Helseregisterloven

Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven, forkortet hlsregl.) av 18. mai 2001 er en lov som omhandler innsamling, lagring og bruk av helseopplysninger i helseregistre.

Formålet med loven er å bidra til å gi helsetjenesten og helseforvaltningen informasjon og kunnskap uten å krenke personvernet, slik at helsehjelp kan gis på en forsvarlig og effektiv måte. Gjennom forskning og statistikk skal loven bidra til informasjon og kunnskap om befolkningens helseforhold, årsaker til nedsatt helse og utvikling av sykdom for administrasjon, kvalitetssikring, planlegging og styring. Loven skal sikre at helseopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på helseopplysninger.

Helseregisterloven inneholder bestemmelser for en rekke helseregistertyper:

• Behandlingsrettet helseregister
• Lokalt helseregister
• Nasjonalt kvalitetsregister
• Regionalt helseregister
• Sentralt helseregister

Lovens § 8 hjemler opprettelse av sentrale, personidentifiserbare helseregistre. Regjeringens lovforslag^[1] ble på dette punkt strammet inn av Stortinget^[2] slik at nye helseregistre med navn, fødselsnummer eller andre direkte personidentifiserbare opplysninger bare kan etableres dersom den registrerte samtykker. Alternartiv kan slike register opprettes av Stortinget ved lovvedtak. Da loven ble vedtatt hjemlet den 6 sentrale helseregistre. Senere er listen utvidet, blant annet med Norsk pasientregister^[3] og reseptregisteret^[4] i 2007.

Personopplysningsloven med forskrifter gjelder som utfyllende bestemmelser på områder helseregisterloven ikke har egne bestemmelser.

• Sverre Engelschiøn og Elisabeth Vigerust Pasientjournalloven og helseregisterloven - Kommentarutgave Universitetsforlaget 2015 ISBN 9788215023946

• Helseregisterloven