Grønne sertifikater

Elsertifikater, også kalt grønne sertifikater, er en norsk-svensk, markedsbasert støtteordning for utbygging av fornybar energi.^[1] Hensikten er å bidra til å øke fornybar kraftproduksjon.^[2] I Norge trådte ordningen i kraft 1. januar 2012 da Elsertifikatloven begynte å gjelde, og gjelder i dag for produksjonsanlegg som ble godkjent i ordningen^[3] og satt i drift innen 31. desember 2021^[4]. Utbetalingene fra støtteordningen har planlagt avslutning i 2035.^[1] Ordningen blir administrert av Norges vassdrags- og energidirektorat.^[5]

Ordningen pålegger strømleverandører å kjøpe elsertifikater i tråd med en årlig, prosentvis kvote. Kvoten var på sitt høyeste i 2022 med 20,8 %.^[6] Hvert påfølgende år etter dette skal kvoten være lavere enn året før, frem til kvoten er på under 1 % i avslutningsåret 2035.^[6] Disse sertifikatene blir utstedt av Norges vassdrags- og energidirektorat som i sin tur gir dem til selskap som har rettskraftige konsesjoner på å bygge fornybar energi. Slik blir det skapt en etterspørsel for fornybar energi i strømmarkedet. De nye kraftverkene får tildelt ett elsertifikat per megawattime elektrisitet de produserer i 15 år.^[1]

I EUs fornybardirektiv ble det gitt pålegg om at medlemslandene måtte øke sin andel av fornybar energiproduksjon.^[7] Dette gjaldt også Norge gjennom EØS-avtalen. Direktivet åpnet for felles gjennomføring, og Norge valgte å koble seg på Sveriges system, som hadde en ordning med elsertifikater siden 1. mai 2003.

I avtalen med Sverige ble det satt en målsetning om å bygge ut tilsammen 28,4 TWh innen 2020, hvor Norge hadde ansvaret for å finansiere nesten halvparten. Det ble derimot ikke satt begrensninger på hvor produksjonen skulle bygges ut.^[8] Inntil 2015 gikk det meste av godtgjørelsen for sertifikater til svenske anlegg.^[9] Per april 2016 var 13,1 TWh bygd i Sverige og 2,4 TWh i Norge, totalt 15,5 TWh.^[10]

Grønne sertifikater var omdiskutert. Blant annet ble det hevdet at resultatet ville bli et kraftoverskudd som ville bli eksportert til Tyskland og Storbritannia.^[11] Regjeringen ønsket i 2016 å fastholde systemet til 2021, for deretter la markedet bestemme priser.^[12] Prisen var til å begynne med 20 øre/kWh, men falt til 14 øre i 2015, og videre til 5 øre i 2016/2017.^[13][14] Sverige planla å fortsette til 2030, med et mål om 18 TWh utbygd kapasitet.^[15]

Ordningen er teknologinøytral.^[16] Det vil si at den ikke skiller på ulike produksjonsteknikker, så lenge den ikke slipper ut klimagasser. Det betød at for eksempel vindkraft, bioenergi og vannkraft er støtteberettiget, mens produksjon basert på olje og gass ikke er det. Atomkraft var ikke støtteberettiget, siden det ikke er en fornybar energikilde. Hva som bygges ut, påvirkes av blant annet lønnsomhet.

• Energi i Norge

• «Grønne sertifikater: Vinnere og tapere», nyhetsartikkel fra forskning.no
• «Strømprisen vil synke», nyhetsartikkel fra forskning.no