Hunn

Hunn eller hunkjønn er en betegnelse for individer av hunkjønn til forskjell fra hann. Hunkjønn forstås som kjønnet med forplantningsorganer som inneholder/utvikler eggceller.^[1]

For visse dyr finnes særskilte betegnelser for hunnene, for eksempel tispe (hund), merr (hest), ku (storfe), høne (hønsefugl) og sugge (gris). Hos pattedyr og krypdyr skiller hunnene seg fra hannene ved at de har to XX-kromosomer, til forskjell fra hannenes XY. Hos fugler og amfibier er forholdet omvendt, og hannene har XX og hunnene XY-kromosomer. For å redusere forvirringen, bruker man benevnelsene ZZ hos hanner og ZW om hunner blant disse dyrene.

Hos visse grupper av insekter, som gresshopper og kakerlakker, finnes bare en type kjønnskromosom. Hos disse bestemmes kjønnet i stedet av om individet har ett eller to av kromosomene. XX er en hunn og X alene, eller X0 er en hann.

De fleste arter av bier og maur har ikke kjønnskromosomer i det hele tatt. Det som bestemmer kjønnet er om egget er befruktet eller ikke. Et befruktet egg gir opphav til et diploid individ med 32 kromosomer, som blir en hun. Et ubefruktet egg utvikler seg til et haploid individ med 16 kromosomer og blir en han.

Blant frøplanter snakker man om han- og hunplanter hos visse arter, såkalte tvebo-planter. Hunnplanten er da den som har fruktemne der frøemnet/-ene dannes. Visse arter, f.eks. roser har i stedet særskilte han- og hunblomster på samme planten og er såkalte enbo-planter.

Hos mange dyr, spesielt hos fugler og fisker har hunnene en mer diskret fargetegning enn hannen og færre såkalte sekundære kjønnskarakterer. Hos mange arter kommer dette av at hunnen har det største ansvaret for bo og avkom og de har derfor utviklet former for kamuflasje. En annen viktig årsak er at hannen med sine sekundære kjønnstegn kan vise at han er sunn og sterk, har gode gener og dermed blir en bra far.

Det finnes også flere arter innen ulike dyregrupper der hunnen er den som skal imponere hannen med sine sekundære kjønnskarakterer og hannen har derfor et mer diskret ytre.

Hos de fleste pattedyr er hunnen mindre enn hannen. Hos fisker og insekter er hunnen normalt størst. Hos visse fiskearter kan hunnen være mer enn 100 ganger større enn hannen.

Blant mennesker kan begrepet omfatte alle som har en indre følelse^[2] av kjønnsidentitet («gender identity») som kvinne, tradisjonelt forstått i motsetning til hankjønn/mann. En slik definisjon av begrepet er inntatt i Merriam-Webster.^[3]

Se også venussymbolet og kjønnssymboler

Symbolet for individer av hunkjønn er ♀, det vil si en sirkel med et nedovervendt kryss under. Det er det samme tegnet som ble brukt for planeten Venus i eldre astronomi og for kobber hadde i eldre kjemi. Symbolet er utviklet fra et opprinnelig symbol eller tegn som var en enkel, nedovervendt pil. Symbolet for hanndyr var da en pil som pekte oppover, videreutviklet til ♂ eller marssymbolet.

• Hann
• Genetikk
• Kjønn
• Befruktning
• Seksuell seleksjon