Hurum

Hurum Tidligere norsk kommune
Land		Norge
Innbyggernavn		Huring
Grunnlagt		1. januar 1838
Avviklet		31. des. 2019
Adm. senter		Sætre
Areal		163,26 km²[1]
Befolkning		9 521[2] (2019)
Bef.tetthet		58,32 innb./km²
Antall husholdninger		4 145
Hurum 59°36′11″N 10°31′05″Ø
Hurum på Commons

Hurum er ei bygd og en tidligere kommune, som fra 2020 er en del av den nye kommunen Asker i nåværende Akershus. Hurum lå før 2020 i Buskerud og utgjør den søndre delen av halvøya Hurumlandet. Kommunen grensa i nord til Røyken kommune, og er omgitt av Indre Oslofjord, Drøbaksundet, Breiangen og Drammensfjorden. Ved Oslofjorden grensa Hurum til Frogn, Vestby, Moss, Horten og Re. På den andre sida av Drammensfjorden i vest lå Svelvik kommune, atskilt fra Hurum av den smale Svelvikstrømmen, og Strømmens sogn i Svelvik var inntil 1861 et anneks til Hurum prestegjeld. Hurums høyeste punkt er Stikkvannskollen (361 moh). Kommuneadministrasjonen lå fra 2012 til 2020 på tettstedet Sætre. Fram til 2012 lå kommunesenteret på Klokkarstua ved Hurum kirke. Rådhuset «Hovtun» ble lagt ned i 2012. Den 1. januar 2020 ble Hurum, Røyken og Asker slått sammen til nye Asker kommune.

Navnet Hurum kommer av det norrøne navnet Huðrimar. Ifølge Magnus Olsen (1912) skal det bety «de skovbevoksede langstrakte høidedrag, hvor der drives dyrefangst eller jagt».^[3] På grunn av lydlige endringer i språket må navnet være eldre enn ca. 550 e. Kr. Det er mulig at det først og fremst er den store moreneryggen ved Svelvikstrømmen i Drammensfjorden navnet sikter til, ettersom den er den mest karakteristiske og egenarta landskapsformasjonen som finnes i kommunen. På toppen av denne moreneryggen lå bygdas største gård, Hov, hvor bygdas elite trolig har bodd i jernalderen og middelalderen. Her er de rikeste gravfunna fra vikingtida gjort, og her ble bygdas eneste kirke bygd i middelalderen.

Etter sammenslåinga av Hurum, Røyken og Asker kommuner til nye Asker kommune i 2020 har det forekommet at enkelte politikere og medier har unnlatt å bruke navnene Hurum og Hurumlandet/Hurumhalvøya.^[4] Språkrådet opplyser imidlertid på generelt grunnlag at det også etter kommunesammenslåinger er mulig å fortsatt bruke gamle kommunenavn som geografiske navn, sjøl om de ikke lenger er navn på administrative enheter.^[5] Det er derfor korrekt å fortsatt bruke disse navnene, sjøl om de geografiske områdene de refererer til nå altså administrativt ligger i en kommune som heter «Asker».

Hurums kommunevåpen ble tegna av førstearkivar Hallvard Trætteberg. Det ble godkjent til bruk som kommunevåpen av kongen i statsråd i 1979. Våpenet har to blå skråbjelker, danna ved bølgesnitt, mot en sølvfarga bakgrunn. Våpenet symboliserer kommunens beliggenhet på ei halvøy mellom Oslofjorden og Drammensfjorden. Det henspiller også på skråbjelken i slektsvåpenet til adelsfamilien Huitfeldt, som i flere hundre år hadde setegården sin i Hurum.

De fleste innbyggerne i Hurum bor på Sætre/Storsand (3685 innbyggere) og Tofte/Filtvet (3082 innbyggere). Klokkarstua/Verket (692 innbyggere) og Holmsbu/Rødtangen (291 innbyggere) er mindre tettsteder.^[6] Kana nevnes av og til feilaktig som et tettsted, men er i realiteten kun ei grend med felles postnummer.

For statistiske formål er Hurum inndelt i tre delområder og 20 grunnkretser (se Grunnkretser i Hurum).

