Gotarzes II av Partia

Gotarzes II Konge av Partia
Født		1. århundre
Død		51 Partia
Beskjeftigelse		Monark
Ektefelle		Ukjent
Far		Artabanes II av Partia
Søsken		Vardanes I av Parthia
Barn		Vologases I av Parthia
Annet navn		Gōtarz
Regjeringstid		ca 40 til 51
Gotarzes II av Partia på Commons

Gotarzes II (partisk: Gōtarz; gresk: Γωτάρζης, Gōtarzēs) var periodiske konge av Partia fra ca. 40 til 51 e.Kr. Han ble betraktet som en av sønnene til Artabanes III. Da hans far døde i 38 ble han etterfulgt av hans bror Vardanes I, noe som ikke var akseptabelt Gotarzes II. Disse to kjempet jevnlig om tronen inntil de inngikk en fredsavtale.

Lite er kjent om det tidligste livet til Gotarzes II før Artabanes III døde. Indikasjoner kan antyde at kanskje ikke var en biologisk sønn av Artabanes III, men kanskje var adoptert.^[1] De romerske kildene er generelt uklare om hans opprinnelse. Tacitus betraktet ham som en usurpator (tronraner) som var ansvarlig for mordet på hans bror og dennes familie.^[2] Mynter utstedt av Vardanes synes å indikere at han hadde først full besittelse av den partiske tronen fra rundt 40 og fram til 45.^[3] Det kan innebære at det var uro og innbyrdeskrig over arverekkefølgen den første tiden etter farens død.

En inskripsjon på et relieff på et fjell som ble oppdaget av Henry Rawlinson på Behistunkomplekset synes å introdusere ham som Gotarzes, sønn av Gev.^[4] Fra denne inskripsjonen har det blitt foreslått at Gotarzes II kan være sønn av en adelsmann fra Hyrkania, et satrapi dagens Iran sør for Det kaspiske hav, og som fungerte som satrap (guvernør) for regionen. Videre at denne sønnen ble adoptert av Artabanes III som gjenytelse for satrapens lojalitet da han var landsforvist. Oppvekst ved det partiske hoffet som en adoptert sønn gjorde at Gotarzes II ble betraktet som kongelig prins, om enn ikke av blodet.^[4] Da Gotarzes II ble konge kalte han seg for sønn Artabanes III, hvilket er kjent for en bevart mynt han har utstedt med inskripsjon: «Arsakes, konge av konger, kalt Gotarzes, sønn av Artabanos».^[5] Betegnelsen «Arsakes» henviste til det partiske kongerikets første konge, Arsakes I av Partia, og alle påfølgende partiske konger la siden dette navnet til sitt eget.

Gotarzes II gjorde selv avskydd grunnet sin grusomhet. Det er en generell beskrivelse for flere partiske herskere som møtte misnøye, men i Gotarzes IIs tilfelle synes det å være treffende: blant mange mord, drepte han sin bror og hans familie, skjønt også tidligere partiske konger har utryddet nære slektninger for å sikre seg mot rivaler.

Da Vardanes I gjenvant tronen, flyktet Gotarzes II til Hyrkania og samlet sammen en hær bestående av også skytiske leiesoldater. Krigen mellom de to kongene ble til sist avsluttet med en våpenhvile da begge var redde for konspirasjoner blant adelen. Gotarzes II reiste tilbake til Hyrkania, men da Vardanes I ble myrdet i 47 av medlemmer av adelen, ble Gotarzes II anerkjent som konge av det samlede Partia. På sine mynter la til de vanlige partiske titlene, «konge av konger, Arsakes velgjøreren, den rettmessige, den strålende (Epiphanes), grekernes venn (Filhellen)», og uten å benytte sitt egentlige navn, men det var heller ikke uvanlig.

Den misnøye som rådet blant den partiske adelen, grunnet grusomhet og luksus ble det sagt, fikk en fiendtlig fraksjon til å appellere til den romerske keiseren Claudius om å sende dem fra Roma den arsakidiske prinsen Meherdates som hadde levd der som gissel. Meherdates krysset Eufrat i 49, men ble beseiret og tatt til fange av Gotarzes II som ydmyket ham ved å skjære ørene av ham.

Ikke lenge etter, i år 51 døde Gotarzes II. I henhold til Tacitus døde han av sykdom. Josefus hevdet at han ble myrdet. Den siste kjente mynt han utstedte er datert fra juni 51. Han ble kortvarig etterfulgt av Vonones II, hans onkel ifølge Josefus, og deretter en av sine fettere, en av sønnene til Vonones II: Vologases I.

• Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), XX, 3-4
• Tacitus, Annaler, xi, 8, 9; xii, 10