Hans Oster
| Hans Oster | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. aug. 1887[1][2] Dresden[3] | ||
| Død | 9. apr. 1945[1][2] (57 år) Flossenbürg konsentrasjonsleir Hengning | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Kreuzschule | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Nordfriedhof | ||
| Troskap | Det tyske keiserrike | ||
| Våpenart | Den tyske keiserlige hær | ||
| Militær grad | Generalmajor | ||
| Dømt for | Landssvik | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, andre verdenskrig | ||
Hans Oster (født 9. august 1887 i Dresden i Tyskland, henrettet 9. april 1945 i Flossenbürg konsentrasjonsleir) var en tysk general og antinazist som deltok i det mislykkede 20. juli-attentatet. Han ble arrestert like etter og året etter dømt til døden og henrettet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Oster tilhørte en protestantisk prestefamilie. Faren var sogneprest for den reformerte franske menighet i Dresden.
Militær karriere
[rediger | rediger kilde]Etter abitur ble han i 1907 yrkesoffiser, og deltok i første verdenskrig, til sist som offiser i generalstaben. Han ble forfremmet til major i 1929. I 1932 ble han tvunget til å avslutte sin tjeneste på grunn av et «æresspørsmål» (et forhold til en annen offisers kone).[trenger referanse]
I 1935 ble han rekruttert til Abwehr av admiral Wilhelm Canaris.[trenger referanse] Begge var nasjonalkonservativt innstilt, og avviste nasjonalsosialismen.[trenger referanse] De konspirerte i flere år mot det nasjonalsosialistiske regimet. Oster var en av de mest aktive antinazistene, og gikk allerede i 1938 inn for snarest mulig å drepe Hitler og begå statskupp for å avsette nasjonalsosialistene.[trenger referanse]
Under annen verdenskrig var Hans Oster Canaris' kontaktmann til den militære motstanden mot regimet, hjulpet av menn som Helmuth Groscurth og Georg Thomas, som i tidsrommet mellom Polen-felttoget og angrepene på vestfronten prøvde å stille kjeppene i hjulene for de nasjonalsosialistiske krigsplaner.[trenger referanse] Han gikk til og med så langt at han advarte Nederland og Belgia om de tyske angrepsplaner og angrepsdatoen, via Bert Sas, den nederlandske militærattaché i Berlin.[4]
I 1942 ble han forgremmet til generalmajor.
Da Hans von Dohnanyi ble fengslet i april 1943 fikk Gestapo også mistanke til Oster, og han ble permittert og satt under overvåkning. Etter det mislykkede 20. juli-attentatet ble Oster arrestert allerede dagen etter. Kort før krigens slutt ble Oster, som da hadde graden generalmajor, dømt til døden i en skueprosess og hengt i konsentrasjonsleiren Flossenbürg sammen med Dietrich Bonhoeffer og Wilhelm Canaris. For å ydmyke de dødsdømte, ble de tvunget til å kle av seg og gå nakne til galgen.
Oster var tiltenkt rollen som president for Rikskrigsretten etter statskuppet.
Oster var gift med Gertrud Knoop, som tilhørte en bremisk tekstilindustrifamilie. Han hadde tre barn, blant annet sønnen Achim Oster, som etter krigen ble generalmajor i den tyske hæren, og i egenskap av militærattaché i Spania fikk i oppdrag å arrestere Spiegel-redaktøren Conrad Ahlers i forbindelse med Spiegelaffæren.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 146124445[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ May, 2000, s. 355
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Parssinen, Terry: The Oster Conspiracy of 1938. The Unknown Story of the Military Plot to Kill Hitler and Avert World War II; (ISBN 0-06-095525-2)
- Thun-Hohenstein, Romedio Galeazzo Reichsgraf von: Der Verschwörer, General Oster und die Militäropposition, Goldmann 1994 (ISBN 3-442-12862-5)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Hans Oster i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Biografisches und Portrait