Per første kvartal 2018 hadde 1150 av Hurums innbyggere innvandrerbakgrunn, det vil si 12,5 % av befolkninga. 788 av disse kom fra andre europeiske land.^[7] Flest kom fra Polen, Litauen, Tyskland og Sverige.^[8] I 2019 var Hurums befolkning aldrende, og SSBs befolkningsframskrivninger viser at folketallet sannsynligvis kommer til å synke de nærmeste tiåra.^[9]

Hurum-dialekta er en variant av vikværsk. Det er få kilder til hvordan talemålet i bygda lød før industrialiseringa begynte på 1870-tallet, men det skal visstnok ha ligget nærmere talemålet i Vestfold enn i Østfold. Det er også mange likheter mellom talemålet i Hurum og talemålet i Drammensområdet, noe som utvilsomt skyldes tett kontakt mellom Hurum og Drammen helt siden Drammensfjorden ble et sentrum for norsk trelasteksport på 1500-tallet.

Bygginga av sprengstoffabrikken på Sætre (1875) og cellulosefabrikkene på Tofte (1897) og Sagene (1907) førte til stor innvandring av folk fra andre industriområder på Østlandet, blant annet Grenlandsområdet, industribyene i Østfold, og industristeder langs Drammensvassdraget og rundt Oslo. På Sætre og Tofte førte dette til at talemålet tok opp i seg trekk fra disse områdene, i tillegg til trekk fra ei mer generell, østnorsk arbeiderklasse-sosiolekt. På Tofte og Sagene fant også enkelte ord og uttrykk fra svenske rallare veien inn i talemålet.

Per fjerde kvartal 2017 var det 4455 sysselsatte personer mellom 15 og 74 år i Hurum, 1,1 % av disse var sysselsatt i primærnæringene. 21,5 % var sysselsatt i sekundærnæringene, og de øvrige i tertiærnæringene.^[10] Nærmere 60 % av arbeidstakerne pendler ut av Hurum for å arbeide, mens rundt 27,5 % av de som arbeider i Hurum pendler hit fra andre kommuner.^[11] Andelen uføretrygda mellom 16 og 66 år var 9,2 % i 2017.^[12] I samme periode lå arbeidsledigheten på 1,1 %.^[12]

Næringslivet i Hurum var tidligere sterkt dominert av tungindustri. På Sætre dreiv selskapet Dyno Nobel ASA sprengstoffproduksjon på det gamle fabrikkområdet til Nitroglycerin Compagniet (etablert 1875). Sprengstoffproduksjonen her ble nedlagt i 2005 da fabrikken ble solgt til det australske selskapet Orica, og selskapet Chemring Nobel AS driver nå kun salgs- kurs-, lager-, og verkstedsvirksomhet på Sætre.^[13] Cellulosefabrikken Södra Cell Tofte var Hurums største bedrift fram til nedleggelsen i 2013. Papirproduksjonen til tidligere Hurum fabrikker på Sagene ved Tofte, og gjenvinningsanlegget for drikkekartong kalt Hurum Paper Mill samme sted, ble nedlagt i 2008. Skibindingsprodusenten Rottefella på Klokkarstua er den største gjenværende industriarbeidsplassen i Hurum, men har meldt at den skal legge ned produksjonen i Hurum sommeren 2020.^[14] Av andre større bedrifter i Hurum kan nevnes Hurum Plastindustri AS på Sætre, gjenvinningsanlegget Lindum Oredalen AS ved Tofte, sandtaket Svelviksand AS og Buskerud betongvarefabrikk AS på Verket.^[15]

Hurum er en utprega hyttekommune, og per 1. kvartal 2018 var det 2377 hytter i kommunen (mot 3314 eneboliger). Etter at boplikten ble oppheva i 2009 har det vært en tendens til at tidligere eneboliger blir kjøpt opp av utenbygds folk og brukt som fritidsboliger, særlig i Holmsbu, og i økende grad på Tofte og Filtvet. Hurum har flere bedrifter tilknytta reiselivsnæringa, som Holmsbu badehotell AS, Knatvollstranda camping AS, restauranten Villa Malla på Filtvet og Holmsbu spa & resort. Det sistnevnte hotellet gikk imidlertid konkurs i februar 2019.^[16]

