Glossar om skytevåpen

Denne artikkelen er en glossar om skytevåpen og ammunisjon.

• adskillelse og sammensetning: Enkel demontering av våpenet for vedlikehold, som regel uten bruk av verktøy og med hensikt å reparere eller rengjøre våpenet. Ved periodisk vedlikehold kan det være mer aktuelt med bruk av verktøy for demontering.
• ammunisjon eller ammo: Historisk krutt og artilleri, men siden utformingen av patronen har betydningen har blitt overført til montering en kombinasjon av prosjektil og drivladning i en enkelt pakke.
• ammunisjonsbelte eller båndet ammunisjon: Et tøyelig belte som holder patroner. Brukt for å føre patroner inn i et beltematet våpen.
• antenning utenfor kammeret (engelsk: out-of-battery discharge): Feilmodus hvor en patron antennes uten at den er kamret korrekt. Medfører ofte skade på våpenet, og kan medføre skade på operatøren eller personer rundt.
• avfasing (eng: fillet): Avrunding av kant eller hjørne på et objekt som ledd i en produksjonsprosess.
• avleiring: opphopning av uønsket materiale på faste overflater, for eksempel innsiden av et løp. Avleiringen kan bestå av rester fra krutt, smøremidler eller kulematerialer som bly og kobber.
• avleiringsskudd (engelsk: fouling shot): et skudd avfyrt i et rent løp med hensikt å legge igjen rester for å gi løpet mer konsekvent ytelse for de påfølgende skuddene. Kan være særlig aktuelt for presisjonsskyting med .22 LR, hvor første skudd ofte har litt annet treffpunkt enn de påfølgende.
• avtrekk (verb): Det å ta et avtrekk, utløse en avfyringsmekanisme.
• avtrekker (substantiv): Mekanisme som aktiverer avfyringssekvensen i et skytevåpen. De fleste avtrekkere utløses med pekefingeren.
• avtrekkerhake: del i avtrekkermekanismen som holder tilbake hanen, tennstempelet eller sluttstykket inntil avtrekket utløses
• avtrekkerpens: del i avtrekkermekanismen på noen skytevåpen gjør det mulig å spene avtrekkermekanismen for nytt skudd selv om avtrekkeren holdes inne
• avtrekkspenner (engelsk: double-action trigger): Dobbeltvirkende avtrekkermekanisme hvor et avtrekk både spenner drivfjæren og utløser avtrekkerhaken. (Se også den enkeltvirkende mekanismen hanespenn.)

• bajonettfeste: festepunkt for en bajonett.
• baklader (engelsk: breechloader): Mekanisme som lades fra baksiden av kammeret, i motsetning til forladere (også kalt munnladere eller munningsladevåpen).
• bakmontert magasin eller bullpup: Et skytevåpen hvor avtrekkermekanismen er montert foran magasinet og kammeret.
• ballistisk koeffisient eller BC: Et mål på et prosjektils luftmotstand under flyvning. BC-en er invers proporsjonal med deakselerasjonen, og for mest mulig effektiv ballistikk er det følgelig ønskelig med et høyt tall (som indikerer lav deakselerasjonen). Koeffisienten er en funksjon av prosjektilets masse, diameter og drag-koeffisient. Har betydning for hvor mye kulen faller på en gitt avstand og mengden avdrift på grunn av vind.
• bandolær: Et belte for bæring av ammunition og patroner, vanligvis hengende skrått over brystet. Historisk brukt av det militære for bæring av ammunisjon. Brukes i dag stort sett av sivile til bæring av haglepatroner.
• bevegelig pipe og fast sluttstykke (engelsk: blow forward): Repetermekanisme hvor pipe og sluttstykke skilles ved at friksjonen fra prosjektilet trekker selve løpet forover, mens sluttstykket blir stående igjen bak.
• blånering: En elektrokjemisk oksideringsprosess der jern eller jernlegeringer som stål får et rustbeskyttende lag av jernoksider. Navnet kommer av den svart-blålige fargen stålet får. I tillegg til ekte blånering, som er en elektrokjemisk oksideringsprosess, finnes det også noe som kalles kaldblånering.
• brytevåpen (engelsk: break-action, tysk: Kipplauf): Et skytevåpen med hengslet pipe som roterer vinkelrett på løpsaksen for at man skal komme til kammeret og kunne lade eller tømme våpenet. Andre navn er knekkvåpen eller brekkvåpen.
• brystning (engelsk: bearing surface): Kontaktflaten mellom to mekaniske objekter. Ofte brukt om området på et skuehode som direkte bærer delen som blir festet, eksempelvis en lyddemper som skrus fast på en pipe.
• buffer: En komponent som bremser hastigheten til bevegelige deler under rekyl (for eksempel et bevegelig sluttstykke).
• bunnstempel: merking på bunnen av en patronhylse. Forteller vanligvis hvem som har produsert patronen, og noen ganger også produksjonsår og hvilken kamring.
• bøylemekanisme: En type lademekanisme som vesles ved hjelp av et bøyleformet håndtak ved kolben.

• culot: del av en type haglammunisjon

• damaskuspipe: En gammel metode for produksjon av våpenpipe ved å vri metallstrimler rundt mandrel for så å smi en pipe. Se også damaskusstål.
• delta L-problem: Problem med kamring av ammunisjon grunnet lengdeforskjell på hylsen med bakgrunn i konflikt mellom standarder på grunn av at CIP bruker det metriske systemet og SAAMI bruker tommer.
• delbart våpen (engelsk: takedown gun):
• direkte gassmekanisme (engelsk: direct impingement): En type gassmekanisme for skytevåpen hvor kruttgassene fra den avfyrte patronen virker direkte på sluttstykkebæreren.
• dobbelmating: Type feilmodus eller feilfunksjon.
• doglock: En låsemekanisme som var forløper til flintlåsen, brukt i Europa på rifler og pistoler gjennom 1600-tallet og ble populære blant de britiske og nederlandske militære. Spilte en viktig rolle i tredveårskrigen og den engelske borgerkrigen.
• dobbeltløpet hagle: En hagle med to løp, vanligvis med samme kamring. Typiske konfigurasjoner er over/under eller hvor løpene ligger stablet over hverandre eller sideligger hvor de to løpene ligger ved siden av hverandre. (For dobbeltløpede våpen med både hagle- og rifleløp se kombivåpen).
• dobbeltrifle: En rifle som har to løp, vanligvis med samme kamring. Lik som for dobbeltløpede hagler er de ofte enten konfigurert som over/under eller sideligger. (For dobbeltløpede våpen med både hagle- og rifleløp se kombivåpen).
• dummypatron: En patron som er helt inert, som vil si at den ikke har tennhette, krutt eller andre eksplosiver. Kan brukes for å kontrollere et våpens funksjon eller til trening.^[1] Må ikke forveksles med en løspatron (som inneholder krutt).
• drivspeil: fôring som brukes for å skyte et prosjektil med mindre diameter enn løpet (underkaliber)
• drivbånd (skytevåpen) (gas check): del på prosjektil for skytevåpen som danner en tetning for å forhindre gass i å blåse forbi prosjektilet, samt engasjerer riflingen for å gi prosjektilet spinnstabilisering
• drivbånd (artiller) (driving band): del på artillerigranat som danner en tetning for å forhindre gass i å blåse forbi prosjektilet, samt engasjerer riflingen for å gi prosjektilet spinnstabilisering
• drivfjær (også hovedfjær, tennstempelfjær, hanefjær): fjær i avfyringsmekanismen som lagrer energien som kreves for å antenne tennhetten

• elektronisk tenning: bruk av elektrisk strøm for å avfyre en patron når avtrekkeren har blitt utløst, i stedet for en perkusjonshette (mekanisk).
• ekspanderende ammunisjon: en ekspanderende kule er en kule designet for å utvide seg ved treff, og dermed gi begrenset penetrasjon og/eller større sårkanal. To vanlige design er hullspiss eller mykspiss.
• ekspanderende ammunisjon: En kule designet for å utvide på effekt, øker i diameter for å begrense penetrasjon og/eller produsere en større diameter såret. De to typiske design er hul punkt kule og myke punkt kule.
• erosjon: slitasje på pipen. Oppstår hovedsakelig i kammerenden og ved munningen. Kan måles i kammerende ved å måle hvor mye friflukten har økt. Høyt kammertrykk og hurtig skyting fremskynder erosjonen.
• ettertenning eller etterbrenner: En uventet forsinkelse mellom utløsning av avtrekkeren på et skytevåpen og antenningen av ammunisjonen. Var historisk en vanlig feil på skytevåpen med åpne fengpanner på grunn av dårlig eller varierende kvalitet på kruttet. Kan også forekomme med moderne ammunisjon, eksempelvis dersom den er gammel eller har vært lagret fuktig.

• fallblokkmekanisme eller kilemekanisme (engelsk: rolling block): En låsemekanisme hvor støtbunnen beveger seg vinkelrett på kammeret og betjenes med en bøyle. I åpen stilling gir fallblokken tilgang til kammeret, mens i låst stilling motstår den rekyl og er med på å forsegle kammeret.
• feilfunksjon eller feilmodus (firearm malfunction): Ulike typer feil som gjør at et skytevåpen ikke fungerer etter hensikten
• fengpanne: Et L-formet metallstykke hengslet på baksiden av en flintlåsmekanisme. Flinten skraper mot stålet og kaster et gnistregn inn i fengpannen.
• ferritisk nitrokarburering eller Tenifer: Type herding av jernholdige metaller ved diffusering av nitrogen og karbon ved hjelp av saltbad under sub-kritiske temperaturer for å forbedre metalloverflatens motstand mot oppskraping, tretthetsegenskaper og motstand mot korrosjon. Se også nitrering.
• flintlås: En eldre type avfyringsmekanisme.
• forskjefte (engelsk: handguard): Fremre delen av skjeftet på et våpen, eksempelvis delen foran pistolgrepet. Forskjefter som omslutter pipen kan enten bestå av en enkelt del, eller av under- og overskjefte. Overskjefter kalles gjerne overtre dersom det er laget av treverk. Forskjefter blir ofte frilagt fra pipen for mer konsekvent treffpunkt.
• fotavtrykk eller avtrykk (engelsk: footprint): Passformen til en gitt modell. Aktuelt ved tilpasning av ettermarkedsskjefter fra ulike modeller, eksempelvis "Remington 700-avtrykket".
• frangibel kule: Kuletype utformet for å brytes ned til små partikler ved treff for å minimere penetrerende virkning, miljøbelastning eller rikosjetter.
• friflukt (engelsk: freebore): Delen mellom kammeret og løpet, ofte sylindrisk i form.
• frispor (engelsk: undercut eller thread relief): Et kutt med større diameter (ved innvendige gjenger) eller mindre diamter (ved utvendige gjenger) enn gjengene for å sikre god kontakt mellom brystningene i en skrukobling.

• gassevakueringshull: Luftehull i pipe, sluttstykke eller glidekasse for ventilering av gasser under høyt trykk i tilfelle hylsehodeseparasjon, for eksempel på grunn av overrtykk.
• styrebånd/drivbånd: Utforming brukt på kuler uten mantel for å motvirke oppbygning av blyavleiring i pipen og gi økt presisjon. Særlig aktuelt med blykuler i høytrykkspatroner.^[2]
• gassmekanisme: En type mekanisme brukt for å levere energi til selvlademekanismer.
• glidekasse (engelsk: receiver): Del på et skytevåpen som holder de bevegelige delene.
• glidekassebro (engelsk: receiver bridge): Parti på glidekassens overside, ofte brukt for å feste kikkertmontasje
• glidestykkebitt (engelsk: slide bite): Skraping av huden mellom tommel og pekefinger. Fenomen som ligner på hanebitt.
• gran (engelsk: grain): eldre måleenhet for masse, fremdeles brukt for spesifisering av vekt på kuler og krutt i amerikansk litteratur. Har delvis blitt erstattet av gram hos internasjonale ammunisjonsprodusenter. Var tradisjonelt basert på vekten av et korn av hvete eller bygg, men har siden 1958 vært redefinert ved hjelp av det metriske systemet som nøyaktig 64.79891 milligram (0.06479891 gram).
• grepssikring: en type sikringsmekanisme, vanligvis i form av en spake på baksiden av pistolgrepet^[3]
• gjengestigning (engelsk: thread pitch): Hvor mye en skrue beveger seg langs sin akse ved en omdreining.
• glidestykke (engelsk: pistol slide): Den bevegelige delen på en halvautomatisk eller helautomatisk pistol. Fyller funksjonen som sluttstykkebærer i mekanismen.
• geværkolbe (engelsk: buttstock): Den bakerste delen av et geværskjefte.

• hane (engelsk: hammer eller (foreldet) tumbler): Funksjonen til hanen er å slå på tennstempelet, som i sin tur detonerer den slagfølsomme tennhetten på patronen.
• hanebitt (engelsk: hammer bite): Klemstring av huden mellom tommel og pekefinger under skyting med pistol. Forekommer særlig på små pistoler eller pistoler uten beverhale.
• hanefall (engelsk: slamfire): Avfyring som skjer idet en patron blir ført inn i kammeret uten forløp hvor avtrekkermekanismen utløses.
• hanespenn (engelsk: single-action trigger): Enkeltvirkende avtrekkermekanisme som avhenger av at drivfjæren er spent før avtrekkerhaken kan utløses. (Se også den dobbeltvirkende mekanismen avtrekkspenn.)
• halvspent (engelsk: half-cock eller half-cocked): Stilling hvor en avfyringsmekanisme er delvis spent, men ikke helt spent, eksempelvis en hane eller et tennstempel. Det er vanligvis ikke mulig å avfyre fra denne stillingen. Historisk brukt som en sikkerhetsmekanisme for å hindre at tennstempelet hviller direkte på en følsom perkusjonshette.
• hjullås: en foreldet tennmekanisme for avfyring av skytevåpen.
• holografisk sikte: En type ikke-forstørrende sikte hvor retikkelet er et hologram.
• hullkornsikte (engelsk: globe sight): Type forsikte på skytevåpen, ofte brukt sammen med et dioptersikte som baksikte.
• hullsikte: Type baksikte med hulldiameter på over 1.2 mm i diameter (til forskjell fra dioptersikte som er 1.2 mm eller mindre).
• hurtiglader (engelsk: speedloader) eller ladeklips (engelsk: stripper clip): Utstyr for å lade patroner i et magasin.
• hurtigkobling (quick release, QR): mekanisme med hendel for å ta av og på siktemidler eller annet tilbehør uten behov for å skru
• hylsefanger (engelsk: brass catcher): Utstyr for å fange tomhylser fra skytevåpen.
• hylseløs ammunisjon: En type patron uten hylse.

• improvisert skytevåpen: Et skytevåpen produsert av noen som ikke vanligvis lager skytevåpen.
• indreballistikk: Et felt innen ballistikk som studerer oppførselen til prosjektilet fra tennhetten tennes til prosjektilet forlater munningen. Indreballistikk er svært viktig for all bruk av skytevåpen fra de minste salongpatronene til høyteknologisk artilleri.
• ikke-forstørrende optisk sikte (engelsk: non-magnified optical sight): Et siktesystem som bruker optiske linser (buet glass), men som ikke forstørrer det som sees gjennom siktet
• intermediær patron (engelsk: intermediate cartridge): Mellomstor patronstørrelse, brukt for skille mellom svakere og kraftige patroner.
• innskyting eller å skyte inn: Justering av sikter slik at treffpunktet sammenfaller med siktepunktet på en gitt avstand

• kaliber (engelsk: caliber): Betegnelse på diameteren til løpets bommer, rifling eller kulediameteren til en patron. Brukes noen ganger uformelt for å referere til en patron eller kamring.
• kammer (engelsk: chamber): Den delen av pipen (eller tønne på revolver) hvor patronen settes inn før avfyring. Pistoler, rifler og hagler har som regel ett kammer i pipen, mens revolvere har flere kamre hvorav ingen er i pipen.
• kamring: Den type patron et våpen er laget for.
• karabin (engelsk: carbine): Kan vise til en kort utgave av en rifle, eller eventuelt en utgave kamret for en mindre kraftig patron. Hva som menes med kort er relativt, men en "karabinutgave" er som regel kortere enn "standardutgave".
• keyholing: Når en kule ikke har stabilisert seg og treffer målet sidelengs, slik at treffbildet ser ut som et nøkkelhull. Kan skje grunnet treg rifling, dårlig tilpasning mellom diameter på kule og løp, utslitt løp, streiftreff av mellomliggende greiner, med mer.
• kinnstykke (engelsk: cheek rest): Delen av skjeftet man hviler kinnet mot under skyting.
• kjedemekanisme (engelsk: chain gun): Skytevåpen som bruker en ekstern kraftkilde for å veksle mekanismen.
• knapperifling (engelsk: button rifling): Rifling laget ved å trekke en matrise med negativ avbilding av riflingsmønsteret gjennom boringen til løpet. Alternative riflingsmetoder er skåret rifling (engelsk: cut rifling) og kaldhamring (engelsk: cold hammer forging).
• kombivåpen: Et skytevåpen med to eller flere løp, vanligvis minst ett riflet løp og ett eller flere glattborrede hagleløp.
• kontrollert mating (engelsk: controlled feed): Mekanisme hvor utdragerkloen griper rundt patronen fra den strippes av magasinet til den er ført helt inn i kammeret. (Motsatsen til skyvemating).
• kolbelengde (engelsk: length-of-pull): Avstanden mellom fremsiden av avtrekkeren og bakdelen av kolben.
• kollimatorsikte (engelsk: collimator sight): Type sikte som lar brukeren se et opplyst siktepunkt som kan brukes med liten parallaksefeil uansett øyeplassering.
• korditt: En familie røyksvake krutt utviklet og produsert i Storbritannia fra 1889 for å erstatte svartkrutt.
• kortløpet revolver: En revolver med kort pipe.
• kompensator eller rekylbrems: Utstyr montert på pipemunningen for å styre kruttgassene med mål om å redusere rekyl.
• kulebanekompensator (engelsk: bullet drop compensator eller BDC, tysk Absehenschnellverstellung eller ASV): Høyderatt på sikte med nummering for skyteavstand (for eksempel i meter) og/eller sideratt nummerert for vind (for eksempel i meter per sekund). Skalaen er ofte tilpasset en spesifikk patron og utgangshastighet.
• kryssmatet magasin (engelsk: staggered feed): Type dobbeltradet magasin. Må ikke forveksles med dobbelmating, en type feilmodus.

