Hōnen
Hōnen (法然) Genkū (源空) | |||
---|---|---|---|
Født | 勢至丸 13. mai 1133 Kume, Mimasakaprovinsen (idag del av prefekturet Okayama), Japan | ||
Død | 29. februar 1212 Kyōto, Japan | ||
Beskjeftigelse | Bhikkhu | ||
Far | Tokikuni Uruma | ||
Mor | Qin Jun Qingshou Zi | ||
Nasjonalitet | Japansk | ||
Gravlagt | Chion-in Konkaikōmyō-ji Horenji-tempelet Kōmyō-ji | ||
Hōnen (japansk: 法然, født 13. mai 1133 i Kume, Mimasakaprovinsen (idag del av prefekturet Okayama), Japan, død 29. februar 1212 i Kyōto, Japan) var en japansk religiøs reformator og buddhist. I 1175 grunnla han den mahāyāna-buddhistiske skolen Jōdo-shū, som er den japanske avleggeren av det rene land. Den relaterte skolen Jōdo Shinshū («det sanne rene land») betrakter han som sin syvende patriark.
Hōnen var munk ved Tendai-shū, men ble misfornøyd med denne retningen fordi han søkte etter en praktisering av buddhismen som alle kunne følge i «Lovens siste dager» eller Mappo. Etter å ha oppdaget tekstene til den kinesiske buddhisten Shan-tao, begynte han å forkynne gjenfødelsen i det rene land til Amitābha. Dette skulle skje ved å praktisere nembutsu, eller messingen av Amitābhas navn.
Hōnen samlet en stor skare av både tilhengere og kritikere. Keiser Tsuchimikado sendte ham og hans tilhengere i eksil i 1207 etter en hendelse hvor to av hans disipler var involvert og som medførte forfølgelse fra innflytelsesrike buddhistiske samfunn. I 1211 ble han benådet og fikk returnere til Kyōto, hvor han bodde for en kort tid frem til sin død.
I 1198 forfattet han sitt magnum opus om det rene land: Senchaku hongan nembutsushū (選択本願念仏集) eller «utvalgte avsnitt om nembutsu i den opprinnelige ed». Den eneste andre etterlatenskap fra Hōnen er hans siste testamente fra 1211, Ichimai-kishōmon (一枚起請文) eller «Et-ark dokumentet».
Tidlige år
[rediger | rediger kilde]Hōnen ble født den 13. mai 1133 i en prominent familie i byen Kume i Mimasakaprovinsen. Hans opprinnelige navn var Seishimaru, oppkalt etter bodhisattvaen Seishi (sanskrit: mahāsthāmaprāpta). Faren var Uruma no Tokikuni, en lokal embedsmann som hadde politimyndighet i området. Moren var tunguser og av Hada-klanen,[a] og kunne spore sine forfedre tilbake til kjøpmenn av silke i Kina.
I 1141 ble faren myrdet av Sada-akira, en embedsmann som var blitt sendt av keiser Horikawa for å styre provinsen. Det sies at Tokikunis siste ord til sønnen var: «Ikke hat fienden, men bli en munk og be for meg og din forløsning».[1]
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ Hada-klanen tilhørte undergruppen jursjenerne av den jenisejiske folkegruppen tunguserne. Jursjenerne bebodde Mandsjuria og det nordlige Korea frem til 1600-tallet, og opprettet blant annet Jin-dynastiet som regjerte det nordlige Kina fra 1115 til 1234. Hada-klanen holdt til i området øst for Kaiyuan i det nordøstlige Kina, nord for Korea. Fra 1543 til 1601 var klanens ledere også høvdinger over jursjenerne.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ About Honen Shonin, Jōdo-shū's hjemmeside, 23. november 2008, besøkt 13. november 2015
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Atone, Joji; Hayashi, Yoko (2011). The Promise of Amida Buddha: Honen's Path to Bliss. Wisdom Publications; 10. mai 2011. ISBN 978-0-86171-696-8. ISBN 0-86171-696-5.
- Augustine, Morris J.; Tesho, Kondo (1997). Senchaku Hongan Nembutsu Shu, A Collection of Passages on the Nembutsu Chosen in the Original Vow. Numata Center for Buddhist Translation & Research, 8. januar 1997. ISBN 978-1-88643-905-4. ISBN 1-88643-905-2.