Holger Pedersen

Holger Pedersen
Født		7. apr. 1867[1][2][3][4] Gelballe[5]
Død		25. okt. 1953[1][2][6][7] (86 år) Hellerup[5]
Beskjeftigelse		Lingvist, armenolog, universitetslærer, lærer
Embete		Rektor (Københavns Universitet, 1926–1927) president (Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, 1934–1938)
Utdannet ved		Københavns Universitet[8] Ribe Katedralskole (–1885)[5]
Doktorgrads- veileder		Heinrich Zimmer[9]
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Gravlagt		Bispebjerg Kirkegård[10]
Medlem av		Kungliga Vetenskapsakademien Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1905–)[11] Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Académie des inscriptions et belles-lettres (1948–1953) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[12]
Utmerkelser		10 oppføringer Dannebrogordenens hederstegn (1927)[5] Storkors av Dannebrogordenen (1950)[5] Honorary doctor of the University of Bordeaux (1932)[13][14] Æresdoktor ved universitetet i Gent[13] Æresdoktor ved Dublin Universitet[13] Honorary doctor of the University of Wales[13] Æresdoktor ved Uppsala universitet[13] Æresdoktor ved universitet i Tartu[13] Æresdoktor ved universitetet i Helsinki[13] Æresdoktor ved Aarhus Universitet[13]
Holger Pedersen på Commons

Holger Pedersen (født 7. april 1867 i Gelballe ved Kolding i Danmark, død 25. oktober 1953 i København) var en dansk språkforsker.

Holger Pedersen ble student i 1885 og tok skoleembetseksamen i 1890. Han begynte tidlig med omfattende språkstudier, og interesserte seg særlig for sammenlignende språkvitenskap. I årene 1892–1896 oppholdt han seg i utlandet, ved tyske universiteter, i Øst-Europa og i Irland, før han i 1897 ble dr. philos. med en avhandling om «Aspirationen i Irsk». I 1900 ble han dosent i sammenlignende språkvitenskap ved Københavns Universitet. Han ble ekstraordinær professor i 1903 og ordinær professor i 1914, og var universitetets rektor 1926–1927.

Pedersens fagområde var den sammenlignende indoeuropeiske språkvitenskapen. Han konsentrerte seg særlig om slavisk, keltisk, hettittisk, lykisk, armensk, tokarisk og albansk. Han utga en Vergleichende Grammatik der keltischen Sprachen («Sammenlignende grammatikk over de keltiske språkene»), som fremdeles regnes som et referanseverk innenfor sammenlignende keltisk språkvitenskap. Hans Hittitisch und die anderen indoeuropäischen Sprachen («Hettittisk og de andre indoeuropeiske språkene») var av stor betydning for studiet av hettittisk, og hans Tocharisch vom Gesichtspunkt der indoeuropäischen Sprachvergleichung («Tokarisk med utgangspunkt i den sammenlignende indoeuropeiske språkforskningen») var viktig for studiet av tokarisk. Pedersen er også kjent for Pedersens lov, et aksentskifte som forekommer i de baltiske og slaviske språkene. Han formulerte dessuten ruki-loven, et viktig lydskifte i de indo-iranske, baltiske og slaviske språkene. To av hans teorier har fått mye oppmerksomhet i de siste årene, nemlig glottalteorien og nostratteorien.

(da) Thomsen, Vilh.:  «Pedersen, Holger», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. XVIII, København: J. H. Schultz, 1924, s. 1026.