• ladehendel (engelsk: charging handle): Betjeningshendel på et skytevåpen som spenner mekanismen. På en sylinderlås fungerer hevarmen som ladehendel. Kan brukes for å lade og tømme våpenet.
• ladehjelpeskyv eller ladehjelpsskyver (engelsk: forward assist): Mekanisme for å skyve sluttstykket helt frem ved stille lading.
• laderamme eller ladeskinne (engelsk: clip): Utstyr brukt for å fylle våpen med flere patroner om gangen.
• ladestokk (engelsk: ramrod): Et redskap brukt på munningsladevåpen for å skyve eller banke prosjektilet på plass i kammeret foran kruttet.
• lett maskingevær: En type maskingevær, et bærbart enmannsvåpen.
• links (egentlig tysk for venstre): Skyting med venstre hånd eller skulder, eksempelvis hvis man har venstredominant øye eller er venstrehendt. Motsatte av rechts (tysk for høyre).
• linksutgave: Våpen utformet for venstrehendte skyttere.
• lottnummer (engelsk: lot number): Nummer for å merke varer, gjerne produsert innenfor samme periode eller med samme produksjonsoppsett, for å kunne spore varer tilbake til et bestemt parti. Brukt om ammunisjon.
• lukket sluttstykke (engelsk: closed bolt): Våpenmekanisme hvor sluttstykket er i fremre posisjon (lukket eller låst, avhengig av mekanisme) idet avtrekkermekanismen utløses
• luntelås: En foreldet metode for avfyring av et skytevåpen.
• lyddemper: Utstyr for å redusere støy ved avfyring av skudd.
• løspatron: En type patron som har krutt, men mangler prosjektil. Avgir lyd og munningsglimt. Brukes ofte for simulering (reenactment, teater og spesialeffekter i film), trening (rødfis) og signalgiving (startpistol). Må ikke forveksles med ekserserpatroner som er inerte og uten krutt eller tennhette, eller kortholdsammunisjon som inneholder prosjektil (blåfis).
• løpssikting eller sikte gjennom løpet (engelsk: boresighting): Metode for grovinnstilling av siktemidler på et skytevåpen ved å se gjennom løpet og sammenligne med siktet. Kan korte ned tiden det tar å skyte inn.
• låseavstand: Avstanden fra støtbunnen til den delen av kammeret som stopper patronen fra å bevege seg videre fremover.

• maskingevær: Et helautomatisk gevær.
• maskinpistol: Et helautomatisk skytevåpen som avfyrer pistolammunisjon.
• magasin: En beholder som fylles med patroner til bruk i repetervåpen.
• magnumbelte: Ring nær hylsehodet på en patron som vanligvis fortsetter 2-4 mm forbi utdragerkloen. Opprinnelig designet av den britiske våpenprodusenten Holland & Holland som metode for å sikre korrekt låseavstand med enkelte kraftige patroner. Særlig kraftige patroner med rettvegget hylse (altså uten flaskehals) kan få problemer med at hylsen kan presses for langt tilbake i kammeret slik at man får hylsehodeseparasjon dersom det er for mye patronspill. Magnumbeltet hindrer i slike tilfeller at patronen settes for langt inn i kammeret.
• mantel: En metallkappe (vanligvis av kobber) pakket rundt kulens kjerne (vanligvis av bly).
• masseretardert sluttstykke (engelsk: blowback): En mekanisme for selvladende våpen uten låsing hvor energien kommer fra hylsens bevegelse bakover etter avfyring.
• matchvåpen: våpen utformet spesielt til sportsskyting, ofte med bedre tilpasninger for økt presisjon.
• matrise (engelsk: die): Et materialformende verktøy. Eksempelvis brukt til hjemmelading.
• middels tungt maskingevær: Type maskingevær, et bærbart lagsvåpen som betjenes av to personer.

• NATO-skinne (engelsk: NATO rail): Montasjeskinne til skytevåpen, basert på Picatinnyskinnen.
• necke ned / krympe hylsehalsen eller necke opp / åpne opp halsen: Refererer til å krympe eller utvide halsen på en eksisterende patron for benytte hylsen i et våpen med en annen kamring. Typisk del av en prosess for å fremstille en villkattpatron.
• nedre rekylklakk (engelsk: underlug): 1. Låsklakker på knekkvåpen som går fra undersiden av pipen under kammeret og kobles sammen med undersiden av låskassen.^[4] 2. Metallstykket under pipen på en revolver som omslutter og beskytter utdragerstangen kalles også underlug på engelsk. Det finnes to typer; halv-lug som betyr at delen ikke fortsetter langs hele pipelengden, men bare så langt at den dekker utdragerstangen, og full-lug som fortsetter langs hele pipelengden.
• nullstopp (engelsk: zero stop), en stoppemekanisme som gjør det enkelt å nullstille siktene til en avstand man er innskutt på fra forhånd.

• omstiller (engelsk: fire selector): Betjeningsbryter for å endre modusen til et skytevåpen, eksempelvis mellom sikret og spent, sikret og nedspent eller avsikret. Selvladende våpen vil i avsikret tilstand tillate enkeltskudd, mens automatvåpen også har flerskuddmodus; eksempelvis byger (engelsk: burst) på 2 eller 3 skudd eller helautomatisk ild.
• overboret pipe (engelsk: backbored barrel): En haglepipe hvor den innvendige diameteren er større enn nominelt kaliber, men mindre enn maksimal diameter i henhold til CIP eller SAAMI. Gjort med formål om å redusere rekyl, bedre haglespredningen eller endre balansen på haglen.
• overgangskonus (engelsk: forcing cone, tysk: Übergangskonus): Den koniske delen på baksiden av en revolverpipe som letter inngangen for kulen i løpet.^[3]
• overskjefte eller overtre (engelsk: upper handguard): Øvre delen av et todelt skjefte.

