Hørselstap

Hørselstap
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		H91.9
ICD-9-kode		389.9
ICPC-2		H86
DiseasesDB		19942

Hørselstap, eller hørselshemming, er en betegnelse for en tilstand av fullstendig eller delvis tap av evne til å oppfatte eller forstå lyder. Tilstanden kan være biologisk betinget, eller være påvirket av ytre forhold. Hørselstap kan ramme alle organismer som har evnen til å oppfatte lyd, og kan være et resultat av naturlige aldringsprosesser.

Hørselstap kan ramme personer i alle aldre, og ha en rekke ulike årsaker. Alder er en viktig årsak til hørseltap, og her har genetiske faktorer betydning. Kraftige lyder og støy kan også forårsake hørseltap, midlertidig eller permanent. Det har vært hevdet at utstrakt bruk av hodetelefoner kan føre til hørselskader, men dette er tilbakevist i flere studier.^[1] Vi skiller hovedsakelig mellom to typer hørselstap ut ifra hvor sykdommen sitter:

Dette er et problem med overføringen fra lyden mellom atmosfæren og sneglehuset. For å nå sansecellene i sneglehuset må lydbølgene gjennom fire strukturer. En rekke lidelser kan affisere hver enkelt struktur på veien og forårsake en hemming av overføringen av lydbølgene:

1. Den ytre øregangen
   1. Ørevoks (cerumenpropp)
   2. Fremmedlegeme (f.eks. en ert, skumgummi, ørepropper)
2. Trommehinnen
   1. Hull på trommehinnen
   2. Manglende trommehinne
   3. Arrdannelse på trommehinnen slik at den blir stiv
3. Øreknokkelkjeden
   1. Fastvokste øreknokler (Otosklerose)
   2. Manglende øreknokkel (eller knokler)
   3. Ødelagte øreknokler etter traume
4. Det ovale vindu
   1. Avrivning av membranen som kler dette ved traume mot stigbøylen

Dette er hørselstap som skyldes et problem med hårcellene i sneglehuset, nerveledningen til hjernen, eller i hørselssentrene i hjernen.

Disse kan bli skadet ved for kraftig stimulus, f.eks. ved støyskader – akutte eller kroniske.
Akutte kan oppstå ved ekstreme lydnivåer (over 120 dB) på veldig kort tid. Skaden kan være reversibel, men det avhenger av lydnivået og hvor lenge det varte.
Kroniske kan oppstå når man utsettes for kraftige lydnivåer (over 80 dB) i omtrent samme frekvensområde over lang tid. Det er vanlig at man får redusert hørsel i de øvre frekvensene (15 000 Hz og oppover) med alderen (fra 50 år og oppover).

De kan også være medfødt defekte.

Hørselsnerven kan bli skadet på ulike måter slik at den ikke leder nervesignalene fra sneglehuset og inn til hjernen. Dette kan skje ved f.eks. vestibularisschwannom som er en svulst som klemmer på denne nerven.

Hørselen skal bearbeides i flere sentre i hjernen før den når hjernebarken og vår bevissthet. En skade i et av disse hørselssentrene eller i hjernebarken kan gi hørselstap. Ved skade kun på hjernebarken, vil hjernen oppfatte lyden, men den vil ikke nå bevisstheten. Dvs. at man kan reagere reflektorisk på en lyd ved å snu på hodet, men man hører ikke lyden.

Det dominerende symptomet ved hørselstap er at man ikke opplever å høre godt nok i visse eller alle situasjoner. Situasjoner som er spesielt krevende for hørselshemmede:

• Svake lyder
• Lyder som ligger i frekvensområdet hvor man har et hørselstap
• Forsamlinger hvor flere prater samtidig (bakgrunnstøy)
• Samtale med person hvor man ikke kan følge med på munnen

Hos barn med medfødt eller som utvikler en hørselshemming veldig tidlig vil man kunne observere en forsinket/fraværende språkutvikling. Barnet vil også fremvise redusert respons på lydstimulus. Hvis ikke barnet får bedret hørselen sin innen det er 2-3 år vil muligheten for å lære språk senere i livet bli kraftig redusert. Dette er en aktuell problemstilling i forhold til cochleaimplantat som muliggjør å opprette hørsel til personer som er født døve.

