norge følger EUs regelverk.^[4]

Halogenlampe- og sparepærer som lysrør og lysdioder (LED) er alternativer til glødelampen, med lysdioden som den mest energieffektive i denne sammenheng.

I den senere tid har LED-teknologien kommet opp som en mulig arvtaker til glødepæren i fremtiden. På enkelte områder er den allerede standard. LED har den fordelen at den bruker under 20% av energien til glødepæren for samme lysmengden. I tillegg forskes det på utvikling av lyspærer som bruker såkalt feltemisjon.

Overskuddsenergi fra glødelamper er i praksis varme, noe kjølige land som Norge trenger store deler av året. Tidligere var det ikke store miljøgevinsten å bytte ut glødelamper med mer effektiv belysning, men med moderne varmepumpeteknologi, som mange bygninger etterhvert drar nytte av, er det stor gevinst å skifte til dagens energieffektive LED-pærer. En varmepumpe utnytter tilført energi mye bedre enn en tradisjonell varmeovn, som en lyspære best kan sammenlignes med. Ved å skifte til LED-pærer i utendørsbelysning, hvor overskuddsvarme overhodet ikke har noen praktisk nytte, vil gevinsten være enda større.

• Halogenlampe, halogenlampe er en glødelampe hvor kapselen er fylt med en halogengass.
• Lysdiode, lysdiode (LED) er en halvleder-diode som lyser med et inkohorent monokromatisk lys når en likerettet spenning påføres.
• Lysrør, Lysrør lyser ved å ionisere gass i lysrøret slik at den blir elektrisk ledende.
• Lampe
• Normalpæren

• (en) Incandescent light bulbs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Incandescent light bulb – galleri av bilder, video eller lyd på Commons