Hønse-Lovisa

Hønse-Lovisa er en viktig litterær figur i skuespillet Ungen av Oskar Braaten, med handling fra industriområdet langs Akerselva i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Navnet har siden 1970-årene blitt assosiert med et hus på Sagene, kalt «Hønse-Lovisas hus» fordi det ble brukt som dette i filmatiseringen fra 1974; Oskar Braaten skal også selv ha uttalt at han så for seg at figuren bodde i huset.^[1] «Hønse-Lovisas hus» tilhørte i den perioden Ungen foregår Den Norske Hesteskosømfabrik, en fabrikk ved Akerselva som var eid av Ole Paus og hans brødre; huset lå dessuten rett ved siden av Hjula Væverier. Det er et av få bevarte hus fra strøket der handlingen i romanen foregår. Huset disponeres av Oslo Museum og brukes til formidling av industri- og arbeiderhistorien i strøket.

Handlingen i Ungen foregår i industristrøket langs Akerselva i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Der bor også figuren «Hønse-Lovisa», som er en eldre kvinne. Hun blir i skuespillet kalt Hønse-Lovisa og huset hennes blir kalt «Hønsereiret» fordi hun tar seg av enslige mødre. Hønse-Lovisa gir fabrikkjentene som har «havnet i uløkka» tak over hodet og omsorg slik at de kan beholde ungene sine selv om de er utenomekteskapelige barn. På den måten kan de være i arbeid slik at de slipper å gi fra seg ungene til oppfostring eller bortadoptering.

Gjennom historien om Hønse-Lovisa skildret Oskar Braaten nestekjærlighet i praksis. Hønse-Lovisa representerte et opprør mot samfunnsnormene som fantes om enslige mødre og ungene deres på 1800-tallet.

I 2007 ble det avduket en skulptur av «Hønse-Lovisa» nedenfor Det Rivertzke kvartal på Sagene, utført av Nina Sundbye^[2].

Hønse-Lovisas hus er det moderne navnet på et hus som ligger på Sagene ved Akerselva. Huset fikk dette navnet i 1970-årene etter at det hadde rollen som «Hønsereiret» i filmen Ungen fra 1974. Navnet dukket første gang opp i norske medier i 1979 i forbindelse med at forfatteren Sigbjørn Hølmebakk flyttet inn i huset. I 1984 ble betegnelsen brukt i Pål Henry Enghs bok Oslo: en arkitekturguide^[3] og i 1987 ble betegnelsen brukt i Oslo byleksikon.^[4] Ifølge tidligere leder for kulturhuset Anne Mette Hegdahl, uttalte Oskar Braaten selv at han så for seg at Hønse-Lovisa bodde i dette huset, det røde huset ved Beierbrua.^[1]

Huset som nå kalles «Hønse-Lovisas hus» ble trolig bygget rundt 1800 som sagmesterbolig for Monsesaga av byskriver Mogens Lauritzsøn. I 1846 ble sagverket og sagmesterboligen kjøpt av Christiania tukthus og eiendommen ble brukt som kledesstampe. I 1880-årene ble eiendommen kjøpt av stålgrosserer Ole Paus og Den Norske Hesteskosømfabrik, som eide huset i den perioden Ungen foregår; Ole Paus var Henrik Ibsens fetter og visesangerens oldefar; han var gift med en kusine av Halvor Schou som eide nabobedriften Hjula. Eiendommen med sagmesterboligen gikk rundt århundreskiftet fortsatt under sitt tidligere navn «Tugthusets Stampe» og utgjorde et av brukene ved Akerselva.^[5] Ettersom «Hønse-Lovisa» er en litterær figur og ikke en virkelig person har huset ingen direkte tilknytning til en konkret person med dette navnet. Huset har blitt brukt som arbeiderbolig, lager og siden vært utleid. Hølmebakk var den siste som bodde i huset. I 1995 ble huset tatt i bruk som kulturhus for bydel Sagene, og det er i dag kafé og galleri.^[6] I 2017 ble driften overtatt av Oslo Museum, og huset brukes til å formidle industri- og arbeiderhistorien i strøket.^[7]

Huset er en av få bevarte bygninger fra det strøket der handlingen i Ungen finner sted. I 1960-årene ble den øvrige bebyggelsen i området øst for Akerselva revet for å bygge nye OBOS-blokker; blant bygningene som ble revet var Den Norske Hesteskosømfabrik. Det var også planlagt å rive Hjula Væverier og Nedre Vøiens Bomuldsspinderi vest for elva. Rivningen av industristrøket rundt «Hønse-Lovisas hus» ble den gangen presentert som «en omfattende ansiktsløftning ved Akerselven».^[8]

I 2019 ble huset skiltet med et blått skilt som forteller historien om Hønse-Lovisa.^[1]

Harald Eias figur «Oslolosen» fra den andre sesongen av Uti vår hage (2008) opptrer som Osloguide i miljøet rundt Akerselva; en av Oslolosens opptredener fokuserer på «Hønse-Lovisa» og «Hønse-Lovisas hus», og Eia dikter der fritt om figuren:

Detta her er da Hønse-Lovisas hus, og hu het egentlig ikke Lovisa, hu het Magda og hu hata høns, hu var livredd fjærkre, så detta med høns det kommer av 'hønn', som betydde 'gammalt munnspell' som hu pleide å spelle på, men det va'ke et munnspell, det va' et stykke svor, og det skulle værra harskt. 'Hu speller så vakkert på hønnet', sa folk, men i verkligheten så stod 'a og patta på svoret, og dermed navnet Hønse-Lovisa!

Harald Eia som figuren «Oslolosen»^[9]