Hurum har tre barneskoler: Sætre skole, Tofte skole og Folkestad skole. Det er ungdomsskoler på Sætre og Tofte. I 2017 var det 1078 elever i de kommunale grunnskolene i Hurum.^[17] På Holtebrekk på Klokkarstua er det en privat Steinerskole, som er en kombinert barne- og ungdomsskole med rundt 100 elever.^[18]

Andelen elever i grunnskolen i Hurum som får spesialundervisning er høyere enn landsgjennomsnittet (10,2 % mot 7,9 %).^[19] Andelen elever på 8. trinn som lå på nivå 3-5 (de øverste) på de nasjonale prøvene i lesing og regning er derimot langt lavere enn landsgjennomsnittet (over 10 % færre i lesing, og over 25 % færre i regning).^[19]

Barnehagedekninga i Hurum er god, og 96,6 % av barna mellom 1 og 5 år har barnehageplass.^[20] Det er tolv barnehager i kommunen; fem kommunale og sju private.^[21]

Det er ingen videregående skole i Hurum, og de fleste elevene herfra tar videregående utdanning ved Røyken videregående skole, eller ved skoler i Lier og Drammen.

Utdanningsnivået i befolkninga over 16 år er litt lavere enn for landet sett under ett. I 2017 var andelen personer med kun grunnskoleutdanning 29,4 %, med videregående utdanning eller fagskoleutdanning 43,7 %, og med høgskole- eller universitetsutdanning 27 %.^[22]

Per 2017 var det seks fastleger i Hurum, med praksis på Sætre og Tofte. Det er ingen legevakt i Hurum. Hurum og Røyken har felles legevakt på Bråset sykehjem i Røyken.

Klokkarstua sjukehjem er Hurums eneste sjukehjem, mens omsorgsboliger og rehabiliteringsplasser finnes på Filtvet helsetun. Per 2017 hadde kommunen 37 plasser i helse- og omsorgsinstitusjoner.^[23] Bofellesskap for personer med demens finnes på Klokkarstua og Filtvet. Til sammen fem kommunale bofellesskap for personer med funksjonshemninger og/eller psykiske utviklingshemninger finnes på Klokkarstua, Tofte og Sætre.

I 2017 vedtok kommunestyret i Hurum å bygge et nytt sjuke- og pleiehjem, som skulle erstatte de to gamle på Klokkarstua og Filtvet. Bygget skulle hete Hurum helsehus, etter planen stå ferdig i 2021, og ligge i Skoglundveien på Filtvet. Til en kostnad av 575 millioner kroner ble dette den største enkeltinvesteringa i kommunens historie.^[24] Anleggsarbeidet ble påbegynt i juni 2019. Etter kommunesammenslåinga ble navnet endra til Hurum bo- og omsorgssenter. Det 11 000 kvadratmeter store huset ble åpna 24. november 2021, og den endelige kostnaden ble nærmere 600 millioner kroner. Sjuke- og pleiehjemmet har 110 omsorgsplasser med heldøgnsbemanning, og to dagsentra med henholdsvis 30 og 10 plasser.^[25][26]

Det er kirker på Sætre, Holmsbu, Klokkarstua og Filtvet, men ikke på Tofte. Hurum hadde inntil 2020 felles kirkekontor med Røyken kommune i lokaler på Spikkestad i Røyken, og etter kommunesammenslåinga med Røyken og Asker ligger kirkekontoret fortsatt her.

Hurum har et lokalhistorisk museum på Tronstad gård 3 km vest for Tofte, drevet av Hurum historielag. Museet har åpent noen helger i sommersesongen, og ellers etter avtale. I Holmsbu har historielaget ei kystsamling, som holder åpent helger i sommerhalvåret.

