Hauran

Hauran
Land		Syria
Hauran 33°01′47″N 35°49′06″Ø
Hauran på Commons

Hauran (arabisk حوران / Ḥawrān), også romanisert Hawran eller Houran, er et vulkansk platå og et geografisk område og folk som lever i det sørvestlige Syria og nordvesthjørnet av Jordan. Det har fått navn etter det arameiske Hawran, som betyr «grotteland». Geografisk og geomorfologisk strekker grensene seg fra nær Damaskus og Hermon i nord til Ajlounfjellene i Jordan i sør. Området omfatter Golanhøydene i vest og grenser der til Jordan-Riftdalen. Det omfatter videre Jabal al-Druze i øst og grenser der til de tørre steppene og ørkenterrenget. Elven Yarmouk drenerer meget av Hauran i vest og er den største sideelven til Jordanelven.

Den vulkanske jorden gjør Hauran til en av de mest frodige regionene i Syria. Det blir dyrket meget hvete, og området er særlig kjent for vingårdene. Regionen får over gjennomsnittlig meget nedbør for landet, men har få elver. Hauran er avhengig av årlig snøfall og regn hver vinter og vår og mange av de eldgamle byene har cisterner og vannreservoar som holder på nedbøren som faller i disse årstidene.

Området skiller seg fra andre historisk frodige områdene i Syria (Orontes- og Eufratdalen) som er avhengige av kontrollerte vanningssystemer. Siden midten av 1980-årene har Syria bygd mange vannreservoarer i kildeelvene til Yarmouk.

Slettene i Houran var trolig først bosatt av små grupper jegere og samlere. Omkring 12 000 f.Kr. ble mikrolitter og beinverktøy en del av dagliglivet. Man tror at utviklingen av jordbruk omkring 10 000 f.Kr. utløste ein jordbruksrevolusjon som endeta menneskets historie og banet vei for de gamle sivilisasjoner etter tusenår med jakting og samling i små grupper. På denne tid slo natufarene seg ned i Taiyiba sør i Houran, sørvest for Houran i Tabqat Fahl og Golanhøydene i vest i Nhal ‘En Gev-II, i tillegg til i hele Kanaan.

Omkring 8300 f.Kr. ble hvete dyrket i øst og naboene vest i Kanaan og øst i Mesopotamia begynte å bo i ovale hus. Mellom 8000 og 7000 f-Kr. levde folket i Hauran stort sett av gaseller og rever de jaktet på. Mellom 7000 og 6000 f.Kr. var deres daglige føde hovedsakelig husdyr (sau, geit, gris og kyr) og dyrket korn. På 3000-tallet f.Kr. var det mange koppersteinalderbosetninger i Yarmoukdalen.

Hauran er nevnt i Bibelen; Esekiels bok kapittel 47, vers 16–18 skildrer grenseområdene til det israelittiske kongedømmet på den tid. Flere hundreår senere kalte grekerne og romerne området Auranitis, og markerte den tradisjonelle østlige grense til Romersk Syria. Dette vises av godt bevarte romerske ruiner i byene Bosra og Shahba. På denne tid omfattet Hauran også de nordlige byene i Dekapolis.

Den sveitiske reisende Johann Ludwig Burckhardt skrev om folket i regionen på 1800-tallet:

«Følget mitt har planlagt å dra fra Damaskus svært tidlig i morgen. Eg dro fra rommet mitt på kvelden og dro med dem for å sove i en liten Khan i forstaden til Damaskus, der haouaerne, eller folket fra Hauran, holder til.»^[1]

I dag er ikke Hauran lenger et eget administrativt område, men det omfatter de syriske guvernementene Quneitra, As Suwayda og Daraa, og de jordanske guvernementene Irbid, Ajloun og Jerash, i tillegg til det vestlige område av Mafraq. Navnet blir likevel benyttet på folkemunne av både innbyggerene i regionen og utenfor om både regionen og folket som bor der.

Daraa	Ar Ramtha
Bosra	Irbid
Quneitra	Ajloun
As-Suwayda	Jerash

• Broen ved Nimreh
• Kharababroen
• Gemarrinbroen

• Ibn Qayyim Al-Jawziyya
• Farid al-Atrash
• Asmahan
• Fahd Ballan
• Mahmoud Zuabi
• Mustafa Wahbi

• Kort historie om Sør-Syria
• Amrah - Catholic Encyclopedia