• parkerisering eller fosfatering: En metode for å beskytte en ståloverflate mot korrosjon og øke motstand mot slitasje gjennom anvendelse av en elektrokjemisk prosess med fosfat.
• patron (engelsk: cartridge): Samlebetegnelse for sammenmontert ammunisjon bestående av kule, krutt, hylse og tennhette.
• perkusjonshette (engelsk: caplock): Eldre type tennhette brukt på skytevåpen med perkusjonslås.
• Picatinnyskinne: En standardisert montasjeskinne for å feste kikkertsikter med mer.
• pipe: Delen av et skytevåpen hvor prosjektilet skytes ut.
• plinking: Uformell skyting.
• pumpemekanisme: En type lademekanisme på et repetervåpen hvor man normalt drar forskjeftet bakover og frem igjen for å veksle mekanismen.
• pussesnor (engelsk: bore snake): En snor som dras gjennom løpet for rengjøring.

• randtenning: En type patron som antennes ved kanten av hylsehodet i stedet for for å treffe en tennhette i midten av hylsehodet (som ved sentertenning).
• ratt (engelsk: turret): Justeringsskrue på et sikte for å endre pekeretningen til siktet relativt til løpet. Ofte gradert med vinkelmål i en lineær skala, for eksempel milliradianer (mrad) eller bueminutter (MOA). Høyderattet (engelsk: elevation turret) brukes for å flytte treffpunktet opp/ned, og siderattet (engelsk: windage turret) brukes for å flytte treffpunktet til høyre/venstre.
• rechts (egentlig tysk for høyre): Skyting med høyre hånd eller skulder, eksempelvis hvis man har høyredominant øye eller er høyrehendt. Motsatte av links (tysk for venstre).
• reflektorsikte, reflekssikte eller rødpunktsikte: En type ikke-forstørrende optisk sikte, ofte med rødt lys som danner siktepunkt i form av en lysprikk som blir projisert på et delvis reflektivt siktevindu. Det optisk kollimerte retikkelet er tilnærmet parallaksefritt.
• rekyl: Den tilbakevirkende kraften som oppstår ved avfyring av et våpen.
• rekylmekanisme: En type driftsmekanisme i selvladende våpen med låsing.
• rekylklakk (engelsk: recoil lug, tysk: Rückstoßstollen): Flate som tar opp rekylen fra glidekassen og overfører den til skjeftet.
• rekylbolt (engelsk: cross bolt): En tversgående maskinskrue i et treskjefte som stabiliserer skjeftet under opptak av rekyl og bidrar til å hindre sprekkdannelse.
• revolver: Et håndvåpen med roterende kammer.
• riflebedding eller bedding: En prosess for å fylle hullene mellom glidekassen og skjeftet med kunstharpiks.
• rifling: Heliksformede riller brukt i løp for å gi spinn til et prosjektil rundt sin akse hvilket gir gyroskopisk stabilitet, aerodynamisk stabilitet og bedre presisjon.
• rikosjett: Et prosjektil som endrer retning etter å ha truffet en overflate.

