Hawthorneeffekten
Hawthorneeffekten er betegnelsen på det fenomen som ble dokumentert i forbindelse med Hawthornestudiene i USA i 1920-årene, nemlig at det å bli undersøkt, i seg selv frembringer adferdsendringer (som fordunster igjen når undersøkelsen er over). Det skapes et feilaktig inntrykk av at en årsaksvariabel har innvirkning på effektvariabelen.[1][2] Det at mennesker vet at de er forsøkspersoner i et eksperiment har (positiv) innvirkning på resultatet.
Etter Taylorisme er Hawthornestudiene de studier som har hatt størst betydning for videre utvikling av organisasjonsteori og ledelsesteori. Studiene viste at produksjon/produktivitet ikke bare er avhengig av rett fordeling av arbeid, men også psykologiske faktorer og den uformelle strukturen i organisasjonen.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]I perioden 1924 – 1933 ble det gjennomført en rekke produktivitetsstudier ved Hawthorne Works of the Western Electric Company, Cicero, Illinois, USA. Elton Mayo tok del i studiene fra 1927 og ønsket å se nærmere på hvilken effekt forandringer i det fysiske arbeidsmiljø/omgivelser hadde på produktivitet.[3] Foran hvert eksperiment forandret forskerne én variabel, f.eks. lysstyrken i arbeidsrommet. Man opererte med en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Det underlige var at uansett hvilken variabel man forandret på, så økte eksperimentgruppa produksjonen. Og ikke nok med det, produksjonen hos kontrollgruppa økte også! Lysstyrken ble redusert, arbeidsdagen forlenget og man gikk ned på antall hvilepauser, men produksjonen fortsatte å øke! Arbeiderne visste at de var under observasjon, og denne vissheten var nok til at de jobbet hardere.
Forskerne forandret så metoder. Man gikk bort fra arbeidsforhold som en nøkkelfaktor i forholdt til produksjon, og rettet fokus mot holdninger, sosiale forhold og ledelsesstrategi. Man anbefalte å fokusere på utvalg og trening av ledere. For første gang samlet man opplysninger om holdninger, moral, uformelle arbeidsgrupper og sosiale forhold. Produksjon var ikke lenger en funksjon av den formelle organisasjons struktur og design. Man måtte også ta hensyn til arbeiderens holdninger, evner og persepsjoner.
Hawthorne-studiene markerte begynnelsen på «Human Relations»-bevegelsen i industrien.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hellevik, Ottar (2002). Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget. s. 93–94. ISBN 978-82-15-00250-7.
- ^ Jones, Stephen R. G. (1. januar 1992). «Was There a Hawthorne Effect?». s. 451–468. Besøkt 12. februar 2016.
- ^ Sonnenfeld, Jeffrey A. (1. januar 1985). «Shedding Light on the Hawthorne Studies». s. 111–130. Besøkt 12. februar 2016.