Mellom Holmsbu og Rødtangen ligger Holmsbu billedgalleri, med verker av Henrik Sørensen, Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Thorne. Billedgalleriet drives som en stiftelse under Drammen museum.^[27]

Filtvet fyr fra 1877 ble freda i 1997, og brukes til utstillinger og arrangementer. Fyret drives av stiftelsen Filtvet fyrs venner.^[28]

Sætre gård har et våningshus hvor de eldste delene stammer fra slutten av 1700-tallet. Gården ble i 2013 gitt i gave til stiftelsen Sætre gård, som har i oppgave å ivareta gården, og som driver enkel serveringsvirksomhet på stedet.^[29]

Hurums gamle rådhus Hovtun, som ble bygd i 1914, ble nedlagt i 2012, da nytt rådhus ble bygd på Sætre. I 2016 ble foreninga Kulturhuset Hovtun oppretta. Bygget huser nå en kafé og en landhandel, samt utleielokaler for lokale kulturbedrifter og kursvirksomheter.^[30]

Hurum ligger omtrent på 59° nordlig bredde og 10° østlig lengde. I Köppens klassifikasjonssystem er klimaet fuktig kontinentalt, med varme somre (sone Dfb). Meteorologisk institutts målestasjon på Klokkarstua ligger ca. 130 moh.^[31] For perioden 1961-1990 var årsmiddeltemperaturen i kommunen vært 5,1 °C, og årsnedbøren 840 mm. Juli var den varmeste måneden, med en middeltemperatur på 15,6 °C. De kaldeste månedene var januar og februar, med en middeltemperatur på -4,5 °C. Oktober var den mest nedbørrike måneden, med en gjennomsnittlig nedbør på 110 mm. Den tørreste måneden var februar, med 36 mm i gjennomsnittlig nedbør. De lokalklimatiske forholda kan variere en god del. Nærmest sjøen, særlig lengst mot sør, er klimaet temperert og oseanisk (sone Cfb). Ved havnivå kan den gjennomsnittlige årstemperaturen være opp mot 2 °C høyere enn ved målestasjonen i innlandet. Som i Oslofjordområdet forøvrig er klimaet i Hurum i endring, og det forventes at klimaet vil bli varmere og våtere.

Geologisk sett er Hurum en del av Oslofeltet. Mesteparten av berggrunnen består av permisk drammensgranitt, med en karakteristisk lyserød farge. Langs kysten mot Oslofjorden er det et område med prekambriske grunnfjellsbergarter. Et mindre område langs kysten mellom Skyttelvik og Ersvika helt på sørspissen av Hurumlandet består av kambro-siluriske sedimentærbergarter, som oftest har blitt sterkt omdanna i kontakten med den yngre granitten. Av den grunn er det få fossiler å finne i disse bergartene.^[33]

Ved slutten av siste istid trakk innlandsisen seg tilbake mot nord over Hurumlandet. Isavsmeltinga foregikk i flere stadier. Da isbreen hadde en lengre periode med stillstand mellom Svelviksundet og Drøbaksundet la den igjen ei svær breelvavsetning, som ble danna av løsmasser som ble transportert til brefronten av store breelver på og under breen. Havet stod da helt inntil brefronten, og hele morenen er avsatt under vann. Både ved Svelviksundet og Drøbaksundet har morenen danna store sandrygger som stikker ut i sjøen. Denne morenen er en del av det såkalte Ski-trinnet, og er datert til rundt 9650-9500 f.Kr. Marin grense i Hurum er rundt 200 moh.^[34] Under denne består jordsmonnet for det meste av marine strand- og havavsetninger. De største sammenhengende leirjordsområdene finnes i Sandungendalen, mellom Sandungen og Rødbyvannet.

Det største vassdraget i Hurum er Sagenevassdraget, som begynner i Hurums største innsjø, Sandungen, og renner i sørlig retning gjennom Sandungendalen, Rødbyvannet og Sagenedalen til utløpet i Sagenebukta i Ytre Oslofjord. Nord for Rødbyvannet har elva et meandrert løp, mens strekningen mellom Rødbyvannet og Sagene går gjennom ei trang bekkekløft. Nest størst er Tofteelva, som får vann fra ei rekke større og mindre vann i innlandet, blant annet Langvannet, Rødvannet og Røskestadvannet, og renner i sørlig retning mot utløpet i Toftebukta i Oslofjorden. Elva er lagt i rør gjennom industriområdet til forhenværende Tofte Cellulosefabrikk i den nederste delen av elveløpet. Også Sætreelva er et betydelig vassdrag, som renner fra Mørkvannet i nordøstlig retning mot utløpet i Sætrepollen i Oslofjorden.

