Helene Weigel
| Helene Weigel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. mai 1900[1][2][3][4] Wien[5][2] | ||
| Død | 6. mai 1971[1][2][3][4] (70 år) Berlin[6][2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, teaterskuespiller, filmskuespiller, teatersjef | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Bertolt Brecht (1929–1956) | ||
| Far | Siegfried Weigl | ||
| Mor | Leopoldine Weigl | ||
| Barn | Stefan Brecht Barbara Brecht-Schall | ||
| Parti | Sozialistische Einheitspartei Deutschlands Kommunistische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Østerrike Øst-Tyskland | ||
| Gravlagt | Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder | ||
| Medlem av | Akademie der Künste der DDR | ||
| Utmerkelser | Fedrelandets fortjenstorden i gull DDRs nasjonalpris Stern der Völkerfreundschaft Carl von Ossietzky-medaljen | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Helene Weigel (født 12. mai 1900 i Wien, død 6. mai 1971 i Berlin) var en tysk skuespillerinne og sjef for Berliner Ensemble. Hun var Bertolt Brechts hustru.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Faren var prokurist, moren var leketøyshandler, hennes foreldre var begge jødiske. Etter skuespillerutdannelse i Wien slo hun seg 1919 ned i Frankfurt am Main og 1922 i Berlin. Der studerte hun dramaturgi under Max Reinhardt.
Skuespillerinne
[rediger | rediger kilde]Helene Weigel fikk sine første roller ved Volksbühne og Deutsches Theater Berlin, hvor hun etablerte seg som skuespillerinne. I et tiår spilte hun store roller i store dramaer, bl.a. «Meroe» i Heinrich von Kleists Penthesilea, «Marie» i Georg Büchners Woyzeck, «Pauline Piperkarcka» i Gerhart Hauptmanns Die Ratten, «Lucinde» i Molières Le Médecin malgré lui. Hun spilte også verker av Sofokles, Shakespeare, Nestroy, Ibsen, Georg Kaiser og Ernst Toller.
I 1923 ble hun kjent med Bertolt Brecht. Deres felles sønn Stefan ble født 1924. Fem år senere ble de gift, og i 1930 fikk de datteren Barbara.
Kvinneskikkelsene i Brechts verker er påvirket av Helene Weigel, og hun har spilt nesten alle. Ved urfremføringen av stykket Die Mutter i 1932 spilte hun tittelrollen, og det samme gjorde hun ved urfremføringen av Die Gewehre der Frau Carrar fem år senere i Paris. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen levet ekteparet Brecht i eksil. Tross store anstrengelser klarte Weigel ikke å få arbeid som skuespillerinne. I 1938 spilte hun for første og siste gang på en dansk scene sammen med tyske amatørskuespillere som også hadde emigrert. Senere reiste hun til Sverige, Finland og deretter USA. Gjennom de neste femten årene var hun overhodet ikke aktiv som skuespillerinne.
Etter at hun kom tilbake fra USA i 1948 spilte hun tittelrollen i Brechts Die Antigone i Chur i Sveits. Samme år reiste ekteparet til Øst-Berlin, hvor premièren på Mutter Courage und ihre Kinder innledet en ny teateræra. I 1949 ble Weigel sjef for Berliner Ensemble og Brecht kunstnerisk leder. Under deres felles ledelse oppnådde ensemblet verdensberømmelse. I 1954 gjestet det Paris, hvor ensemblet fikk førstepris ved «Nasjonenes teaterfestival» for sine tre oppførelser av Mutter Courage i Théâtre Sarah Bernhardt.
I 1950 hørte Helene Weigel til grunnleggerne av Deutsche Akademie der Künste i Øst-Berlin, i 1954 lot hun seg «innvelge» i Øst-Berlins bystyre for SED og tre ganger mottok hun DDRs nasjonalpris.
I 1956 døde mannen Bertolt Brecht. Weigel ble i 1960 utnevnt til professor og fikk 1965 Vaterländischer Verdienstorden i sølv. Warszawa-pakt-landenes invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968 fikk henne til å fortvile over DDR. Hennes siste opptreden fant sted 6 uker før hennes død den 3. april 1971 i Nanterre ved Paris i sin «paradarolle» som Die Mutter i stykket av samme navn.
Hun ble begravet på Dorotheenstädtischer Friedhof i Berlin ved siden av sin mann.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d KALLIOPE Austria, side(r) 171[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007433, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0071949[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Werner Hecht: Helene Weigel. Eine große Frau des 20. Jahrhunderts. Suhrkamp, Frankfurt am Main 2000 ISBN 3-518-41129-2
- Christine Herold: Mutter des Ensembles. Helene Weigel – ein Leben mit Bertolt Brecht. Ars Vivendi, Cadolzburg 2001 ISBN 3-89716-230-X
- Sabine Kebir: Abstieg in den Ruhm. Helene Weigel. Eine Biographie. Aufbau, Berlin 2000 ISBN 3-351-02501-7
- Wolfgang Pintzka (Hrsg.): Die Schauspielerin Helene Weigel. Ein Fotobuch. Mit Texten von Bertolt Brecht und Fotografien von Gerda Goedhart. Henschel, Berlin 1959
- Carola Stern: Männer lieben anders. Helene Weigel und Bertolt Brecht. Rowohlt Berlin, Berlin 2000 ISBN 3-87134-411-7
- Vera Tenschert: Helene Weigel in Fotografien von Vera Tenschert. Henschel, Berlin 2000 ISBN 3-89487-342-6
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Helene Weigel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Helene Weigel på Internet Movie Database
- (sv) Helene Weigel i Svensk Filmdatabas
- (da) Helene Weigel på Filmdatabasen
- (fr) Helene Weigel på Allociné
- (en) Helene Weigel hos Rotten Tomatoes
- (en) Helene Weigel hos The Movie Database
- (de) Verk av og om Helene Weigel i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- FemBiographie