Hans Seland
| Hans Seland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. mars 1867[1][2] Nes | ||
| Død | 30. juni 1949[3][2] (82 år) Nes | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, barnebokforfatter, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Nettsted | selandia | ||
Hans Andreas Johanneson Seland (født 5. mars 1867 i Nes, død 30. juni 1949 samme sted) var forfatter, politiker, bonde og målmann.[4]
Seland var bondesønn og vokste opp på gården Seland i Nes ved Flekkefjord. Foreldrene var Johannes Ingvarson Seland (1829–1915) og Karen Sofia Staalesdotter (1835–1924).[4] Journalisten og redaktøren av Fedrelandsvennen, Johannes Seland (1912–99) var Hans Selands nevø.
Seland gikk på amtsskolen i 1883–84 og på Stend landbruksskole 1884–86. Han drev slektsgården Seland fra 1896 til 1938. [4]
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]Hans Seland debuterte som forfatter i 1890 med Ungdom : Espen sine songar. Fra vinteren 1893 arbeidet han som bladmann i Nordmanden i Oslo og slo da gjennom som forteller. De neste åra arbeidet han hjemme på gården vår og sommer. Ofte reiste han på forteller- og foredragsferder om høsten og var hjemme og skrev på vinterstid. Det ble både barnebøker, bygdelivsskildringer, «skjemtesoger», artikler og brosjyrer, sanger og salmer – 32 bøker i alt.
I 1903 fikk Hans Seland statens forfatterstipend for å reise til Amerika. I 1925 representerte han Norges Bondelag ved 100-årsfeiringa for norsk utvandring til Amerika.[4] Han skrev boken «Um Amerika» (1904)
Peter Daae, som selv hadde vært lenge i Amerika skrev om boken i Aftenposten:
"Denne bog indeholder neppe noget som ikke er
sandt og rigtigt, og det er neppe paa norsk skrevet
noget om Amerika som i høiere grad fortjener at bli
almindelig kjent end dette. Det er en praktisk
fornuftig mands beretning om de ting derover som
han saa og forstod. - - - Han har ikke ladet sig
bringe ut av fatningen, og mange ting har han set
tvert igjennom som ikke faa har undlatt at forstaa
efter aarelangt ophold derover."
Hans Seland ble tidlig opptatt av Hetle-saken og gav ut flere bøker om saken og justismordet.[4]
Hans Seland bidro til å endre betydningen av begrepet «bureising». Fra gammelt av er dette brukt om en generell nyetablering av familie og bosted. Seland skrev en roman med navnet Bureising i 1910. Den handlet om å dyrke ny jord og å reise hus og uthus til en ny familie – etablere er nytt gårdsbruk. Da han senere ble styremedlem i Landmandsforbundet – senere Norges Bondelag, arbeidet han aktivt for å etablere et statlig støtteprogram til slike etableringer – og i ettertid er det denne betyningen vi forbinder med begrepet.
Fra 1915 redigerte han Grannen, et samlingsblad for Flekkefjord og bygdene omkring.[4] Grannen er i senere år gitt ut på nytt av Flekkefjord historielag.
Politiske og andre verv
[rediger | rediger kilde]Seland var medlem av herredsstyret i Nes fra 1907 til 1912. Han satt også i skolestyret og likningsnemnda. I tjue år var han kommunerevisor. Han hadde også revisorvervet i Nes Sparebank.[4]
Han var vararepresentant til Stortinget fra 1916 til 1918 (Lister krets) og fra 1922 til 1924 (Vest-Agder fylke). Han møtte på det overordentlige stortinget i 1918. Han representerte Venstre den første perioden og Bondepartiet den andre.[4]
Fra 1916 til 1937 satt han i landsstyret for Norsk Landmandsforbund, det senere Norges Bondelag. I 1939 fikk han lagets gullmerke.[4]
Verk
[rediger | rediger kilde]Romaner, fortellinger og diktsamlinger
[rediger | rediger kilde]- Ungdom : Espen sine songar (1890)
- Ein liten gut (1891)
- I straumen : forteljing (1892)
- Ei bergpreike og andre småstykke (1893)
- Inger : ein sumardraum (1894)
- Lyngkvistar : nye smaastykke (1895)
- Søren Lande : bygdeliv paa Vest-Agder (1895)
- Trældoms kaar (1896)
- Andror (1898)
- Eikeli (1899)
- Synkvervd (1902)
- Høgsumar (1903)
- Øygarden : forteljing (1905)
- Stinar Aasland : ei soga fraa fyrste helvti av fyrre hundreaaret (1906)
- Bureising (1909)
- Tvo herrar (1911)
- Eirik Jonsvoll (1914)
- Eikelifolket : ei soga fraa 1860-80-aari (samleutgave av Andror og Eikeli) (1916)
- Helg : 24 salmar (1916)
- Vegvill (1917)
- Gard og grunn (1919)
- Arbeidsmann (1922)
- Einbøling : ei soga (1923)
- Eventyret : ei utvandrarsoga (1926)
- Visdomskalender : ord for livet (1936)
- Dikt til framseiing : eigne og omsette (1943)
- Tore Herdal (samleutave av Synkvervd, Tvo herrar og Vegvill) (1966)
Humor
[rediger | rediger kilde]- Kvinnfolk og karar (1892)
- Hikstorier (utvidet utgave av Kvinnfolk og karar) (1893)
- Seiande segner um folk og hendingar etter Søren Lande og andre truverdige sogumenner (1900)
- Bygdefolk (samleutgave av Hikstorier og Seiande segner...) (1907)
- Nye skjemtesoger (1920)
- Morostubbar (1942)
Barnebøker
[rediger | rediger kilde]- Prinsesse Gullsko og systrene hennar : forteljing for smaaborn (1901)
- Dagros og andre dyr : sogor for born (1907)
- Reidar unge : smaasogor (1910)
- Ivar den spake : smaasogor (1916)
- (Rosing, H.: Fyrste boki aat barnet : stavebok for skule og heim ved Hans Seland (1908)
Fagbøker
[rediger | rediger kilde]- Um Amerika og frendefolket i Vesterheimen (1904)
- Seland, Hans (1908). Hetlesaki. Oslo.
- Frukthagen (i samarbeid med H. Nordby Olsen) (1908)
- Aar og dagar (selvbiografi) (1931)
- Hetlesaka som gjekk i 40 år : Noregs raraste rettssak (1947)
- Selands-ætta : Seland i Nes, Vest-Agder (i samarbeid med Serena Seland) (1958)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 631[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Hans Andreas Seland, Norsk biografisk leksikon ID Hans_Seland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 632[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 631–632.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (no) Hans Seland i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør