Harpalyke (måne)

Harpalyke
Oppdagelse
Oppdaget avScott S. Sheppard m.fl
Oppdaget2000
Baneparametre
Store halvakse20 858 000 km
0,13943 AE
Eksentrisitet0,2441
Omløpstid624,542 jorddøgn
1,71 julianske år
Inklinasjon147°
ModerplanetJupiter
Fysiske egenskaper
Gjennomsnittlig radius2,2 km
Masse120 000 000 000 000 kg
Middeltetthet2,6 g/cm³
Gravitasjon ved ekvator0,0016 m/s²
0 g
Overflaterefleksjon0,04

Harpalyke (greskΑρπαλύκη), også kjent som Jupiter XXII, er en retrograd irregulær naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2000, og fikk da den midlertidige betengelsen S/2000 J 5.[1][2]

Harpalyke tilhører Anankegruppen og antas å være rester etter oppbruddet av en innfanget heliosentrisk asteroide.[3][4] Den er ca. 4 kilometer i diameter[5] og fremstår som grå (fargeindeks R-V=0.43), tilsvarende til C-type-asteroider[6] Månen går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av 21 064 000 km med en omløpstid på 624,542 dager ved en inklinasjon på 147.22° mot ekliptikken (146.57° mot Jupiters ekvator) og med en eksentrisitet på 0,2441.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ IAUC 7555: Satellites of Jupiter 5. januar 2001 (oppdagelse)
  2. ^ MPEC 2001-A28: S/2000 J 2, S/2000 J 3, S/2000 J 4, S/2000 J 5, S/2000 J 6 5. januar 2001 (oppdagelse og efemeride)
  3. ^ Sheppard, S.S.; og Jewitt, D. C.; An Abundant Population of Small Irregular Satellites Around Jupiter, Nature, Vol. 423 (mai 2003), pp. 261-263
  4. ^ Nesvorný, D.; Alvarellos, J. L. A.; Dones, L.; and Levison, H. F.; Orbital and Collisional Evolution of the Irregular Satellites Arkivert 15. april 2020 hos Wayback Machine., The Astronomical Journal, Vol. 126 (2003), pp. 398–429
  5. ^ Sheppard, S.S.; Jewitt, D.C.; og Porco, C.C.; Jupiter's Outer Satellites and Trojans, in Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere, edited by Fran Bagenal, Timothy E. Dowling, and William B. McKinnon, Cambridge Planetary Science, Vol. 1, Cambridge, UK: Cambridge University Press, ISBN 0-521-81808-7, 2004, pp. 263-280
  6. ^ Grav, T.; Holman, M. J.; Gladman, B. J.; and Aksnes, K.; Photometric Survey of the Irregular Satellites, Icarus, Vol. 166 (2003), pp. 33-45

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata