Henry Darcy

Henry Darcy
Født		10. juni 1803[1][2] Dijon
Død		2. jan. 1858[3][4][5] (54 år) Paris
Beskjeftigelse		Hydraulic engineer, sivilingeniør, fysiker, huleforsker, ingeniør
Embete		Ingénieur général des ponts et chaussées
Utdannet ved		École polytechnique École nationale des ponts et chaussées
Søsken		Hugues-Iéna Darcy
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Péjoces Cemetery
Utmerkelser		Offiser av Æreslegionen
Henry Darcy på Commons

Henry Philibert Gaspard Darcy (født 10. juni 1803, død 3. januar 1858) var fransk ingeniør som gjennomførte grunnleggende arbeid innenfor hydraulikk og hydrogeologi.

Darcy var den første som formulerte en bevegelsesligning for væskestrøm i porøse medier, og denne er i dag gitt navnet Darcys lov. Også måleenheten darcy for permeabilitet er oppkalt etter den franske ingeniøren.

Darcy-Weisbachs ligning brukes for å beregne trykkfall i rør, forårsaket av friksjon.

I perioden 1999-2003 delte European Geophysical Society (EGS) ut Darcy-medaljen som en anerkjennelse for fremragende vitenskapelig arbeid innenfor hydrogeologi og vannteknikk. Etter 2004 ble ansvaret for utdelingen overtatt av European Geosciences Union (EGU).

Henry Darcy var født i Dijon i Frankrike i 1803. Faren døde da han var 14 år, men han greide likevel å fullføre utdannelsen ved hjelp av pengelån. I 1821 begynte han ved den tekniske høyskolen École polytechnique i Paris, og to år senere flyttet han over til den like prestisjefylte École nationale des ponts et chaussées, også i Paris.

Etter fullført utdannelse fikk Darcy tilsettelse i det statlige Corps des Ponts et Chaussées, og i 1827 ble han utnevnt til ingeniør for hjembyen Dijon. Året etter giftet han seg med Henriette Carey, av engelsk avstamning.

I 1848 ble Darcy utnevnt til sjefsingeniør for departementet Côte-d’Or, der Dijon er hovedstad. Dette var samme år som (Frankrike)|, en politisk urolig tid. Darcy måtte etter kort tid forlate Dijon av politiske grunner. Han flyttet da til Paris og en stilling som sjefsdirektør for vannforsyningen der.

På grunn av sviktende helse måtte Darcy trekke seg tilbake fra stillingen i Paris i 1855, men fikk tillatelse til å flytte tilbake til Dijon og fortsette vitenskapelig arbeid der. Det var i denne perioden i Dijon han gjennomførte eksperimentene som resulterte i Darcys lov.

I 1857 ble Darcy nominert til det franske vitenskapsakademie, men ble ikke innvalgt.

Under en reise til Paris døde Darcy i 1858 av lungebetennelse. Han er gravlagt i Dijon.

En av oppgavene som byingeniør i Dijon i 1830-årene var å lede byggingen av et stort anlegg for distribusjon av vann til byen. Darcy beregnet vannforbruket til å være 150 liter per innbygger per dag. Vannet ble fraktet nesten 13 kilometer fra Rosoir, der naturlige kilder i kalkbergarter sørget for rikelig vanntilførsel. Høydeforskjellen mellom Rosoir og Dijon er cirka 46 meter, og vannet ble fraktet i en tildekket akvedukt fram til to store vannreservoarer i byen. Over 100 små og store fontener gjorde vannet tilgjengelig i byen.

I 1843 foreslo Darcy en rute for jernbanen gjennom Darcy, og i 1845 ledet han arbeidet med den fire kilometer lange Blaisy-tunnelen.

Som sjefsdirektør i Paris arbeidet Darcy med forskning knyttet til væskestrøm i rør, spesielt beregninger av friksjonstap i slike. Han videreutviklet pitotrøret, som brukes til å måle hastigheten til en væskestrøm, fram til den formen som er i bruk idag.

• EGS – Darcy-medaljen 1999-2003
• EGU – Darcy-medaljen 2004- Arkivert 17. april 2010 hos Wayback Machine.
• Om vannforsyningen til Dijon