Hohenzollernbrücke
| Hohenzollernbrücke | |||
|---|---|---|---|
 Hohenzollernbrücke over Rhinen i Köln | |||
| Type | jernbanebro, buebro, stålbru, gangbro | ||
| Sted | Altstadt-Nord, Köln-Deutz | ||
| Åpnet | mai 1911 | ||
| Strekning | Siegstrecke, strekningen Köln–Duisburg, Linke Rheinstrecke | ||
| Lengde | 409,19 meter[1] | ||
| Største spenn | 167,75 meter | ||
| Bredde | 29,50 meter | ||
| Krysser | Rhinen | ||
| Materiale | betong, stål | ||
| Arkitekt | Franz Schwechten | ||
 Hohenzollernbrücke 50°56′29″N 6°57′56″Ø | |||
Hohenzollernbrücke (norsk: hohenzollernbroen) er en bro over Rhinen i Köln, opprinnelig oppført 1911. Broen ble ødelagt i 1945, og utvidet til sin nåværende form i 1987. Broen er oppkalt etter fyrsteslekten Hohenzollern, som er representert ved fire rytterstatuer på broen, to på hver side av elven.
Historie
[rediger | rediger kilde]Konstantin den store
[rediger | rediger kilde]Under Konstantin den store ble det i 310 oppført en bro, som den første forbindelse mellom byen på Rhinens venstre bredd og det romerske Castrum Divitia, senere Divitia civitas. Broen ble ikke vedlikeholdt, og senest på begynnelsen av 400-tallet, til slutt revet.[2]
Pendelferge og Feste Brücke
[rediger | rediger kilde]Inntil 1855 gikk det en pendelferge, også kalt Fliegende Brücke eller den flyvende broen, over elven. I 1859 sto Dombrücke (domkirkebroen) ferdig, også kalt Feste Brücke (fastbroen), som da var den eneste faste forbindelse over Rhinen mellom Basel og Nederland.[2]
Hohenzollernbrücke
[rediger | rediger kilde]Den første Hohenzollernbrücke ble oppført fra 1907 til 1911. Broen ble oppført i stål og hadde fire jernbanespor og en veibane. Broen overlevde de alliertes bombing, men ble 8. mars 1945 sprengt av tyske pionerer, for å hindre de alliertes fremrykning.[2]
Fra 1945 ble broen brukt midlertidig. Ombyggingen startet i 1946, først med kun to jernbanespor og en gangbro. Fra 1956 til 1959, ble ytterligere to jernbanespor tilføyd. De store portalene og brotårnene fra førkrigsbroen ble fjernet.[3]
Broen ble i perioden 8. mars 1985 til 1987 utvidet med ytterligere to jernbanespor for S-banen, og et 3,5 meter bredt fotgjenger- og sykkelfelt. Etter de siste utvidelsene, fremstår Hohenzollernbrücke i omtrent den samme størrelse som broen fra 1907/11.[4]
Den prydes av fire rytterstatuer av prøyssiske konger og tyske keisere fra huset Hohenzollern. På Deutz-siden mot nord kong Fredrik Vilhelm IV (Gustav Blaeser, 1813-1874), i sør keiser Vilhelm I (Friedrich Drake, 1805-1882). På Köln-siden mot nord: keiser Fredrik III og mot sør keiser Vilhelm II (begge statuer: Louis Tuaillon, 1862-1919).[2]
-
Broen fra 1911, avbildet i 1912. -
Rytterstatue av Vilhelm II på broen. -
Broen ble ødelagt av tyske pionerer 8. mars 1945, for å hindre de alliertes fremrykking. -
Broens øverste spor (tidligere det midtre) har kurs mot Kölnerdomens midtakse. -
Hohenzollernbrücke med Kölnerdomen i bakgrunnen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://structurae.net/structures/hohenzollernbrucke-1987.
- ^ a b c d «Hohenzollernbrücke Köln | Objektansicht». www.kuladig.de (på tysk). Besøkt 9. august 2017.
- ^ «Hohenzollernbrücke (Cologne, 1911) | Structurae». Structurae (på engelsk). Besøkt 9. august 2017.
- ^ «Hohenzollernbrücke (Cologne, 1987) | Structurae». Structurae (på engelsk). Besøkt 9. august 2017.