Hans Karl von Winterfeldt

Hans Karl von Winterfeldt
Født4. apr. 1707[1][2]Rediger på Wikidata
Siedenbrünzow[1][2]
Død8. sep. 1757[1][2]Rediger på Wikidata (50 år)
Görlitz[1][2]
BeskjeftigelseMilitært personell (1720–), envoyé, militær befalingshavende, offiser Rediger på Wikidata
Embete
SøskenRudolph Heinrich von Winterfeldt
NasjonalitetKongeriket Preussen[1][2]
GravlagtInvalidenfriedhof[2]
UtmerkelserDen sorte ørns orden (1756)[2]
Pour le Mérite[3]

Hans Karl von Winterfeldt (født 4. april 1707 i Vanselow i Pommern, død 8. september 1757 i Görlitz) var en prøyssisk general, arveherre til flere gods og nær venn av kong Fredrik den store.

Winterfeldt trådte i 1723 inn i sin onkels prøyssiske arméregiment. I 1740 ble han, som Fredrik den stores nærmeste fortrolige, utnevnt til gesandt til St. Petersburg. Her klarte han å forhindre Østerrikes planer om å slutte en militærallianse med Russland.

Winterfeldts grav på Invalidenfriedhof i Berlin

Ved utbruddet av de schlesiske kriger reiste han tilbake til Preussen og deltok i 1741 i stormen på Glogau (8. mars), slaget ved Mollwitz (10. april) og overfallet på Rothschloß (22. juni) i Schlesien. Kort tid etter ble han befordret til oberst.

Winterfeldt deltok i 1742 under slaget ved Chotusitz og i 1745 i slaget ved Hohenfriedeberg (4. juni), Landeshut og slaget ved Hennersdorf (23. november).

Etter krigen var Winterfeldt med i den engere krets rundt kongen og ble hans generaladjutant. Kongen sendte ham til London for å fremforhandle Westminster-konvensjonen med England. I praksis hadde Winterfeldt rollen som kongens generalstabssjef og var dermed en historisk forløper for denne funksjonen som senere ble innført i den prøyssiske arméen.

I 1756 ble han av kongen tildelt Den sorte ørns orden. Samme år ble han utnevnt til kommandant for festningen Kolberg og guvernør i Kolberg, samt befordret til generalløytnant.

Winterfeldt deltok i slaget i Praha 6. mai 1757, hvor han kommanderte vestre flankes infanteri. Da han slo østerrikerne tilbake i slaget ved Moys ble han alvorlig såret og døde dagen etter av skadene.

Han er begravet på Invalidenfriedhof i Berlin. Winterfeldtplatz i Berlin er oppkalt etter ham.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Kauperts Straßenführer durch Berlin, berlin.kauperts.de, besøkt 22. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g Allgemeine Deutsche Biographie[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ winterfeldfamilie.de[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Engelmann, Joachim / Dorn, Günter: Friedrich der Große und seine Generale, Friedberg 1988.
  • Paulig, F. R.: Geschichte des Siebenjährigen Krieges. Ein Beitrag zur deutschen Geschichte der Jahre 1740 – 1763, Starnberg 1988 (Nachdr. d. Ausg. Frankfurt/Oder 1878).
  • Rohdich, Walther: Friedrich Faszination. 200 Tage aus seinem Leben, Friedberg 1986 (Kapitel: Hans Carl von Winterfeldt).
  • Schnitter, Helmut: Hans Karl von Winterfeldt – "Generalstabschef" des Königs", in: Ders. (red.): Gestalten um Friedrich den Großen. Biographische Skizzen, Bd. 2, Reutlingen 1993, S. 6-16.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]