Gresk-romersk stil (bryting)

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Gresk-romersk stil er en av flere internasjonale stilarter innen amatørbryting, jfr. det internasjonale bryteforbundet, FILA.

Klassisk stil bryting og gresk-romersk bryting er synonyme begrep, i Norge. Denne stilart og fristil utgjør olympisk bryting.

Helleristninger og hulemalerier, antatt å være 15 000 til 20 000 år gamle funnet i Sør-Europa, viser brytere i de samme posisjoner som under nåtidens OL.

Bryting var den siste, viktigste og avgjørende begivenheten i den populære femkamp-øvelsen (pentathlon) under antikkens olympiske leker. Lister over olympiske brytemestre finnes siden 708 f.Kr.. En av de mer kjente greske bryterne var filosofen Platon som vant mange mesterskap som ung. Navnet Platon ble han først gitt i kraft av sin brytersuksess; Platon betyr brede skuldre. I dag brukes fortsatt de samme grepene som egypterne benyttet og beskrev på tempelvegger såvel som faraoenes gravkamre for 5 000 år siden.

Stilarten gresk-romersk har vært OL-gren siden 1896. I Norge er stilarten utøvd siden 1890-årene, og det første Norgesmesterskap ble avholdt i 1910.

Man kan avgjøre en kamp ved at en av en presser begge skuldrene til en motstander, i matten; «fallseier».

Bryteren får også poeng for å utføre visse grep. Man kan oppnå 1,2,4 eller 5 poeng for å ha utført et grep/kast. Disse bestemte grepene og teknikkene for fall og kast reduserer sjansene for skade på motstanderen. Bryteren oppnår gevinst fra sin styrke, list og smidighet.

Dette i motsetning til andre kampsporter, der man bryter ned en motstander ved å skade en eller flere ganger i løpet av en kamp.

Moderne utstyr bidrar til at bryting sjelden skader utøverne. Moderne utstyr inkluderer brytematter og eventuell tannbeskytter og øre-beskyttere. ( Såkalte «blomkål-ører» er en type skade som har forekommet fra tid til annen innen brytesport.)

I OL og NM, konkurrer ikke kvinner i denne stilarten.

Det er forbudt ...

• ... å presse albue eller kne inn i motstanderens mage eller underliv.
• ... å holde motstanderen i drakten.
• ... å klamre seg til, eller holde i, matten.
• ... for en bryter å snakke, hvis omgangen ikke er ferdig.

• Å bryte imot ledd ( engelsk : joint locks). For eksempel en bryter kan bidra til at ett albue-ledd til motstander beveger seg. Når leddet ikke kan bevege seg lenger, er det ikke tillatt å bruke kraft i mot leddet.
• Strupetak.
• Grep om hodet med begge hender.
• Å støte en motstander som står i brostilling mot matta.
• Det er forbudt å presse en brostilling i hodets retning.
• Å gripe en motstander nedenfor hoftene, eller å klemme ham med beina.
• Bruke bena aktivt (spenne ben, sparke eller låse).
• Å bryte på underarmene mer enn 90 grader.
• Hel nelson

• Hode-fall grep :

Begynnelsen på grepet (inngangen): En hånd har et grep på nakken til motstander. Den andre hånden har et grep på motstanders arm. Gir ikke poeng,før et eventuelt godkjent kast er utført,der skuldre berører matten.

• Halv nelson og back hammer/hammerlock^[1]
• Kvart nelson
• Livtak og omvendt livtak
• Flyvende mare
• Parader (av ymse slag)

En brytekamp består av 3 omganger à 2 minutter (1/2 min. pause) for junior (18 til 20 år) og seniorer, med en forlenging ved poengdeling på maksimalt 3 minutter. For gutter/jenter opp til 17 år består kampen av 3 omganger à 1.30 minutter, med forlenging på maksimalt 2 minutter. I aldersgruppene Ungdom (15-17år), Junior (17-19år) og Senior (20+) for menn bryter utøverne 1 minutt såkalt stående bryting, etter 1 minutt blåser dommeren og den utøveren med færrest poeng må ned i parterre, hvor motstanderen kan få feste et omvendt livtak. Utøveren under må da unngå å bli slått poeng på. Hvis den underliggende utøveren unngår å bli slått poeng på etter 1/2 minutt, vil han bli tildelt et poeng for å straffe den utøveren som mislyktes i sin situasjon. Utøverne bytter deretter hvem som starter over og under i parterre, og de samme reglene gjelder. Etter en omgang blir det markert med en kloss hvilken bryter som vant omgangen og en ny omgang begynner på 0-0. Leder man en omgang med 6 poeng før tiden på omgangen er ute, vinner man omgangen. Den første bryteren som vinner 2 omganger, vinner kampen.

Konkurranse-bryting har ingen øvre aldersgrense ( i motsetning til knockout-sport )

Bryting er delt opp i årsklasser fra 9 år og oppover, samt delt inn i vektklasser. Det er ingen øvre aldersgrense for bryting.

I Norge er det registrert 30 bryteklubber ( inkludert fristil-bryting ).

Kolbotn IL er ledende mht. antall OL-, VM-, EM- og NM-medaljer, foran Kristiansund AK (35) og BK Atlas (31).

Fra Norge:

• OL-vinnere: Jon Rønningen (1988, 1992)
• Verdenscup-vinnere: Stig André Berge (2007)
• EM-vinnere: Lars Rønningen, Felix Baldauf
• Nordiske mestere: Fritz Aanes, Harald Barlie, Tore Hem, Robert Sollie, Thomas Rønningen (2008)
• Olympiske brytere:
  1920: Wilhelm Olsen, Sjur Johnsen, Harald Vassbotten.
  1948: Aage Eriksen (sølv).
  1952: Aage Eriksen, Håkon W. Olsen.
  1960: Jon Tveiten.
  1972: Trond Martiniussen, Harald Hervig, Håkon Øverby, Harald Barlie, Tore Hem.
  1984: Ronny Sigde.
  1988: Morten Brekke, Stig Arild Kleven, Lars Rønningen, Jon Rønningen, Ronny Sigde.
  (Listen er ufullstendig.)

• Norge:
  • Bronse(1920 2016): Frithjof Andersen Stig Andre Berge
  • Sølv(1948): Aage Eriksen
  • Gull(1988,1992): Jon Rønningen
• Sverige: 20 gull-, 17 sølv-, og 19 bronsemedaljer

1912: Sølv: Anders Ahlgren. 1984: Bronse: Frank Andersson. 2000: Gull: Mikael Ljungberg

• Finland: 18 gull-, 21 sølv-, og 19 bronsemedaljer
• Danmark: 2 sølv-, og 6 bronsemedaljer

Brytere med proff-kontrakt, inkluderer Anders Rønningen og Thomas Rønningen.

• Oslo Open, februar 2009

• FILA
• Norges Bryteforbund

• Folkestil-bryting
• Sambo
• Wrestling

• Norges Bryteforbund