Hurum har en svært variert flora. Rundt 830 ulike arter av karplanter er funnet her.^[35] Særlig botanisk interessante er Tofteholmen, Ranvikholmen og Mølen sør for Tofte, moreneryggene ved Verket og Storsand, samt områdene ved kysten mellom Rødtangen og Tofte. I Hurum finnes blant annet de sjeldne vekstene misteltein, hvit skogfrue, flueblom, bittergrønn, dragehode og gul hornvalmue.^[36]

Omtrent 75 % av arealet er skogkledt. Av den produktive skogen er rundt 80 % granskog, 13 % furuskog og 7 % lauvskog.^[37]

Faunaen domineres av den sørøstnorske lauvskogens habitater, med rådyr, noe elg, hare, grevling og ulike gnagere. Fuglelivet har tatt seg opp i løpet av de første tiåra av 2000-tallet. Det hekker blant annet hegre, knoppsvane, ærfugl, strandsnipe og gråspett i Hurum. Det er også noe ål, knurr samt sjøørret i havet langs kysten.

Verneområder i Hurum (alfabetisk):

• Ertsvikskjær naturreservat, oppretta 15. desember 1978, 42 da
• Grunnane naturreservat, oppretta 2. oktober 1981, 2 891 da
• Grønsanddammen dyrefredningsområde, oppretta 14. desember 2007, 2 da
• Haraldsfjellet naturreservat, oppretta 13. desember 2002, 999 da
• Holm (Støa) naturminne, oppretta 6. august 1958, punktobjekt
• Holtnesdalen naturreservat, oppretta 14. desember 2007, 262 da
• Langsetdammen dyrefredningsområde, oppretta 14. desember 2007, 9 da
• Mølen naturreservat, oppretta 9. desember 1977, 184 da
• Ranvikholmen naturreservat, oppretta 14. desember 2007, 80 da
• Saltskjær biotopvernområde, oppretta 16. juli 2009, 38,5 da
• Sandbukta-Østnestangen naturreservat, oppretta 14. desember 2007, 474 da
• Sandungåsen naturreservat, oppretta 14. februar 2014, 1726 da (utvida med 897 da i Røyken kommune 14. desember 2018, totalt areal 2623 da)
• Solbergdammen dyrefredningsområde, oppretta 14. desember 2007, 4 da
• Solfjellåsene naturreservat, oppretta 13. desember 2002, 297 da
• Storskjær naturreservat, oppretta 15. desember 1978, 33 da
• Søndre Verksøya naturreservat, oppretta 14. desember 2007, 11 da
• Tofteholmen naturreservat, oppretta 20. juni 1919, 118 da
• Tofteskogen naturreservat, oppretta 10. juni 2005, 2 604 da

Hurum kommune ble oppretta i 1837 da formannskapslovene trådte i kraft, med samme grense som Hurum prestegjeld. Kommunegrensa har vært uforandra siden etableringa. Tettstedet Holmsbu fikk status som ladested i 1847, men ble ikke en egen kommune.

I forhistorisk tid var Hurum tinglag sannsynligvis del av fylket Vingulmark. I middelalderen ble Hurum en del av Oslosysla. På 1500-tallet ble Hurum, sammen med Lier og Røyken, del av Bragernes len (seinere Bragernes fogderi) under Akershus hovedlen (seinere Akershus stiftamt). Mellom 1662 og 1699 utgjorde Hurum og Røyken et eget fogderi. Fra 1699 var Hurum del av Buskerud fogderi, fra 1760 Buskerud amt, som fra 1919 ble kalt Buskerud fylke.^[38]

I tidlig middelalder tilhørte Hurum Borgartingslagen. Mellom 1604 og 1797 hørte Hurum inn under Oslo lagtings jurisdiksjon.^[39] Denne ble videreført til Kristiania Overret mellom 1797 og 1890, og videre til Borgarting lagmannsrett fra og med 1890.^[40] Mellom 1936 og 1995 ble embetskretsen kalt Eidsivating lagmannsrett, mens en reform i 1995 igjen førte til at Hurum ble underlagt Borgarting lagmannsrett.^[41]

