Herman Backer
| Herman Backer | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Herman Major Backer ca.1895 | |||
| Født | 30. oktober 1856 Christiania | ||
| Død | 21. mai 1932 (75 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Barn | Lars Backer Julie Backer | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Herman Major Backer (født i Christiania 30. oktober 1856, død samme sted 21. mai 1932) var en norsk arkitekt. Han er best kjent å ha tegnet mange luksuriøse villaer og storslåtte, offentlige bygninger og forretningsbygg i tillegg til hoteller og kirker. Backer var svært produktiv og en av de ledende arkitektene i Norge i tiårene rundt 1900.[1] Sønnen Lars Thalian Backer ble senere en av Norges ledende arkitekter innen funksjonalismen.[2]
Herman Backer var utdannet ved Wilhelm von Hannos tegneskole, Den kgl. Tegneskole i Christiania og hadde studert i Dresden. Da han kom tilbake til Norge etter utenlandsoppholdet arbeidet han først tre år som konstituert bygningsinspektør i Christiania, før han etablerte egen praksis i byen i 1882.[3]
Verker (utvalg)
[rediger | rediger kilde]
Villaer
[rediger | rediger kilde]Et av de første store oppdragene Backer fikk, var å tegne villaen til trelasthandler og statsråd Hans Rasmus Astrup. Statsråd Astrups villa ligger i Drammensveien 78 i Oslo og ble reist i 1887 som privat hjem for Astrup og hans familie. I 1911 ble villaen overtatt av Det Norske Videnskaps-Akademi, som fremdeles (2022) holder til i bygningen.
Omtrent på samme tid sto han for sveitservillaen Villa Fridheim ved innsjøen Krøderen, for trelasthandler Svend Haug fra Drammen. Huset skulle være landsted for trelasthandleren og hans familie. Senere ble det hotell på stedet, og siden 1986 holder Eventyrmuseet Villa Fridheim til der.
Han tegnet også den villaen som opprinnelig lå på eiendommen Skaugum i Asker. Det var et oppdrag for Fritz Wedel Jarlsberg, og bygningen ble reist i 1891 i en stil som lignet noe på Villa Fridheim.[3] Skaugum ble gitt i bryllupsgave til kronprinsparet Olav og Märtha, som flyttet inn i 1929. Villaen brant ned 20. mai året etter.[4]
Forretningsbygg og bygårder
[rediger | rediger kilde]Olympen restaurant i Grønlandsleiret 15 er fra 1882. Bygningen ble tegnet på oppdrag fra Schous bryggeri, og ble reist i nyrenessanse av tegl med ornamentikk i puss. Bygningen ble bygget om av sønnen Lars Backer i 1927. Det var kontinuerlig restaurantdrift i bygningen siden den åpnet i 1892 og frem til 1. juni 2022.[5][6]
På midten av 1890-tallet tegnet Backer blant annet Arbins gate 1 i Oslo. Dette er huset hvor Henrik Ibsen bodde de siste årene han levde, og bygningen inneholder nå Ibsenmuseet.
Backergården er i nybarokk og ligger i Kongens gate 31 i Oslo. Den ble satt opp for forretningsmannen Johan Paul Jørgen Alexander Backer og hans pelsforretning i 1895. Bygningen er reist med en bærende skjelettkonstruksjon i stål som gjorde det mulig å utstyre byggert med ekstra store vinduer. Fasaden er kledd i norsk marmor fra Dunderlandsdalen i Rana kommune.
I tillegg til ovennevnte verk tegnet han blant annet Krebsegården i Holtegata 20, Oslo, Victoria Hotel på Lillehammer, Simersgården på Grev Wedels plass 4, Oslo, Alfheim-komplekset i Pilestredet 27, Oslo og internatbygningen på Jønsberg landbruksskole i Romedal. Han hadde dessuten ansvaret for en ombygning av Madserud gård på adressen Madserud allé 34 i Oslo.
Kirker og kapeller
[rediger | rediger kilde]Backer tegnet også Johanneskirken (1894) i Bergen, Landsmarka kapell (1895), Sollihøgda kapell (1911) og Klemetsrud kirke (1933). Stensgård kirke ble bygget etter samme tegninger som Landsmarka kapell, og stod ferdig i 1901, men ble ombygd i 1954/1955.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Torvanger, Åse Moe (29. juni 2022). «Herman Backer». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 15. juli 2022.
- ^ Findal, Wenche (29. juni 2022). «Lars Backer». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 15. juli 2022.
- ^ a b «Herman Major Backer (1856-1932)». www.artemisia.no. Besøkt 15. juli 2022.
- ^ «Skaugum». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 15. juli 2022.
- ^ Historie Arkivert 9. juni 2012 hos Wayback Machine. fra Olympen
- ^ Sørheim, Kristine (1. juni 2022). «(+) Nå stenger Osloinstitusjonen dørene». Avisa Oslo (på norsk). Besøkt 15. juli 2022. ««Lompa» har vært en institusjon på Grønland i mange år, men nå er det slutt. (---) På nettsiden skriver restauranten: | – Vi beklager å måtte meddele at vi har stengt våre dører. De begrensninger på inntjening som vi har vært pålagt har vært vanskelige å bære og spesielt nedstengingen i julebordsesongen har gjort at denne våren har vært særskilt vanskelig, skriver de. | – Vi hadde fullbooket restaurant og nattklubb opp mot julebordsesongen, men så mistet vi jo mange tusen stoler i den siste pandeminedstengingen av Oslo. Vi mistet så mye omsetning, at det rett og slett ikke lenger var økonomi i å drive.»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 68–69. ISBN 978-82-7935-197-9.