• sentertenning (engelsk: centerfire): En patron hvor tennstempelet traffer tennhetten i senteret av hylsehodet. I motsetning til randtente patroner kan ny tennhette relativt enkelt settes inn. Sentertente patroner har stort sett erstattet randtente patroner, med unntak av salongpatroner i 5.6 mm og 4.4 mm. De fleste moderne pistol-, rifle- og haglepatroner er sentertente.
• SIBO (engelsk: CQB): Strid i bebygde områder eller urban krigføring.
• sidejustering: Sideveis justering av et sikte, brukes til å endre den horisontale komponenten til siktepunktet.
• sikring: Mekanisk innretning som skal fungere som en en ekstra sikkerhetsbarriære mot vådeskudd i tilfelle usikker håndtering. Det finnes flere typer sikringer: fallsikring (kan ikke påvirkes av brukeren), manuell sikring (som må aktiveres av brukeren), automatsikring (som alltid må deaktiveres av brukeren).
• siktepunkt (engelsk: point-of-aim): Stedet man sikter på.
• sikring på kolbehalsen (engelsk: tang safety): Plassering av sikring brukt på enkelte våpen.
• sirkelpolering: teknikk for å polere et geometrisk mønster på metall, vanligvis for utseendet sin skyld, gjerne brukt på sluttstykker til eksklusive skytevåpen
• skarp øvelse: Øvelse med skarp ammunisjon som simulerer et realistisk scenario.
• skjefte: Del av et skytevåpen som skytteren kan holde i for å sikte og ta opp rekyl.
• skytebane: Et spesialisert idrettsanlegg for skyting.
• skytestokk: Type bærbar skytestøtte, ofte laget av to eller tre pinner, som våpenet legges oppå.
• skuddtakt: Frekvensen som et våpen kan skyte prosjektiler. For automatvåpen ofte angitt i skudd per minutt.
• skyvemating (engelsk: push feed): Mekanisme hvor utdragerkloen ikke griper rundt patronen før den er ført helt inn i kammeret. (Motsatsen til kontrollert mating).
• skyteforming: Prosessen med å omforme en patronhylse for å passe til en annen kamring enn originalt ved å avfyre den i en pipe med den nye kamringen.^[5]
• sluttstykke (engelsk: bolt): Delen på et våpen med baklading som utgjør bakdelen av kammeret under avfyring. Utdrager og tennstempel er deler som ofte finnes på sluttstykket.
• sluttstykkehode (engelsk: bolt head)
• snellertavtrekk (engelsk: set trigger): Avtrekkermekanisme med svært lav avtrekksvekt.
• spitzerkule: En type aerodynamisk kuleform.
• spøkjekrins (engelsk: ghost ring): Type hullsikte med stor lysåpning.
• stifttenning: En foreldet type tennmekanisme brukt i patroner til revolvere og hagler på 1800-tallet.
• stovepipe (egentlig engelsk for piperør): Feilmodus hvor en tomhylse blir stående på tvers i utkasteråpningen og sperrer for mating av påfølgende patron.
• stukning (engelsk: swage): Å redusere størrelsen til et objekt ved å presse det gjennom en matrise. Innen indreballistikk refererer stukning til prosessen hvor kulen presses mot riflingen av kruttgassene.
• stuket kule (engelsk: swaged bullet): En metode hvor man under trykk former en kule ved hjelp av en matrise.
• stuket trangboring: En innsnevring eller trangboring på en pipe dannet ved at pipen har blitt stuket fra utsiden.
• stuket rifling: Rifling i et skytevåpen dannet ved stukning, for eksempel knapperifling
• støtbunn (bolt face, breach face)
• støvdeksel: Skjerming av våpenets mekanisme mot sand, jord og annet rusk.
• svartkrutt: Type krutt, bestående av en blanding av svovel, kull og kaliumnitrat. Brenner raskt, og produserer varme gasser som består av karbondioksid, vann og nitrogen, samt rester av kaliumsulfid (fastform).^[6] Historisk mye brukt som drivstoff i skytevåpen og som en pyroteknisk sammensetning i fyrverkeri. De fleste moderne skytevåpen bruker istedet røyksvakt krutt.
• svartkrutterstatning: En kruttype designet for å gjenskape brennhastigheten til svartkrutt (slik at den er trygg å bruke i svartkruttvåpen), men samtidig ha fordeler som redusert røyk, korrosjon, kostnad eller sensitivitet for utilsiktet antenning.
• sylinderlås (engelsk: bolt action): Mekanisme hvor man lader om ved trekke et mer eller mindre sylindrisk sluttstykke frem og tilbake for å veksle mekanismen og roterer det for låsning.
• sylindrokonoidal kule (engelsk: cylindro-conoidal bullet): Kuleform med hul bakside slik at den gir bedre forsegling mot kruttgassene under avfyring. Oppfunnet i 1832 av kaptein John Norton i det britiske 34. regimentet etter å ha studert blåserørne til innfødte i India.
• systemskjefte eller chassis: Type skjefte, ofte av metall, med store muligheter for tilpasninger eller utskiftning av deler.
• squib: Feilmodus hvor prosjektilet ikke får nok kraft og blir sittende fast i løpet. Gjør skytevåpenet utrygt med mindre prosjektilet fjernes.

• Taylor knock-out factor: En matematisk formel som skal simulere hvor godt jaktpatroner stopper store (og ofte farlige) dyr. Formelen tar med i beregning kulediameteren og bevegelsesmengden (kulens masse og hastighet), og belønner stor bevegelsesmengde og stor kulediameter.
• teleskopisk sluttstykke: En type sluttstykke som bretter seg rundt og forbi støtbunnen på pipen.
• teleskopkolbe: Et skjefte på et skytevåpen hvor lengden kan justeres for å tilpasses ulike skyttere.
• terminalballistikk: Studien av ballistikk med fokus på atferden til et prosjektil når det treffer sitt mål.^[7]
• tofotstativ eller tofot: En type tobent støtte festet til et skytevåpen for å få økt presisjon.
• tomhylse (engelsk: brass): Den tomme beholderen som er til overs fra en brukt patron. Ofte laget av messing.
• toppspake eller topplever: Hendelen som brukes for å åpne et knekkvåpen.
• totallengde på patron (engelsk: cartridge overall length, COL): Lengden til en ferdigladet patron inkludert hylse og kule. Oppgis i millimeter (eventuelt tusendels tomme). CIP og SAAMI angir industristandarder for totallengder som skal sikre pålitelig funksjon i alle skytevåpen. Hjemmeladere eksperimenterer av og til med totallengden og hvor langt inn de setter kulen. Det varierer om man får økt presisjon av å sette kulen dypt eller ikke.^[8]
• totallengde på våpen (engelsk: firearm overall length): Våpenets totallengde.
• trangboring (engelsk: choke): Konisk innsnevring av løpsmunningen på et skytevåpen for å endre spredningen, typisk på hagler eller matchvåpen i 5.6x15 mmR (.22 LR).
• treffpunkt (engelsk: point-of-impact): Stedet man treffer.
• trommelmagasin: En type magasin med sylindrisk form eller mekanisme.
• tungt maskingevær eller mitraljøse: En type maskingevær som normalt er fastmontert eller står på stativ.
• tørrtrening: All trening uten skarp ammunisjon, eksempelvis å trekke våpenet og ta avtrekk på tomt kammer.

• undervannsvåpen: Våpen spesielt designet for bruk under vann.
• underskjefte (engelsk: lower handguard): Nedre delen av et todelt skjefte.
• utdrager: Del i et skytevåpen som trekker patronhylsen ut av kammeret, for eksempel en tomhylse etter avfyring.
• utstøter eller utkaster (engelsk: ejector): Den på skytevåpen som skyver eller støter den brukte hylsen ut av våpenet.
• underbeslag (engelsk: bottom metal, tysk: Magazinkasten): Del på skytevåpen som ofte huser magasinet og avtrekkerbøylen.
• UIT-skinne (engelsk: UIT rail): Type montasjeskinne til skytevåpen.
• utgangsenergi: Den kinetiske energien til kulen idet den forlater munningen til skytevåpenet.
• utgangshastighet: Hastigheten til et prosjektil idet det forlater munningen på et skytevåpen.

• varmintrifle: Et småkalibret skytevåpen med presisjonsfremmende egenskaper som tykk pipe og stort kikkertsikte. Betegnelsen brukes om jaktvåpen for jakt på skadedyr, fremmedarter og andre dyr som anses som ødeleggende for jordbruk, andre dyr i størrelsesordenen som rotter, gråspurv, stær, kråker, jordekorn, kinnposerotter, harer, murmeldyr, skogmurmeldyr, pinnsvin, pungrotter, prærieulver, stinkdyr, mustela^[9] eller ville katter, hunder, geiter, griser og andre dyr som anses som skadedyr for jordbruk.^[10] Betegnelsen brukes også om sportsvåpen med lignende presisjonsfremmende egenskaper som tykk pipe og stort kikkertsikte.
• villkattpatron eller villkatt: En type patron eller kamring som ikke er masseprodusert. Ofte laget for å optimalisere visse parametre (for eksempel størrelse, hastighet eller levetid på løp), ofte på bekostning av andre parametre.
• vinklet montasje (engelsk: offset mount): En montasje som er vinklet til våpenets side, for eksempel en vinklet kikkertmontasje
• våpenreim: En type stropp eller sele for å enklere bæring og mer stabil avfyring av et skytevåpen.

• wadcutter: En spesiell kuleform designet for skyting på pappskiver, vanligvis på korte hold og med subsonisk hastighet (ofte under 240 m/s). Mest brukt til konkurranseskyting med pistol, revolver og luftvåpen. Den flate fronten på wadcutteren lager pene hull i pappskiven som gjør det enklere å skåre treff.
• WCF: Akronym for Winchester Center Fire, en familie av patroner designet av Winchester (eksempelvis .30-30 WCF eller .32 WCF.^[11]
• Weaverskinne (engelsk: Weaver rail): Type montasjeskinne til skytevåpen, forløperen til den mer kjente Picatinnyskinnen.

• innertreff: et treffområde, som regel i midten av skiven, som brukes for å skille skyttere med samme poengsum.

• yaw: pekeretningen til en kule mens den flyr. Brukes innen ytreballistikk for å beskrive magnuseffekten som fører til at en kule flyr ut av en rett linje på grunn av drivmoment (spinn).

• øyeavstand: På kikkertsikter (og kikkerter forøvrig) er øyeavstanden den optimale avstanden mellom øyet og kikkertens linse på okularet, og er som regel oppgitt i millimeter av produsenten med litt slingringsmonn. Kort øyeavstand krever at kikkerten er nærme øyet for å unngå vignettering. Kort øyeavstand øker faren for å få kikkertsiktet i pannen ved kraftig rekyl eller dårlig rekylopptak.

• åpent sluttstykke (engelsk: open bolt): En mekanisme brukt i skytevåpen hvor sluttstykket befinner seg i bakre stilling før avtrekkeren presses inn, og blir holdt igjen i bakre stilling når skytteren slipper avtrekkeren.

• Skytevåpen
• Liste over riflepatroner
• Liste over pistolpatroner
• Patroner etter kulekaliber:
  • 2 mm
  • 3 mm
  • 4 mm
  • 5 mm
  • 6 mm
  • 7 mm
  • 8 mm
  • 9 mm
  • 10 mm
  • 11 mm
  • 12 mm
  • 13 mm
  • 13 mm

• Hadoke, Diggory (2008). Vintage Guns for the Modern Shot. Skyhorse Publishing. ISBN 978-1-60239-198-7. 

• «SAAMI glossary». Arkivert fra originalen 11. oktober 2003. Besøkt 20. september 2007.  Arkivert 28. august 2007 hos Wayback Machine.
• «GunTec Dictionary of Shooting, Reloading, Gunsmithing, Hunting & Outdoor Terms». Arkivert fra originalen 12. oktober 2007. Besøkt 1. oktober 2007.  Arkivert 12. oktober 2007 hos Wayback Machine.