Høyvelbårenhet

Høyvelbårenhet (tysk: Durchlaucht) er en tiltaleform som ble brukt i det tysk-romerske rike. Den er avledet av det latinske Serenitas eller Serenissimus, som ble brukt av de romerske keiserne Honorius og Arcadius og senere av de frankiske og gotiske kongene, og som ble høyere aktet enn tiltaleformen høyhet (celsitudo). På fransk blir tittelen oversatt med Altesse Sérénissime og på engelsk med Serene Highness.

Tiltaleformen ble tildelt av den (tysk-)romerske keiseren til slekter som var regjerende fyrster frem til 1806. I noen slekter ble den ført av alle medlemmer, i andre bare av overhodet og eventuelt arvingen.

Etter at adelens offentlig-rettslige stilling bortfalt i Tyskland i 1918 har tiltaleformen ikke lenger noen formell stilling der, men brukes fortsatt som en høflighetsform. De eneste suverene herskerne som bruker tiltaleformen i dag er fyrstene av Liechtenstein og Monaco.

I Norge ble tittelen brukt om katolske biskoper fra midten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet.^[1]