På underrettsnivå var Hurum underlagt Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri mellom 1591 og 1991. I 1991 ble sorenskriveriet nedlagt, og Hurum herredsrett ble slått sammen med Drammen byrett (fra 2002 Drammen tingrett).^[42]

I middelalderen tilhørte hele Hurum Hovs kirkesogn. Etter reformasjonen ble navnet endra til Hurum sogn. Fra de eldste tider var dette sognet en del av Oslo bispedømme og Oslo prosti. I 1947 ble Hurum overført til det nyoppretta Tunsberg bispedømme og Drammen prosti (fra og med 1999 Lier prosti). I nyere tid er Hurum delt i to kirkesogn, som fra og med 2020 er underlagt Asker prosti i Oslo bispedømme. Hurum kirke og Kongsdelen kirke er sognekirker i Nordre Hurum sogn, og Holmsbu kirke og Filtvet kirke er sognekirker i Søndre Hurum sogn.^[43]

I tida da leidangen fungerte, var området rundt Oslofjorden inndelt i skipreider. Skipreideinndelinga i Indre Oslofjord er noe usikker. Asker og Røyken utgjorde trolig ett skipreide. Sannsynligvis utgjorde Hurum et eget skipreide, og Strømmens sogn på vestsida av Drammensfjorden var trolig en del av dette skipreidet.^[44] I dansketida ble Hurum del av det Akershusiske regiment, og fra og med 1718 det første Akershusiske infanteriregiment. Til dette hørte også et dragonkompani (det Lierske) og et artillerikompani. Siden ble Hurum del av Numedals bataljon under den 2. Akershusiske brigade.^[38]

Bosetninga på Hurumlandet i eldre steinalder var knytta til sjøen. De eldste spor etter mennesker i Hurum er funn av flint ved Nåbyvann, 163 moh.^[45] Det er registrert ei rekke lokaliteter fra alle underperioder av eldre steinalder i kommunen, men særlig tallrike er funna fra nøstvetfasen. I 1997 ble sju boplasser ved Drøbaksundet utgravd i forbindelse med anlegget av Oslofjordforbindelsen.^[46]

Også fra yngre steinalder er det gjort mange funn i kommunen. Mest kjent er dyssegravene på Rødtangen fra ca. 3400–3300 f. Kr., som er blant de ytterst få megalittgravene av traktbegerkulturens type som er funnet i Norge.^[47] Den ene av disse nevnes av og til som «Norges eldste stående byggverk». Det er også gjort funn av skjeletter i hellekister fra den yngste delen av yngre steinalder i sandtaket på Verket.^[48]

Fra bronsealderen er det gjort funn av fem bronsegjenstander i Hurum. De fleste av de mange gravrøysene langs sjøen, og på kollene i innlandet, stammer trolig også fra denne tida. Ved Arnestøa mellom Holmsbu og Rødtangen ligger det et felt med skålgroper på et svaberg.^[49]

Funna fra eldre jernalder i kommunen er få, men ei rekke kokegroper og dyrkningslag på Klokkarstua^[50] og Storsand^[51][52] er datert til denne tida. Hurums største bevarte gravhaug, som ligger på Inglingstad på Klokkarstua, stammer trolig også fra denne tida, fordi det er funnet fragmenter av ei hårnål av bein fra romertida i haugen.^[53] På gravfeltet Vannsbrekka på Storsand undersøkte antikvar Nicolay Nicolaysen 24 gravhauger i 1890, og mange av disse ble trolig bygd i eldre jernalder.^[54]

Fra yngre jernalder er det gjort tallrike funn i kommunen. Gravfelt med gravhauger finnes i nærheten av gårdstuna til de fleste av gårdene som vi kjenner omtalt i kilder fra middelalderen. På gården Hov ble det tidlig på 1800-tallet funnet ei båtgrav fra vikingtida.^[55] I kirkegårdsporten til Hurum kirke, som ligger på Hov, er det også funnet et stolpehull som er datert til tida 770-880 e. Kr.^[56] Alle gravfunn som hittil er kjent fra vikingtida i Hurum er branngraver.

