Homomiljø

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Homomiljø er en av flere betegnelser på subkulturer av homofile mennesker, og omfatter ofte også mange bifile og heterofile. Fenomenet er gjenstand for mange sterke og motsetningsfylte meninger, og selve begrepet og dets eksistensberettigelse er også et kontroversielt tema.

Navnet er en parallell til det engelske «gay community». I tillegg til homofile og bifile menn og kvinner er det ofte en del transkjønnede som regner seg som en del av homomiljøet, uavhengig av deres seksuelle orientering. Et annet ord kunne derfor vært «LHB-miljøet» (eller «LHBT-miljøet»). Det knyttes også en rekke identifiserbare undermiljøer til homomiljøet, slik som homsemiljøet og lesbemiljøet (hele undergruppen av hhv. homofile menn og kvinner), «lærhomser», «bjørner» (hårete, kraftige menn), «chubby» (overvektsfetisj), bisexmiljøet, drag-miljøet og så videre.

I mange slike miljøer ser man at de sosiale nettverkene til mange LHB-personer overveiende befinner seg blant LHB-befolkningen, altså en isoleringstendens. Men man ser også at en del LHB-personer befinner seg i fullstendig isolasjon fra andre LHB-folk eller opplever at deres relasjoner med LHB-personer ikke skiller seg fra relasjoner de har med heterofile venner.

På dette vis er det mulig å se for seg både verdensomspennende, men også lokale LHB-nettverk og -kultur som like fullt ikke nødvendigvis inkluderer alle LHB-personer i det området. Det er dessuten potensialet for å skjelne mellom ens sosiale nettverk og ens seksuelle nettverk (eller univers av mulige sexpartnere).

Noen stiller seg spørrende til tanken om å dele et «samfunn» med folk en aldri egentlig har møtt (enten direkte eller for eksempel på nettet). Andre fastholder at alle LHB(T)-personer (og kanskje også deres støttespillere), er deler av et globalt samfunn, på den ene eller annen måte.

Den felles kultur feirer generelt «gay pride» (stolthet over sin legning), mangfold, individualitet og seksualitet. Mange deltakere opplever det som et forfriskende motmiddel mot hat, diskriminering, homofobi, sexfiendtlige holdninger og press om å innordne seg som de av og til møter ute i storsamfunnet.

Politisk aktivisme er også svært vanlig, særlig for saker som omhandler LHB- eller frihetsrelaterte temaer (selv om det fins LHB-mennesker innenfor alle politiske leirer).

Heterofile personer kan ofte medregnes i LHB-miljøet, og omtales gjerne som venner eller homovennlige ettersom de ofte støtter politiske rettigheter og sosial verdighet for homofile mennesker.

Det homofile miljøet representerer en sosial komponent av det globale samfunnet som anses å være underrepresentert innenfor området borgerrettigheter. Den pågående kampen homomiljøet er engasjert i har for en stor del oppstått på bakgrunn av globalisering. I USA førte andre verdenskrig sammen mange homofile menn fra landsbygda som var i skapet og eksponerte dem for de mer progressive holdningene i Europa. Da de kom hjem igjen fra krigen besluttet mange av disse mennene seg for å slå seg sammen i byer framfor å returnere til småbyene de kom fra. Ferske miljøer skulle snart vise seg å bli politiske i begynnelses-fasen av homobevegelsen, og man fikk se historiske episoder som Stonewall-opptøyene i 1969. I dag har mange store amerikanske byer egne samfunnshus eller kontaktsentre for homofile. Mange universiteter og høyskoler rundt om i verden har støttesentre for LHBT-studenter. Det eksisterer også en International Lesbian and Gay Association.

I deler av verden har partnerskapsrettigheter eller ekteskap blitt utvidet til homofile menn og kvinner, en ytterligere forlengelse av den sosiale globaliseringen. Ekteskap blir av enorm betydning når de elskende ikke kommer fra samme land. Uten ekteskap eller en tilsvarende rett til immigrasjon, kan et par eller i noen tilfeller familier bli splittet utelukkende på grunnlag av de involverte parters kjønn.

Dagens homofile miljø har en voksende og kompleks plass i vesteuropeiske og amerikanske medier. Miljøet har blitt gjenstand for målgruppedefinering av markedsførere som ser på LHBT-folk som en utappet kilde til økonomiske inntekter ettersom mange par har to inntekter og ingen barn. Til tross for dette blir lesbiske kvinner og homofile menn fremdeles fremstilt negativt på fjernsyn, i filmer og i andre medier. I amerikanske produksjoner er det for tiden en omfattende sensur av referanser i underholdning relatert til barn, og når referanser forekommer avstedkommer disse intuitive oppstandelse. Da den amerikanske komikeren Ellen DeGeneres kom ut av skapet i sin populære komedieserie i 1997, trakk mange av reklamesponsorene seg. I USA benyttes homofile mennesker ofte som symboler på sosial forfall av TV-evangelister og av organisasjoner som vil fokusere på «familieverdier» på et tradisjonelt kristent grunnlag. Mange LHBT-organisasjoner eksisterer for å representere og forsvare homsemiljøet. I Norge har vi Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH).

Enkelte kritiserer «LHBT-miljøet» for å adoptere det de ser på som negative sider ved storsamfunnet, særlig kommersialisme (inkludert å behandle LHBT-folk som et distinkt markedssegment eller publikum), konformisme (selv om de normene dets medlemmer pådyttes kan være ulike) og ghettofisering.

• Gaysir