Hos personer som mister hørselen fullstendig etter at de har lært et språk, vil taleevnene gradvis reduseres over tid, da det ikke er noen tilbakemelding på det som blir sagt via hørselen.

Diagnosen hørselstap stilles med bruk av audiometri, som er en hørselstest hvor man får høre lyder av ulik frekvens og styrke, og det registreres hvor godt man hører de ulike frekvenser.

For å skille mellom konduktivt og sensorineuralt hørselstap kan man bruke de to testene Rinnes og Webers.

• Rinnes test viser om lyden ledes best gjennom skallen (bein) eller gjennom øregangen (luft). Vanligvis skal man høre best ved luftledning, da man får en forsterkning av lyden idet vibrasjonene går gjennom øreknokkelkjeden. Ved et konduktivt hørselstap vil luftledningen være dårligere enn beinledningen.
• Webers test supplerer gjerne Rinnes, og viser om det er konduktivt eller sensorineuralt, ved at pasienten angir om en lyd som oppstår sentralt i skallen (ved bruk av stemmegaffel) høres bedre på én av sidene eller ikke.

Dette er mest aktuelt for de konduktive hørselstapene

Øregangen

• Ved vokspropp kan øret skylles med lunket vann for å fjerne denne.
• Ved fremmedlegeme kan man fjerne dette enten med skylling (hvis fremmedlegemet ikke reagerer negativt på vann eller er for stort) eller det kan fiskes ut med dertil egnede redskaper av en lege. Man må aldri stikke noe inn i et øre med mindre man har offentlig godkjent opplæring i det!.

Trommehinnen

• Ved hull på trommehinnen kan man gjøre en myringoplastikk som går ut på å transplantere vev fra et annet sted på kroppen (som regel fett fra bak øret) for å lappe sammen trommehinnen.

Øreknokkelkjeden

• Ved otosklerose er øreknokkelkjeden fastlåst. Denne kan løsnes opp og få tilbake sin bevegelighet ved et kirurgisk inngrep.
• Ved manglende/ødelagt øreknokkel kan man operere inn en kunstig øreknokkel (protese).

Hos personer som er helt døve pga. av manglende/ødelagte hårceller i sneglehuset, kan man operere inn et cochleaimplantat. Dette stimulerer hørselsnerven direkte, og omgår dermed sansecellene.

Hos personer som har redusert hørsel av sensorineural årsak, kan høreapparat være et aktuelt hjelpemiddel. Det er et apparat som forsterker lyden. Det finnes tre forskjellige hovedtyper alt etter hvordan de festes på pasienten:

• Mikrofon og batterier sitter i en boks som pasienten bærer rundt halsen. Det er koblet til øretelefoner som pasienten bærer på hodet, inntil ørene.
• Høreapparatet henger bak øret, og det går av en slange som leder lyden inn i øregangen.
• Høreapparatet sitter inne i den ytre øregangen.

Enkle tiltak kan bli gjort for å forenkle hverdagen til en hørselshemmet:

• Snakke kraftig, sakte, artikulere nøyaktig og se direkte på personen slik at vedkommende kan følge med på leppene til den som snakker.
• Skru opp volumet på radio, TV, telefon etc.
• Bruke alternative stimuli som lys eller berøring.

Hørselshemmedes Landsforbund er interesseorganisasjonen for hørselshemmede i Norge. HLF arbeider for å bedre forholdene og hverdagen for landets høreapparatbrukere og tinnitusrammede, døvblitte, foreldre med tunghørte barn, CI-opererte og mennesker som lider av balansesykdommen ménière. HLF har i 2017 65 000 medlemmer og er verdens største hørselsorganisasjon.

• Døvhet

• Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) - landets største interesseorganisasjon for hørselshemmede
• HLF Briskeby - non-profit skole og kompetansesenter for hørselshemmede