Gårdshistoriske undersøkelser har vist at det trolig fantes snaut 100 gårdsbruk i Hurum før 1350. Folketallet kan ha ligget på rundt 600-700 mennesker. I nærheten av dagens gårdstun er det på mange gårder gjort funn av diverse smågjenstander fra middelalderen, som spinnehjul, vektlodd og mynter. Hurum kirke ble trolig bygd en gang i løpet av andre halvdel av 1100-tallet^[57], og på den gamle kirkegården er det gjort funn av et skjelett av en ung mann som er datert til mellom 1030 og 1160.^[58] Det tyder på at det sto ei eldre stavkirke på stedet før den nåværende steinkirka ble bygd.

Svartedauden i 1349/1350 ramma også Hurum hardt. Rundt 40 % av gårdsbruka i bygda ble lagt øde.^[59] I seinmiddelalderen etablerte adelsfamilien Bolt seg i Hurum, da storgården Tronstad kom i Agmund Bolts eie på 1390-tallet.^[60]

Ved siden av jordbruket var saltkoking den viktigste næringsveien i Hurum i middelalderen. Gårdenes landsskyld ble oppgitt i salt. Ei rekke stedsnavn minner fortsatt om saltkokinga, så som Saltskjær i Drammensfjorden, Saltbustø ved Skyttelvik, og Saltbodvollen på Storsand.^[61]

Fra middelalderen stammer trolig inndelinga av bygda i fire fjerdinger: Kirkebygda, Tronstadfjerdingen, Rødsbygda og Sandsbygda.^[62] Oldtidsveien Sandsstien er nevnt ved navn i biskop Eysteins jordebok allerede på 1390-tallet, og var en viktig veiforbindelse mellom Drøbaksundet i Oslofjorden og Svelviksundet i Drammensfjorden.

Utover på 1500-tallet begynte antallet gårdsbruk i Hurum å øke igjen, etter å ha vært på et minumum i seinmiddelalderen.^[63] Bygdas beliggenhet mellom Oslofjorden og Drammensfjorden, samt den rike tilgangen på tømmer, gjorde at Hurums bønder tidlig benytta seg av mulighetene for trelasthandel som oppgangssaga gav. Sagbruksvirksomheten var stor fram til omkring 1700, og brakte enkelte bønder stor velstand. Da var skogen så uthogd at bjelkehogst tok over som viktigste tilvirkningsmåte.^[64] I forbindelse med trelasthandelen ble det oppretta et tollsted på Storsand omkring 1600, kalt Sands tollsted. I 1711 ble tollboden flytta til Drøbak.^[65]

Adelsfamilien Huitfeldt etablerte seg i Hurum i 1582, da Anders Huitfeldt gifta seg med arvingen til storgården Tronstad. Han og etterkommerne samla et stort jordegods i bygda. Tronstadgodset gikk i oppløsning da enka etter sjøhelten Iver Huitfeldt døde i 1750, og Hurum-greina av familien døde ut i 1807.

Få bygninger fra før 1800 er bevart i Hurum. Hovedbygningene på Selvik søndre og Jaren mellom stammer fra henholdsvis første og tredje kvartal av 1600-tallet, og ble freda i 1923.^[66][67] Freda er også ei dør i barokkstil fra tredje kvartal av 1600-tallet i hovedbygningen på Holm.^[68]

Den første industrien i Hurum ble etablert allerede i 1781, da det Schimmelmannske glassverk ble anlagt på Verket, som et ledd i myndighetenes merkantilistiske politikk. Rester etter anlegget finnes fortsatt på Bakkeløkka på Verket. Glassverket produserte stort sett buteljer, vindusglass og mindre ting av brunt og grønt glass. Verket var lenge som et eget lite samfunn i Hurum, og bygdas første faste skole ble oppretta her i 1789. I hele sin driftsperiode hadde glassverket dårlig økonomi, og det ble nedlagt i 1832.^[69]

Folketallet i Hurum vokste på 1800-tallet, og før 1870-tallet foregikk den største økninga i folkemengden mellom 1835 og 1845. Dette framgår av tabellen nedenfor:

