House

Denne artikkelen omhandler musikksjangeren. For TV-serien, se House M.D..

House er betegnelsen på en elektronisk dansemusikk-sjanger som oppstod i nattklubb-miljøer i Chicago på midten av 1980-årene. House videreførte «essensen i disco - dens rytmer, dens basslinjer, dens ånd - gjenskapt på utstyr som var like mye leker som de var musikkinstrumenter, av ungdom som var mer klubbere enn musikere».[1][2]

Betegnelsen ble først brukt om klubbscenen som musikksjangeren sprang ut av. Ordet house kommer fra nattklubben The Warehouse, og refererte opprinnelig til musikken som ble spilt der.[3] På slutten av 80-årene spredte house seg til Europa og ble spesielt populær i Storbritannia. Siden slutten av 1980-årene har det oppstått en rekke undersjangre, som deep house, hip house, ghetto house, progressive house, ambient house og electro house, men felles for alle er dansegulv-orienterte og stødige «four-to-the-floor»-beats produsert med elektroniske instrumenter som trommemaskiner, synthesizere, og samplere.

Eksempler på populære house-artister er Daft Punk, Justice, Basement Jaxx, Deadmau5, David Guetta og Armand Van Helden. Blant artister som har hentet inspirasjon fra house er Primal Scream, Happy Mondays og Clubstrophia.

Houses opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

House oppstod i Chicago på midten av 1980-årene i et samspill mellom byens DJ-er, som var på jakt etter dansbare plater med enkle, repetitive trommespor,[4] og byens ungdom, som med billige elektroniske instrumenter og musikkutstyr ble musikkprodusenter på gutterommet.

På den tiden var DJ-ene Frankie Knuckles og Ron Hardy ledende skikkelser på Chicagos klubbscene. Frankie Knuckles spilte plater på The Warehouse og senere The Power Plant, mens Ron Hardy spilte på The Music Box. Frankie Knuckles spilte i hovedsak disco, mens Ron Hardy i større grad prøvde ut nye plater, deriblant plater produsert i Chicago.[5]

Radiokanelen WBMX sendte programmer der DJ-crewet The Hot Mix 5, med Kenny «Jammin» Jackson i spissen, mikset plater.[6] The Hot Mix 5 spilte blant annet europeisk new wave- og synth pop-plater, blant annet av britiske grupper som Depeche Mode, Human League og Gary Numan, samt italo disco-singler som «You Must Feel the Drive» av Doctors Cat, «MBO Theme» og «Dirty Talk» av Klein & MBO, og «A Love Supreme» og «Problemès D'Amour» av Alexander Robotnick. Disse låtene var synthesizer-baserte og dermed enkle å mikse.[7] De synthesizer-baserte europeiske platene som The Hot Mix 5 spilte på radio ble en viktig inspirasjonskilde for Chicagos kommende house-produsenter.[8]

På begynnelsen av 1980-årene hadde elektroniske instrumenter og innspillingsutstyr, ikke minst trommemaskinene Roland TR-808 og Roland TR-909 og bass-synhtesizeren Roland TB-303, blitt så billige at helt vanlige folk hadde råd til dem.[9] Ungdom og klubbere uten noen form for musikk-utdannelse fikk tak i utstyret og begynte å lage musikk på gutterommet.[10]

De to første house-singlene ble gitt ut i 1985. Den ene var Your Love av Jamie Principle,[11] og den andre var On and On av Jesse Saunders.[12] Den hypnotiske singelen On and On inneholdt elementer som ble toneangivende for den tidlige house-«sounden», som bruken av bass-synthesizer (Roland TB-303), trommemaskin (Roland TR-808), synthesizer (Korg Poly-61), og minimalt med vokal.[13]

I 1986 ga Marshall Jefferson ut singelen «Move Your Body», den første houselåten med piano.[14]

I 1987 ga Phuture ut EP-en Acid Tracks. Utgivelsen. Phuture brukte basslinje-synthesizeren Roland TB-303 for å skape et syntetisk, utenomjordisk sound, og la med det fundamentet for undersjangeren acid house.[15]

