Hispania Tarraconensis

Hispania Tarraconensis var en romersk provins i dagens Spania, samt deler av det nordlige Portugal. Den utgjorde en av tre provinser som eksisterte i Hispania, Den iberiske halvøy, etter 14 f.Kr.. Opprinnelig kolonisert av grekere, fønikere og kartagere. Under Roma var Tarraconensis større enn de andre to romerske provinsene til sammen,^[1] selv om den nøyaktige størrelsen er diskutabel.^[2]

Det sørlige Spania, dagens Andalucía, utgjorde provinsen Hispania Baetica.

Den hadde navn etter administrasjonssenteret, Tarraco i dagens Catalonia.

Hispania Tarraconensis erstattet Hispania Citerior, som under senrepublikken hadde blitt styrt av en konsul. Etter felttoget mot kantabrierne fra 25 til 13 f.Kr. var hele Hispania kommet under romersk kontroll.

De to gamle konsulære provinsene kunne dermed deles i mindre områder. Hispania Tarraconensis ble da en keiserlig provins.

Området ble styrt som del av Romerriket inntil vestgoternes invasjoner på 400-tallet, med begynnelse i 409. Dette førte til at baskerne og kantabrierne gjorde opprør, og endte med opprettelsen av det vestgotiske kongerike.