Homansbyen
| Homansbyen | |||
|---|---|---|---|
 Josefines gate 27 | |||
| Basisdata | |||
| Bydel | Bydel Frogner | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Grenser til | Bislett, Hegdehaugen, Uranienborg, Bak Slottet | ||
| Navngivning | Fra 1850-tallet | ||
| Navnebakgrunn | Homan-brødrenes «by» | ||
| Beliggenhet | |||
 Homansbyen 59°55′17″N 10°43′29″Ø | |||
Homansbyen er et strøk i Bydel Frogner i Oslo. Området er oppkalt etter brødrene advokat Jacob Homan og Henrik Homan. Strøket består av leiligheter, et særegent villa/enebolig-miljø, noe næringsvirksomhet og to ambassader.
Avgrensing
[rediger | rediger kilde]
Strøket ligger mellom gatene Pilestredet i øst og Uranienborgveien i vest, Underhaugsveien i nord og Grønnegata i sør. De øvrige gatene er Josefines gate, Oscars gate nord for Uranienborgveien, Gustavs gate, Homansbakken og Uranienborg terrasse. Hegdehaugsveien går tvers gjennom strøket (nord-sør), og her finner man Homansbyen holdeplass for trikk.
Strøket grenser dermed til Bislett i øst, Hegdehaugen i nord, Uranienborg og Briskeby i vest og sørvest, Bak Slottet i sør, og i sørøst det navnløse strøket i sentrum som strekker seg ned helt til rundt Holbergs plass.
Historie
[rediger | rediger kilde]Homan kjøpte sammen med ekspedisjonssjef Johan Collett løkkeeiendommen Frihedssæde i 1853. Tomten ble kjøpt med tanke på å parsellere ut boligtomter for salg. Året etter kjøpte Homan og Lars Rasch løkken Frydendal. På det tidspunktet var Christiania en liten by som strakte seg fra dagens Oslo sentralstasjon i øst til Egertorget i vest, og fra Akershus festning i sør til Legevakten i nord. I tillegg var det løkkeeiendommer rundt byen som fungerte som fritidseiendommer for velstående byborgere.
Tomtene i dagens Homansbyen lå den gang langt utenfor byen, og få kjøpere meldte seg. I 1857 solgte Collett sin andel til J. Homans yngre bror Henrik Homan, og i 1858 begynte brødrene Homan å bygge nøkkelferdige eneboliger i området.
I 1858 laget stadskonduktør Georg Andreas Bull en byplan for Homansbyen, og tegnet tre villaer samme sted: Oscars gate 23, Josefines gate 15 og 17. Oscars gate utviklet seg nordfra, gjennom Homansbyen, i tiden 1858 til ca. 1870. Etter at Homansbyen var ferdig, fortsatte man å bygge ut sørvestover på Uranienborg basert på gateplanen til «Villabyen» Homansbyen.
Bydelens arkitekter hadde i stor grad sin bakgrunn fra studier i Berlin. Gudmund Hernes har sagt at den best bevarte delen av Berlin nå, er Homansbyen. «Problemet med norske arkitekter er ikke at de reiser til Berlin,» sa Nils Kjær. «Problemet er at de kommer tilbake.»[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Niels Christian Geelmuyden: «Berlin», Reisebrev bind 1 (s. 52), forlaget Aschehoug, 2009, ISBN 9788203236716
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Odd Brochmann (1989). Stadskonduktøren: Om Georg Bull og Christiania i historismens år. Oslo: Norsk arkitekturforlag. ISBN 82-7532-001-1.
- Harriett Flaatten (1988). «Homansbyen». I Asbjørn Sund. Byen bak slottet: Uranienborg–Majorstuen. Oslo: Bydelsutvalg 2. s. 68-79. ISBN 82-7165031-9.
- Oslo Bymuseum: Byminner nr. 3, Oslo, 1962