House ut i verden

[rediger | rediger kilde]

I 1987 spredte house-sjangeren seg til Europa og Storbritannia. De britiske DJ-ene Paul Oakenfold, Trevor Fung, Nicky Holloway, Ian Saint Paul og Danny Rampling var på ferie på Ibiza, der balearic-DJ-er spilte en miks av dansbare plater, deriblant house fra Chicago, for klubbere som tok ecstasy (MDMA-tabletter) og danset hele natten frem til soloppgang. Oakenfold og vennene dro tilbake til London der de gjenskapte Ibiza-stemningen på nattklubben Project Club. Kombinasjonen house, balearic beats og ecstasy ble populær og spredte seg til nattklubber som Shoom, Spectrum og The Trip i London og The Haçienda i Manchester.[16]

I 1987 havnet singelen Pump Up the Volume av M/A/R/R/S øverst på de britiske topplistene.[17][18]

I 1988 ble de første rave-massefestene arrangert. De samlet tusenvis av britiske ungdommer på jorder utenfor byen, der de danset til house og beslektede sjangre. Innen utgangen av 1989 ble det arrangert slike fester over hele Storbritannia. Perioden fikk senere betegnelsen «The Second Summer of Love».[19]

I 1990 ga Madonna ut singelen «Vogue», en av de første crossover-hitene. The Orb ga ut singelen Little Fluffy Clouds, en av de første låtene i undersjangeren «ambient house». Leftfield ga ut singelen Not Forgotten, som var en av de første låtene i undersjangeren «progressive house». Primal Scream ga ut singelen Loaded, en av de første låtene i undersjangeren indie dance.[20]

I 1995 ga Daft Punk ut singelen Da Funk, en av de første låtene i undersjangeren «french house».

I 1997 ga Basement Jaxx ut singelen Raw Sh*t, en av de første låtene i undersjangeren electro house.

I 2000 ga Daft Punk ut singelen One More Time.

I 2016 ga Alan Walker ut singelen Faded.

Ambient house

[rediger | rediger kilde]

