Han Andi

Han Andi
Født		94
Død		30. apr. 125
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Keiser av Kina (Østre Han-dynasti, 106–125)
Ektefelle		Keiserinne Yan Ji Consort Li
Far		Liu Qing
Mor		Zuo Xiao'e
Søsken		劉久長 Liu Jiande 劉直得 劉別得 劉侍男
Barn		Han Shundi[1]
Nasjonalitet		Østre Han-dynasti[1]

Keiser Ān av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢安帝; forenklet kinesisk: 汉安帝; hanyu pinyin: Hàn Āndì; født år 94, død 30. april 125 i Wancheng), født Líu Hù (劉祜), posthumt navn Xiàoān (孝安;), var den sjettekeiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, fra 106 til 125.

Han var barnebarnet til keiser Han Zhangdi.

Da enkekeiserinne Deng Suis stesønn, spedbarnet Han Shangdi, overtok tronen i 105, holdt hun hans tolv år gamle fetter Líu Hù i hovedstaden Luoyang for å sikre tronfølgen i tilfelle barnekeiseren skulle dø.

Prins Hù overtok tronen da Shangdi døde i september 106, men Deng Sui fortsatte som regent helt til hennes død i 121. Samtidig ble landet plaget av tørke, og bøndene gjorde opprør. Enkekeiserinne Deng var en dyktig herskerinne. Naturkatastrofene og krigene mot qiang- og de sørlige xiongnu-barbarene klarte hun å ta seg av rimelig godt. Hun gjennomførte dessuten mange reformer innen strafferetten i riket.

Keiser An synes å ha hatt minimal innflytelse på styre og stell. Han kom imidlertid under sterk personlig innflytelse fra hoffevnukkene Jiang Jing (江京) og Li Run (李閏), og enda mer under sin amme Wang Sheng (王聖). Han var også sterkt influert av sin favorittkonkubine Yan Ji (閻姬). Han gjorde henne til keiserinne i 115, selv om hun hadde forgiftet en av hans andre konkubiner, konkubine Li, som var moren til hans eneste sønn, Liu Bao (劉保) tidligere samme år. Selv om disse folkene var uten reell makt så lenge eknkekeiserinne Deng levde, planla de å gripe makten så snart hun var ute av bildet. Enkedronning Deng var i noen grad klar over disse planer og var krenket; det skuffet henne også at keiser An, som hadde vært et kvikt og intelligent barn, hadde neglisjert sine studier og bare interesserte seg for drikking og kvinner. Det antas at hun på et tidspunkt overveiet å sette ham til side og erstatte ham med han fetter Liu Yi (劉翼), prinsen av Pingyuan. Men hun bestemte seg til slutt for ikke å gjøre dette.

I 120 utpekte keiser An sin eneste sønn, prins Bao, til kronprins.

Keiser An kom altså først til personlig makt i 121, da enkekeiserinnen døde. Da var han 28 år gammel. Qiang- og xiongnu-opprørene blusset straks opp igjen, og skulle plage resten av hans levetid. På grunn av beskyldninger som var blitt rettet mot Deng Sui fjernet keiseren etter sin maktovertakelse alle hennes slektninger fra deres embeder og tvang flere av hennes familiemedlemmer til å begå selvmord.

I sin regjeringstid bekymret han seg lite om statsstyret; den slags overlot han for det meste til sine evnukker og til sin hustru. Selv nøt han luksuslivet og gav seg hen til alkoholen.

Da keiser Ān døde i 125 i Wancheng (宛城 - dagens Nanyang) på en reise, var han bare 31 år gammel.

• Yŏngchū (永初) 107–113
• Yúanchū (元初) 114–120
• Yŏngníng (永寧) 120–121
• Jiànguāng (建光) 121–122
• Yánguāng (延光) 122–125

• Josef Guter: Lexikon zur Geschichte Chinas. Sieben Jahrtausende im Überblick. Marix-Verlag, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-40-1.