Herkulesfontänen

Herkulesfontänen er en fontene formgitt av Nicodemus Tessin d.y., og med skulpturer hovedsakelig av Adriaen de Vries, i Drottningholms slottspark på Lovön i Stockholms län.

Herkulesfontänen ble oppført på siste del av 1680-tallet og ble plassert langs sentralaksen, mellom parterrene i barokkdelen av lysthagen i Drottningholms slottspark. Den utgjør en av de mest prominente kunstneriske utsmykningene i parken. Enkedronning Hedvig Eleonora hadde opprinnelig planlagt en skulpturgruppe av Nicolaes Millich på denne plassen, men angret seg innen bestillingen var effektuert. I stedet startet man fra 1684 flytting av tidligere lagrede bronseskulpturer av først og fremst Adriaen de Vries, som hadde blitt tatt som krigsbytte i Praha i tredveårskrigens sluttfase i 1648^[1], til Drottningholms slottspark.

Nicodemus Tessin d.y. formga den sentralt plasserte fontenen, basert på Adriaen de Vries skulptur Herkules i strid med draken fra Praha, tidligere lagret i eller oppstilt ved Ulriksdals slott. Byggearbeidene startet i 1684 med grunnarbeider for bassenget i sandstein. Tessin hadde på sin første utenlandsreise i 1873 sett Adriaen de Vries Herkulesbrønn fra 1597-1602 i Augsburg og denne var utgangspunkt for Drottningholmsfontenen. Herkulesbrønnen har, foruten Herkulesskulpturen med draken, femten enkeltskulpturer i mindre størrelse: ovenfra tre løvehoder, vekslende med tre najader i forskjellige utgaver og tre relieffer med tilknytning til Augsburg samt tre elveguder med urne vekslende med tre putti med gås i forskjellige utgaver.

For Herkulesfontänen i Drottningholm plasserte Tessin Herkulesskulpturen på en lavere åttekantet sokkel med fire nisjer, utført med en gråsteinskjerne og kledd med italiensk og svensk marmor, og komponerte inn færre enkeltskulpturer enn det de Vries hadde gjort for Augsburgfontenen. I de fire nisjene på sokkelen ble det satt inn muslinger i bronse, tegnet av Tessin. Senere ble disse erstattet av andre muslinger i bronse, skulpturert av Kaspar Schröder og støpt i 1699, siden de opprinnelige viste seg å være for tunge for sokkelen.^[2] På bassengkantens fire hjørner ble det plassert tre eksemplarer av bronseskulpturen Najad på delfin, som opprinnelige kom fra de Vries' Neptunusfontän på Frederiksborg slott, samt i nordvestre hjørnet bronseskulpturen Venus med barn och svan, som tilskrives den danske skulptøren Claus Lauridsen.

De opprinnelige bronseskulpturene på Herkulesfontänen er nå byttet ut mot kopier som ble lagd på 1990-tallet og i begynnelsen på 2000-tallet. På begynnelsen av 1900-tallet ble det også lagd en kopi av Herkules i strid med draken, som ble satt opp på skulpturens opprinnelige plass i hagen til Wallensteinpalasset i Praha. Der står den plassert på en liten rund holme i et stort kvadratisk basseng, omgitt av fire mindre de Vries-skulpturer fra 1625: Sittende kvinne med hund, Sittende kvinne med gås, Sittende skjegget elvegud med urne og Sittende ung elvegud med trefork og urne.

• Herkules i strid med draken, bronse, 1590-94, av Adrien de Vries
• musling i bronse, i fire eksemplarer, av Kaspar Schröder
• Najad på delfin, bronse, i tre eksemplarer på bassengkanten, av Adrien de Vries
• Venus med barn, bronse på bassengkanten i nordvest, tilskrevet Claus Lauridsen

• Adrian de Vries (1556-1626), kejserlig skulptör, Nationalmuseum 1998, Nationalmusei utställningskatalog nr 612, ISBN 91-7100-584-6
• Magnus Olausson: Lustträdgård och generalplan i Görel Alm och Rebecka Millhagen (refaktörer): Drottningholms slott, Band I, Från Hedvig Eleonora till Lovisa Ulrika, Byggförlaget, Stockholm 2004, ISBN 91-7988-257-9