Vaskeservant

Vaskeservant er et møbel som i dag befinner seg på badet. Før en fikk innlagt varmt vann, var en slik plassering mindre viktig, og den kunne ha andre plasseringer. Varmt vann måtte en hente fra vannkjelen på kjøkkenet. En vaskeservant på et kjøkken kalles ofte for vaskekum, og kan med fordel romme en stekepanne.^[1]

Fra gammelt var servanten et møbel som gjerne var flyttbart. Spesielt i kaldere strøk ville en gjerne vaske seg i varmen fra en ovn, men ikke nødvendigvis ha servanten permanent til stede, enten det var i kjøkken eller stue.

Den enkleste utgaven var trebent, laget av tre, eller, mere vanlig, flatjern. Øverst var der en ring til vaskevannsfat, og nedover kunne der være kroker for håndklær og kluter, og skål til såpe. Mer forseggjorte utgaver kunne være skapformede, med speil og hyller.

Ordbruken er i dag noe endret, slik at benevnelsen servant brukes om porselensdeler, og ikke selve møbelet.

Tre vanlige monteringsmetoder for vaskekummer på kjøkken er underlimt, planlimt eller nedfelt. Flensen på vaskekummen bestemmer hvilken monteringsmetode som er mulig, og det finnes vaskekummer med universalflens som kan monteres med alle tre metoder.

• Ved underliming (undermount) monteres vaskekummens flens mot undersiden av benkeplaten. Det er vanlig å frese undersiden av benkeplaten, og på laminatbenker er det mulig å frese fra undersiden og helt opp til laminatet. En underlimt vask er enkel å vedlikeholde for brukeren, og man unngår at det samler seg skitt. Det er også penere visuelt siden kanten på vasken skjules, og man får marginalt større benkeplass. Dersom man har underlimt benkeplate i tre bør særlig sidene med endeved smøres med olje regelmessig. Underliming er mer kostbart siden fresingen og limingen gjør at det kreves mer arbeid ved installasjon, men har blitt den vanligste løsningen i dag.
• Ved planliming (flushmount eller flush) hviler vaskekummen på oversiden av benkeplaten, men denne er frest ned slik at flensens overflate flukter med benkeplatens overflate. Man får dermed noen av de samme praktiske fordelene som med underlimt vask ved at skitt ikke samler seg så lett, men kanten på vasken vil fremdeles kunne sees.
• Ved nedfellng (overmount, top mount eller drop-in, «topplimt») vil flensen til vaskekummen hvile helt oppå benkeplaten, slik at flensen blir en synlig forhøyning som stikker opp noen millimeter fra benkeplaten. Under og rundt denne kanten vil det samle seg skitt. Nedfelling er den enkleste løsningen for kjøkkenmontering hvis det skal gjøres på egenhånd av amatører, og er også en mer vanlig løsning fra gammelt av. Man slipper fresing, og nedfellng krever dermed minst arbeid ved installasjon.

Utskjæringen av benkeplaten vil avhenge av hvordan vasken skal monteres. Hullet vil være mindre ved underliming enn ved nedfelling, og ved underliming og planliming vil det freses fra henholdsvis under- eller oversiden.

• 
  Underlimt vask frest opp til laminatet
• 
  Underlimt vask på steinplate (uten fresing)
• 
  Planlimt vask
• 
  Tradisjonell nedfelt vask
• 
  Isveist stålvask for en sømløs overgang til stålbenkeplate

På grovkjøkken, industrikjøkken og storhusholdninger kan stålbenk med isveist stålvask være hensiktsmessig av hygieniske årsaker.

Vannkraner og vaskeservanter kan støye en del under bruk, særlig når det er turbulent strømning. Støy fra vannkraner kan påvirke trivselen, og kan til og med bidra til hørselstap dersom man utsettes for sammenhengende støy over lengre tid. Foruten støy fra selve vannkranen hender det også at det kommer støy fra vibrasjoner i rørledningene, eller av at vannet treffer vaskekummen eller andre objekter. Vaskemummer av metall støyer ofte mer enn servanter av andre materialer.

• Vaskestell, en forløper til moderne vaskeservanter

• Se Vaskeservant i DigitaltMuseum
• (en) Sinks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons