Holyhead

Holyhead
Caergybi
St. Cybis kirke. Foto: Bbommel
Land		Storbritannia
Konst. land		Wales
Hovedområde:		Anglesey
Bevart grevskap:		Gwynedd
Status		By (town)
Postnummer		LL65
Befolkning		11 237 (2001)
Holyhead 53°19′00″N 4°38′00″V
Holyhead på Commons

Holyhead (walisisk Caergybi, «St. Cybis fort») er den største byen i grevskapet Anglesey i det nordvestlige Wales. Den ligger ikke på selve øya Anglesey, men på Holy Island, som har broforbindelse med hovedøya.^[1]

Sentrum ligger rundt St. Cybis kirke, Kirken i Wales, som er bygget innenfor det eneste romerske fort i Europa med bare tre murer – den fjerde muren var havet, som nådde fram til fortet. Romerne bygde også et fyrtårn på toppen av Holyheadfjellet i Mynydd y Twr, en prehistorisk festning. Området har den høyeste konsentrasjonen i Storbritannia av spor etter prehistoriske boliger, gravkammere og steinstøtter.

Holyhead er mest kjent for sin travel ferge- og frakthavn. Stena Line har sitt hovedkontor i området. Blant fergerutene er den til Dublins havneby Dún Laoghaire den mest kjente; den er den viktigste forbindelsen for overflatetrafikk mellom det sentrale og nordlige England og Irland. Postveien fra London som ble anlagt av Thomas Telford på begynnelsen av 1800-tallet var sentral i å etablere Holyhead som havneby.^{[trenger referanse]}

Byens betydning som maritimt senter var på sitt høyeste i det 19. århundre, da en omkring 4 km lang molo ble bygget. Denne ga en sikker havn på den stormfulle sjøveien til Liverpool og industrihavnene i Lancashire.

Den viktigste industrien i Holyhead er nå basert på aluminium. Rio Tinto's Anglesey Aluminium driver et enormt aluminiumsverk i utkanten av byen, og det finnes også et bauxittraffineri i nærheten. Det importeres bauxitt og aluminiumsmalm fra Jamaica og Australia over byens havn. Et transportbånd går under byen fra havnen til fabrikkene slik at man slipper veitransport.

Holyhead var vertskap for den nasjonale Eisteddfod i 1927.