Holmen (Drammen)
| Holmen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune | Drammen | ||
| Bydel | Bragernes | ||
 Holmen 59°44′11″N 10°13′42″Ø | |||
Holmen, tidligere også Møllerholmen[1] og Tyveholmen[2], er en øy på 0,6 km²[3] som ligger ved utløpet av Drammenselva i Drammen, og den eneste øya i Drammen sentrum som fortsatt er adskilt fra fastlandet (i motsetning til blant annet Strømsø, Brakerøya og Landfalløya).[1] Over halvparten av alle biler som importeres til Norge går via havneanlegget på Holmen.[4]
Historie
[rediger | rediger kilde]For 400 år siden var Holmen en sandbanke, men landhevingen etter siste istid har gjort den til en øy.[1] Den har gradvis økt i areal etter flere utfyllinger med masse gjennom årene, i det siste blant annet fra utgraving av tunneler på Østlandet. Den sørligste delen var tidligere en egen øy som het Risgarden. Det er planer om å fylle ut Holmen videre til 0,9 km².[3]
Tidligere bruk
[rediger | rediger kilde]Opprinnelig var Holmen en del av gården Brakar. Rundt 1670 ble en vindmølle anlagt, som ble nedlagt etter kort tid, i ettertid ble stedet lenge kalt Mølleholmen. Holmens første gårdsbruker som kan huskes er prokurator Chretz som drev frem til 1721, etter han overtok bøssemaker Røhr. I 1779 ble det første Holmen Skibsverft anlagt av Anders Robsahm, Anders Søberg og Gabriel Omsted. Bare to skip ble bygd før verftet ble avviklet i 1786.[5] Holmen var i bruk som lysthus og sommer-fehus da Caspar von Cappelen i 1798, kjøpte øya av Hans Andreas Widerøe. I 1806 ble han gitt tillatelse til å bygge en reperbane på øya, i 1823 bestod denne av seks små og store øyer med peling i hver sin ende. I 1838 ble øya solgt til stadshauptmann Johan Frederik Thorne for 8000 Speciedaler. Han fraktet store mengder leire fra Brantenborg til Holmen for å forbedre jorden. Han anla skipsverft, trankokeri og bygde en fabrikk for fremstilling av blåfarge.[6] Etter Thornes konkurs ble fabrikken solgt til Hermann Arnemann, som i 1855 bygget den om til Drammens første dampsag, mens resten av Holmen ble solgt til et interessentskap hvor Jacob Krog Borch senere overtok.[7][8] Drammen kommune kjøpte i 1916, 100 mål på Holmen til havneformål. Holmen var også i sin tid et rettersted.[9]
Kornsiloen
[rediger | rediger kilde]
29. oktober 1971, ble den 54 meter høye kornsiloen innviet på Holmen i Svend Hauges gate 5. Byggherren var Felleskjøpet i Oslo. Den var ved innvielsen en av Norges største kornsiloer med en lagerkapasitet på 12 000 tonn. Siloen ble bygget som mottaksplass og lager for gårdbrukere i nedre Buskerud/nordre Vestfold som hadde ventet på siloen i 20 år. Siloen ble oppført på en tomt som i 1966 ble bygslet over til Felleskjøpet fra Drammen kommune med en avtalefestet varighet på 99 år. Felleskjøpet oppførte også et stort anlegg med lager, ekspedisjon og administrasjon på tomta i 1966. I 2010-årene hadde siloen et gjennomsnittlig årlig håndteringsvolum på 55 000 tonn.[10] Da den ble bygget i 1971, ble det laget et hemmelig rom på toppen, som PST brukte til å overvåke havna, og spesielt sovjetiske bilimportfirmaer, fram til 1992. De mistenkte at flere av de ansatte var KGB-agenter. Denne bruken av kornsiloen var ukjent for de fleste fram til Drammens Tidende skrev en artikkel om den i 2012.[11]
Park
[rediger | rediger kilde]
Holmen er i hovedsak et nærings- og industriområde, men på vestsiden mot Drammenselva er det opprettet en park som heter Holmenokken. Der har det blant annet har blitt feiret sankthans med bål.[12] Skulpturen «Sit in sight» av Hilde Aagaard ble innviet her den 20. august 2011.[13]
Bruk
[rediger | rediger kilde]Stamnetthavnen Drammen havn holder til her, med Norges største importhavn for biler. Over 70% av bilene som importeres til Norge går via havna pr 2021. I siste halvdel av 2020 kom det over 70000 biler.[4].
Holmens plassering midt i utløpet av Drammenselva gjør den viktig for infrastrukturen i Drammen. Riksvei 291 forbinder Brakerøya og Strømsø med to veibruer fra Holmen. I tillegg står Drammensbrua fundamentert på øya. Videre går Drammensbanen over Holmen på Holmenbruene, med sidespor inn til bilhavna. Jernbanebroene er de lengste i Norge og den første kom på plass i 1872.[14]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Kraner for lossing av skip -
Kranene opplyst av blått lys -
Holmen er en samling av fire øyer på dette kartet fra 1854. -
Holmen, 1870 -
Holmen, 1888 -
Holmen, 1966, med bilvei til Brakerøya -
Flybilde av øya Holmen i Drammen. -
Flybilde av øya Holmen i Drammen. -
Flybilde av øya Holmen i Drammen. -
Flybilde av øya Holmen i Drammen. -
Kart over Holmen i 1851, kartet er basert på en original fra Kartverket -
Kart over Holmen i 1906, kartet er basert på en original fra Kartverket
.jpg)
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Borgen, Per Otto. «Drammen Byleksikon». Besøkt 4. mai 2021.
- ^ https://byleksikon.drmk.no/tyveholmen/
- ^ a b «Forsvarer utbyggingen av Drammen havn». Arkivert fra originalen 4. mai 2021. Besøkt 4. mai 2021.
- ^ a b «Krever større bilhavn». Besøkt 4. mai 2021.
- ^ https://byleksikon.drmk.no/omsted-gabriel/
- ^ https://byleksikon.drmk.no/thorne-johan-fredrik-1801-1854/
- ^ https://byleksikon.drmk.no/arnemanns-sag/
- ^ https://byleksikon.drmk.no/borch-jacob-krog/
- ^ https://byleksikon.drmk.no/holmen/
- ^ https://byleksikon.drmk.no/kornsiloen-pa-holmen/
- ^ «Kornsiloens hemmelighet». 14. januar 2012. Besøkt 9. mai 2021.
- ^ «St. Hans 2019 på Holmenokken». Besøkt 4. mai 2021.
- ^ https://byleksikon.drmk.no/holmennokken/
- ^ «Drammen havns historie». Besøkt 4. mai 2021.