En undersjanger av housemusikk er ambient house, mer avslappende enn house, downtempo med tilnærminger til new age. Artister som Yellow Magic Orchestra utviklet en distinkt stil med ambient elektronisk musikk som senere skulle bli utviklet til ambient house. Selve stilen dukket opp på slutten av 1980-tallet, og kombinerer elementer av acid house og ambient musikk. Sjangeren utviklet seg i chill-out rom og klubber som en del av Storbritannias dansemusikk-kultur. Det var artister som Orb og The KLF som gjorde den populær, sammen med Global Communication, Irresistible Force, Youth og Biosphere.[21]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 326: House as disco made by amateurs. It was disco's essence - its rhytyhms, its basslines, its spirit - recreated on machines that were as close to toys as they were to musikal instruments, by kids who were more clubbers than they were musicians.
  2. ^ Hindmarch (2001) «Part 1: Time to Jack»
  3. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 315: The word 'house' came from the Warehouse, referring to the music played there, the Djing manipulations which Franke [Knuckles] introduced, and the underground vibe the club engendered.
  4. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 326: As house culture boomed its arrival in this lakeside city, the DJ's aim was to drive dancers into states of drum-hypnotised fury, using endless thundering rhythm tracks to work the dance floor towards the orgasm og a great vocal song. This style demanded a supply of simple, repetitive drum tracks.
  5. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 319: While Frankie's efforts were based around trying to keep disco alive, hardy created a forum that looked to the future.
  6. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 324: Then from 1981-86 on station WBMX (and later on WGCI), a racially diverse quintet of DJs introduced mixing records to Chicago's airwaves.
  7. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 324: Italy's attempts to continue disco were huge in Chicago. Chip E argues this was because the style helped DJs emulate the flashy skills of the Hot Mix 5. ' The Italo-disco records, because they were so synthesized, were really easy to mix.
  8. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 324: European records were key to the deveolpment of house, but their popularity was hardly a Chicago anomaly. I 1983 nearly a third of all US chart positions were taken by British acts.
  9. ^ Butler (2006) s. 40: A series of inexpensive machines from Japan's Roland corporation - in particular, the TB-303 bass line generator and the TR-808 and TR-909 drum machines - made production significantly more affordable and accessible. Musicians no longer needed to gain naccess to recording studios: instead, they could purchase their own equipment and create music at home.
  10. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 326-267: Studio equipment had just become small and affordable. Suddenly, everybody in Chicago became a producer, eagerly pushing tapes under DJs' noses. It was inevitable that these would eventually be comitted to vinyl, and in 1984 there were two defining moments.
  11. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 327: Calling himself Jamie Principle, [Byron Walton] created 'Your Love', and achingly beautiful musical poem so good that every DJ in the city wanted a casette copy of it to play, so good that few people belived it had been made by anyone in Chicago.
  12. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 327: Under hos own name, Jesse created 'On And On', a rhythm track so basic that everyone knew it had been made by someone in Chicago: so basic that everyone with a drum machine and a four-track recorder felt sure they could do better.
  13. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 328: In 1983, with his 808, a Korg Poly 61 keyboard that his mother bought, a TB 303 bassline machine and a four-track cassette recorder, he started making tracks.
  14. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 331: [Marshall] Jefferson's 1986 classic 'Move Your Body', the first house record to include a piano melody.
  15. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 335-336: Nathaniel Pierre Jones discovered the super-synthetic sci-fi squelch noises hidden deep within an otherwise redundant music machine. Jones is better known as DJ Pierre, his group was Phuture, and the music they pioneered would be known as 'acid house'. (…) The Roland TB 303 bassline machine was designed to provide an automatic bass accompaniment for solo guitarists. At this task it was fairly useless. (…) 'I started turning the knobs up and tweaking it, and they were like, "Yeah, I like it, keep doing what you're doing." We just did that, made a beat to it, and the rest is history.' The resulting record would be called 'Acid Tracks'. It's name and its sounds would ble the basis of an entire sub-genre of music.
  16. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 425-436, Reynolds (2013) s. 44-45, Hindmarch (2001) «Part 2: Can You Feel It»
  17. ^ Cheeseman (2003): 'Pump Up The Volume' by M/A/R/R/S was a rather lightweight record based on a house beat with a number of clever (at the time) samples but it worked like crazy on the dancefloor and it wasn't long before club support propelled it into the charts, where it held Number 1 for an incredible three weeks.
  18. ^ Reynolds (2013) s. 44: Enabled by the arrival of cheap samplers like the Casio SK1, and usually recorded for next to nothing, these DJ records stormed the pop charts, starting with M/A/R/R/S's Nuber One smash 'Pump Up the Volume' in late 1987 and continuing into early 1988 with Bomb the Bass's Number Two hit 'Beat Dis' and S'Express's Number One hit 'Theme from S'Express'.
  19. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 433
  20. ^ Hindmarch (2001) «Part 3: From Handbag To Hardcore»
  21. ^ «Ambient House Music Style Overview». AllMusic (på engelsk). Besøkt 14. juni 2024. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Norsk
Engelsk
  • Bill Brewster og Frank Broughton (2006). Last Night a DJ Saved My Life (updated): The History of the Disc Jockey. London: Headline.
  • Mark J. Butler (2006). Unlocking the Groove: Rhythm, Meter, and Musical Design in Electronic Dance Music. Indiana University Press.
  • Phil Cheeseman (28. desember 2003) «The History of House» Arkivert 6. september 2013 hos Wayback Machine., DJ Magazine
  • Carl Hindmarch (regissør) (2001). Pump Up The Volume: The History of House music (TV-dokumenter i tre episoder). Storbritannia: Channel 4
  • Simon Reynolds (2013). Energy Flash: A Journey Through Rave Music and Dance Culture. London: Faber and Faber.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=House&oldid=24515472»