Harriet Tubman

Harriet Tubman
Født		Araminta Ross 6. mars 1822[1] Dorchester County[2]
Død		10. mars 1913[3][4][5][6] (91 år) Auburn[7][8]
Beskjeftigelse		Skribent, sykepleier, menneskerettsaktivist, antislaveriaktivist, politisk aktivist, spion, stemmerettsforkjemper, feminist
Ektefelle		John Tubman (1844–1851)[9]
Parti		Det republikanske parti
Nasjonalitet		USA[10][11][12]
Gravlagt		Fort Hill Cemetery[7] Harriet Tubmans gravsted
Utmerkelser		National Women's Hall of Fame (1973)[13] New Jersey Hall of Fame[14] Maryland Women's Hall of Fame (1985)[15]
Signatur
Harriet Tubman på Commons

Harriet Tubman (født Araminta Ross i ca. 1822 i Dorchester County i Maryland, død 10. mars 1913 i Auburn i delstaten New York), også kalt Black Moses, var en amerikansk borgerrettsforkjemper og rømt slave.

Etter at Harriet selv hadde rømt fra fangenskap og vunnet sin egen frihet, vendte hun flere ganger tilbake til sin tidligere eiers plantasje og hjalp familiemedlemmene sine til å flykte.

Hun bar alltid en revolver, og var ikke redd for å bruke den. Når en slave ble enig om å bli med henne på ekspedisjonen, var det ingen vei tilbake, og hun truet med å skyte alle slaver som forsøkte å returnere. En gang hun reiste med en gruppe rømte slaver gikk gruppen seg vill, og moralen sank. En av de mannlige slavene insisterte på å gå tilbake til plantasjen. Hun pekte med revolveren mot hodet hans og sa: «Du går på eller dør».^{[trenger referanse]} Flere dager senere, var han fremdeles med i gruppen da de reiste inn i Canada.

Hun er kjent for sitt arbeid innen organisasjonen Underground Railroad. Denne organisasjonen hjalp rømte slaver å komme seg fra sør-statene i USA, hvor slaveri var utbredt, til frie stater. Hun foretok 19 reiser med rømte slaver fra sør til nord, og ledet selv 300 slaver over grensen til friheten. De reiste bare om natten og i største hemmelighet. Hun hjalp også de tidligere slavene å finne arbeid, og hun var aktiv i kampen om at kvinner skulle få stemmerett på lik linje med mennene.

Hun hevdet selv å aldri ha mistet noen av slavene hun hjalp, til tross for at det var utlovet en belønning på $ 40 000 for å gripe henne. Dette var det høyeste beløpet som ble utlovet for noen av deltagerne i anti-slaveri-bevegelsen.

Harriet Tubmans døpenavn var Araminta Ross. Hun var datter av Harriet Green, som var husslave på en plantasje, og Ben Ross. Hun hadde åtte søsken.

Under oppveksten ble Tubman både slått og pisket på plantasjene hun ble satt til å arbeide på. Som ganske liten fikk hun en alvorlig hodeskade etter at en rasende oppsynsmann traff henne med en tung metallvekt som han hadde kastet etter en annen slave. Hun fikk store senskader, som blant annet forårsaket anfall, epilepsi, kramper, hodepine, kraftige visjoner og drømmer gjennom resten av livet hennes.^[16]

Harriet Tubmans mor gjenfortalte bibelhistorier for datteren, og dette skulle prege datterens livssyn. Hun var en hengiven kristen hele livet.^[17]

Hun giftet seg omkring 1844 med en fri svart mann ved navn John Tubman.^[18] Kort tid etter ekteskapsinngåelsen skiftet hun fornavn fra 'Araminta' til 'Harriet'; man er ikke helt sikker på nøyaktig når dette skjedde. Det nye fornavnet tok hun etter sin mor, og dette kan ha skjedd som ledd i en religiøs omvending, eller for å ære et annet familiemedlem.^[19] Hun tok også ektemannens etternavn ved giftermålet. Sammen fikk ekteparet ett barn. Det er lite som er kjent om John Tubman eller ekteparets tid sammen, men det må ha vært meget komplisert for dem å leve sammen på grunn av hennes status som slave. Loven bestemte at hvis moren var slave, ville barna også bli det, uavhengig av farens status. Det var imidlertid ikke uvanlig i staten Maryland på den tiden med ekteskap mellom frie og slaver, ettersom halvparten av den svarte befolkningen var fri. De fleste afroamerikanske familiene i Maryland hadde følgelig familiemedlemmer tilhørende begge gruppene.^[20]

Da den amerikanske borgerkrigen brøt­ ut arbeidet Tubman for unionshæren, først som kokk og sykepleier, og deretter som en væpnet speider og spion. Hun var den første kvinnen som ledet en væpnet ekspedisjon i krigen. Hun ledet blant annet Combahee River-raidet, som frigjorde mer enn 700 slaver. Etter borgerkrigen reiste hun tilbake til familiens hjem i Auburn, New York, hvor hun tok seg av sine aldrende foreldre helt til hun ble syk og flyttet på et gamlehjem for afroamerikanere.

• I 1973 ble Harriet Tubman innvotert i National Women's Hall of Fame.

• Den 20. april 2016 kunngjorde USAs finansminister Jack Lew at det var besluttet Harriet Tubman skulle portretteres på forsiden av den amerikanske 20-dollarseddelen, og at president Andrew Jackson, som hadde vært slaveeier, skulle flyttes til seddelens bakside.^[21] Statsråd Lew ga det amerikanske myntverket ordre om å iverksette beslutningen snarest mulig^[22], men det vil likevel ikke være mulig å sette den nye seddelen i sirkulasjon før etter 2020.^[23]

• I mars 2017 åpnet The Harriet Tubman Underground Railroad historic site i Maryland. Besøkssenteret ligger i området der Harriet Tubman ble født og vokste opp, og er nabo til Blackwater National Wildlife Refuge. Byggeperioden startet allerede i 2008, og besøkssenteret har kostet 22 millioner amerikanske dollar. I tillegg til utstillinger rommer senteret et forskningsbibliotek.^[24]

• (en) Harriet Tubman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Harriet Tubman – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Harriet Tubman på Internet Movie Database
• Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata