Glottaler
Artikulasjonssteder |
Labial |
Bilabial |
Labiovelar |
Labioalveolar |
Labiodental |
Koronal |
Lingvolabial |
Interdental |
Dental |
Alveolar |
Apikal |
Laminal |
Postalveolar |
Alveolopalatal |
Retrofleks |
Dorsal |
Palatal |
Labial-palatal |
Velar |
Uvular |
Uvular-epiglottal |
Radikal |
Faryngal |
Epiglottal-faryngal |
Epiglottal |
Glottal |
Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. |
[Rediger] |
Glottal konsonant («innlånt»)[1] er en språklyd som dannes ved at stemmespalten, eller glottis (åpningen mellom stemmebåndene),[2] føres sammen.[3] Vokaler er av naturen produsert glottalt, men glottale konsonanter behøver ikke å være stemte.
På norsk er det én glottal konsonant, en ustemt frikativ [h].
I Det internasjonale fonetiske alfabetet er det bare tre glottale konsonanter. Det er en stemt og en ustemt frikativ (henholdsvis [h] og [ɦ], og en glottal plosiv [ʔ].
Eksempel
[rediger | rediger kilde]IPA2 | Skildring | Eksempel | |||
---|---|---|---|---|---|
språk | Ortografi | IPA | Betydning | ||
ʔ | glottal stopp | Hawaiisk | ‘okina | [ʔo.ˈki.na] | ʻOkina |
ɦ | stemt glottal frikativ | Tsjekkisk | Praha | [ˈpra.ɦa] | Praha |
h | ustemt glottal frikativ | Engelsk | hat | [ˈhæt] | hatt |
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- * Sivertsen, Eva (1967): Fonologi. Fonetikk og fonemikk for språkstudenter. Oslo, Universitetsforlaget.