Gunnerius Tollefsen
| Gunnerius Tollefsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1888 | ||
| Død | 1966 | ||
| Beskjeftigelse | Misjonær | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Gunnerius Tollefsen (født 1888 i Bergen, død 1966) var tilknyttet den norske pinsebevegelsen, hans virke var som pastor, misjonær og forfatter.
Gunnerius Tollefsen vokste opp i Bergen. I 1915, etter studier, blant annet i Glasgow, reiste Gunnerius Tollefsen ut som misjonær.
Misjonær og språkforsker
[rediger | rediger kilde]Sammen med sin hustru Oddbjørg (f. Oddbjørg Frang), virket Tollefsen i daværende Belgisk Kongo (Den demokratiske republikken Kongo). Belgisk Kongo hadde da ikke noen protestantisk kristen virksomhet. Ekteparet fikk ingen barn sammen, men mens de var i Kongo, tok de til seg en gutt, Emanuel Minos. Han var blant de aller første adoptivbarn i Norge og ble senere en kjent forfatter og forkynner.
I 1921 var han, sammen med flere andre norske og svenske pinsemisjonærer, med å ta ut et nytt misjonsfelt i landet. De møtte motstand fra den etablerte katolske kirke, fra lokale høvdinger og fra fedredyrkere, den rådende religionen i landet. Kolonimyndigheten gav dem først lov å starte virksomhet i Sibatwa, et fjellområde nord for Tanganikasjøen. Etter seks måneder forlot de sted da befolkningen var svært fiendtlig innstilt ovenfor misjonærene. Svenske og norske misjonærer ble enige om at det beste var å skille lag.
Etter noen flere mislykkede forsøk klarte til sist, de norske misjonærene å etablere en misjonsstasjon i landet til Basihi folket. De fikk et myrområde i Kaziba og her startet de sitt arbeidet i 1922. Et av de store problemene var Malariamyggen, og av samme grunn var få innfødte på stedet. Den lokale høvdingen regnet med at misjonærene ville forlate dette stedet etter en kort tid, men slik gikk det ikke. 24. september 1922, ble et enkelt gudshus innviet. 600 mennesker møtte opp, deriblant mange lokale høvdinger. I løpet av ett år ble ti kongolesere frelst og døpt. Pinsebevegelsen i Kongo, CELPA, driver misjonsarbeid i alle Kongos elleve provinser.
Gunnerius Tollefsen var i Kongo i flere år. Gunnerius Tollefsen har skrevet flere bøker, blant annet faglige bøker om språket i Kongo.
Tilbake i Norge
[rediger | rediger kilde]Fra 1946 til 1964 var Gunnerius Tollefsen sekretær for De Norske Pinsemenigheters Ytre Misjon (PYM) i Oslo. Han var mye benyttet som konferansetaler, bibellærer og evangelist.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Gunnerius Tollefsen fikk etter sin død, i april 2009, en takknemlighetspris for sitt pionerarbeid i Kongo. Dette skjedde i forbindelse med at den rwandiske pastoren Paul Gitwaza sammen med sin 87-årige far Andre Kajabika besøkte Oslo. Prisen ble delt ut under konferansen «Norway in the Balance» i Oslokirken. Emanuel Minos mottok prisen på vegne av sin far.[1]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1925 – I Afrikas indre
- 1927 – Kortfattet Kiswaheligrammatik
- 1931 – Blandt primitive folk
- 1934 (1936, 1939) – Emanuel Minos, gutten fra Afrikas jungel
- 1938 – Et ord ved milepelen
- 1937 – Transliterasjon av bibelske navne til Chinyabongo
- 1946 – Misjonshilsen fra norske pinsevenners misjonsfelt
- 1961 – Det Hellige land og Pinsevennenes verdenskonferanse i Jerusalem
- 1963 – Men Gud gav vekst
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Astrid Dåstøl. Får pris for farens misjon i Kongo. www.vl.no – Vårt Land, 17. april 2009[død lenke] besøkt: 28. desember 2009
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Johansen, Oddvar; Hagen, Kjell; Nyen, Astrid Neema; Kolbjørnsrud, Paul og Filberg, Trond. 2010. I all verden. Pinsemisjon i 100 år. PYM 100 år 1910-2010 (jubileumsskrift) De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM).
- Nilsen, Oddvar. 1982. Lys på stien. Filadelfiaforlaget AS side 248. ISBN 82-534-0599-5
- Østby, David. 2007. Slik talte pionérene. Perler fra Ordets skattkammer. IBRA media side 40-41. ISBN 978-82-997172-1-2