Hildegard Knef

Hildegard Knef
FødtHildegard Frieda Albertine Knef
28. des. 1925[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ulm[5]
Død1. feb. 2002[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Berlin[6]
BeskjeftigelseSkuespiller, skribent, sanger, selvbiograf, teaterskuespiller, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller, plateartist Rediger på Wikidata
EktefelleDavid Cameron (1962–1976)[7]
Partner(e)Boris Vian
NasjonalitetTyskland
Vest-Tyskland
GravlagtWaldfriedhof Zehlendorf
UtmerkelserVerdienstorden des Landes Berlin
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1975)
Helmut Käutner-prisen (1993)
Berliner Bär (1996)
Echo Pop for livsverk (2000)
Aktive år1944–
Kjente rollerCatherine of Russia
Nettstedhttps://www.hildegardknef.de/
IMDbIMDb
Hildegard Knef på Commons
Hildegard Knef ved sin avskjedsforestilling i 1995

Hildegard Knef (IPA: kneːf) (født 28. desember 1925 i Ulm i Tyskland som Hildegard Frieda Albertine Knef, død 1. februar 2002 i Berlin) var en tysk skuespiller, chansonsanger og forfatter. Fra 1948 til ca 1968 kalte hun seg utenfor det tyskspråklige område Hildegarde Neff.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Knef begynte som 15-åring en utdannelse som tegner ved Ufas filmstudioer i Berlin. I ble hun lagt merke til av Ufas filmsjef Wolfgang Liebeneiner og ble fra da styrt i retning av skuespilleriet.[trenger referanse]

Filmskuespiller

[rediger | rediger kilde]

Hun var et sykelig underernært «krigsbarn» da hun som før hun var 20 år gjorde filmdebut i nazistenes progandafilmer,[trenger referanse] blant annet Unter den Brücken (1944), Fahrt ins Glück (1945), mens Det tredje rike var på vei mot sin undergang. Hun forelsket seg i en av toppene innen den tyske filmindustrien, Ewald von Demandowsky, som forøvrig også var en av Goebbels' favoritter.[trenger referanse] Da hennes elskede ble sendt av sted til fronten for å kjempe mot de invaderende sovjetstyrkene, fulgte Knef med ham forkledt som gutt.[trenger referanse] Begge to ble tatt til fange av russerne. Knef klarte å flykte, men så aldri igjen sin elskede.

Knef fikk sitt gjennombrudd på filmlerretet i 1946 i Die Mörder sind unter uns (Morderne er blant oss) og hadde også suksess i Die Sünderin (Synderinnen) i 1951, hvor hun gjorde en skandaløs nakenscene.

Hun opptrådte i amerikanske filmer, bl.a. i Decision Before Dawn (Avgjørelse ved daggry, 1951) og The Snows of Kilimanjaro (1952).

Sanger

[rediger | rediger kilde]

Knef hadde en betydelig karriere som visesanger og artist. På 1960-tallet begynte hun en ny karriere som chansonsanger. Hun fremførte sine egne tekster med sin meget særpregede stemme.[trenger referanse] I 1971 fortalte hun helt åpent om sine opplevelser fra andre verdenskrig i Der geschenkte Gaul, som ble en storselger[trenger referanse]. Den ble oversatt til norsk med tittelen Jeg lever i 1972.

Etter sin debut som chansonsanger ble hun rammet av kreft og gikk igjennom et sekstitalls operasjoner. Sykdomstiden beskriver hun i sin andre bok, Das Urteil oder der Gegenmensch (1975).

Knef var gift tre ganger og hadde en datter født i 1968 fra sitt andre ekteskap med den britiske skuespilleren David Cameron.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Jeg lever. Oslo: Aschehoug. 1972. ISBN 8203051138. 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002366, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Hildegard Frieda Albertine Knef, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id knef-hildegard-frieda-albertine[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.deutsches-filmhaus.de, besøkt 2. januar 2021[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Ernst Schmacke: Hildegard Knef. (= Arcadia-Starparade, Heft 7). Arcadia-Verlag, Hamburg 1954.
  • H. E. Weinschenk: Künstler plaudern: Hildegard Knef. Hamburg 1954.
  • Lucas Lewalter: „Die Sünderin“ am Broadway. Lebensroman um Hildegard Knef. (= Reihe Prominent, Nr. 3). Bastei-Verlag Lübbe, Bergisch-Gladbach 1955.
  • David Cameron: Auf die Füße gefallen. Autobiographie. Neff, Wien 1987, ISBN 3-7014-0242-6.
  • Axel Andree: Die Knef. Langen-Müller, München 2000, ISBN 3-7844-2804-5.
  • Paul von Schell: Hilde. Meine Liebeserklärung an Hildegard Knef. Henschel, Berlin 2003, ISBN 3-89487-450-3.
  • Roman Kuhn, Marieke Schroeder (Hrsg.): Hildegard Knef. Mehr als eine Frau. Collection Rolf Heyne, München 2003, ISBN 3-89910-205-3.
  • Christian Schröder: Hildegard Knef. Mir sollten sämtliche Wunder begegnen. Biographie. Aufbau-Verlag, Berlin 2004, ISBN 3-351-02575-0.
  • Daniela Sannwald, Kristina Jaspers, Peter Mänz (Hrsg.): Hildegard Knef. Eine Künstlerin aus Deutschland. Bertz + Fischer Verlag, Berlin 2005, ISBN 3-86505-167-7.
  • Jürgen Trimborn: Hildegard Knef. Das Glück kennt nur Minuten. Deutsche Verlags-Anstalt, München 2005, ISBN 3-421-05827-X.
  • Corinna Weidner (Hrsg.): Hildegard Knef. Fotografien von Rico Puhlmann. Schwarzkopf & Schwarzkopf Verlag, München 2005, ISBN 3-89602-662-3.
  • Christian Kuchler: Bischöflicher Protest gegen nationalsozialistische „Euthanasie“-Propaganda im Kino: „Ich klage an“. In: Historisches Jahrbuch der Görresgesellschaft. 126, 2006, S. 269–294, bes, S. 291 f.
  • Petra Roek: Fragt nicht, warum: Hildegard Knef – die Biografie. Edel Edition, Hamburg 2009, ISBN 978-3-941378-01-8.
  • Ulrich Bach: The Woman Between. Hildegard Knef's Movies in Cold War Berlin. [1] In: Philip Broadbent, Sabine Hake (Hrsg.): Berlin: Divided City 1945–1989. Berghahn Books, New York 2010, S. 115–124.
  • Eberhard Weißbarth: Hildegard Knef – zwischen gestern und heute. Verlag Bibliothek der Provinz, Weitra/Österreich 2011, ISBN 978-3-85252-910-3.
  • Imre Kusztrich: Ich bin kein Mannequin für Krebs. Reden, fühlen, zittern mit Hildegard Knef. Erinnerungen und Gespräche aus den schwierigsten Jahren einer großen Künstlerin im aufreibenden Kampf mit Medien und Alltag IGK-Verlag, Neusiedl/Österreich 2011, ISBN 978-3-9503215-3-1.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hildegard_Knef&oldid=20531586»