Utvandringa til Amerika fra Hurum var størst rundt midten av 1800-tallet. Mellom 1841 og 1868 emigrerte minst 98 voksne og 65 barn fra bygda.^[72]

Det kommunale sjølstyret i 1837 førte gradvis til utvikling av flere lokale samfunnsinstitusjoner i Hurum. Fattigvesen og skolevesen var de viktigste kommunale oppgavene den første tida. Faste skoler ble oppretta i Holmsbu i 1844 (ny skole bygd i 1865), på Langbråtan i Kirkebygda i 1858, på Verket i 1862, på Selvikstranda ved Drammensfjorden i 1863, på Sundby i Sandsbygda i 1865, på Folkestad i Tronstadfjerdingen i 1867, på Filtvet i Rødsbygda i 1869 og på Grytnes ved Sætre i 1872.

I 1862 ble Hurum sparebank oppretta, med kapital fra det gamle kornmagasinet som var blitt bygd på prestegården Berg i 1809 under Napoleonskrigene. Sparebanken fikk stor betydning for bygdas innbyggere, og de fleste innskuddene kom fra småsparere.

Bygdas første meieri ble anlagt på Liltvet i 1867. Det ble nedlagt etter noen år, og et nytt meieri var i mellomtida bygd på Hov. Det gikk opp og ned med økonomien til meieriet, som ikke var i kontinuerlig drift.

Mange huringer livnærte seg av sjøfart, og fram til 1870-tallet ble det bygd en god del større seilskuter på verft i bygda. Det var også tradisjon for å bygge mindre småbåter. Særlig kjent er den såkalte Knivsvikprammen eller Holmsbuprammen, som er godt tilpassa de sterke strømforholda i Svelvikstrømmen.

Isdrift ble ei viktig binæring for mange bønder fra omkring 1850 og utover. I den forbindelse ble det bygd mange isdammer rundt omkring i bygda, som fortsatt finnes i dag.

Utover på 1800-tallet begynte også foreningslivet i bygda så smått å komme i gang. På 1840-tallet ble det etablert et almuebibliotek (folkeboksamling) etter initiativ fra sognepresten. I 1841 ble det stifta ei avholdsforening, som kun ble kortvarig. Kortvarig, men merkbar, ble også Thranitterbevegelsen i bygda. Hurums første arbeiderforening ble stifta den 30. juni 1850. Etter arrestasjonen av Marcus Thrane i 1851 ble kåra for foreninga vanskeligere, og den opphørte etter utgangen av 1851. Rodeformann Gullik Jensen, som var husmann på prestegården, ble arrestert, tiltalt og dømt sammen med Thrane.

I 1875 anla Nitroglycerin Compagniet AS en sprengstoffabrikk på Engene ved Sætre. Det ble begynnelsen på den moderne industrien i Hurum. Framstillinga av nitroglyserin baserte seg på Alfred Nobels metode. I tilknytning til anlegget ble det bygd en fabrikk for produksjon av ballistitt på 1890-tallet, og en fabrikk for produksjon av svovelsyre rett etter 1. verdenskrig. Det var to store eksplosjonsulykker på sprengstoffabrikken: første gang den 19. mai 1919 med åtte døde, andre gang den 6. oktober 1934 med fire døde.

Til søndre Hurum kom industrien med anlegget av Tofte Cellulosefabrik AS i 1897, og cellulosefabrikken Hurum Fabriker AS på Sagene like ved i 1907. Initiativtaker til bygginga av begge fabrikkene var forretningsmannen Anthon B. Nilsen fra Svelvik.

Både på Tofte/Sagene og Sætre utvikla det seg en sterk arbeiderkultur, og fra 1920 var Arbeiderpartiet det største partiet i kommunen.

Foruten industrien var næringslivet i bygda fortsatt dominert av jordbruk. Fra Holmsbu foregikk det en del fiske. Holmsbu ble også kjent som en kunstnerkoloni av malere tilknytta kretsen rundt Henrik Sørensen, etter at hans venn Oluf Wold Thorne hadde feriert der i 1911. Mange kunstnere oppholdt seg i Holmsbu om sommeren fram til Sørensen døde i 1961. Interiøret i Holmsbu kirke er rikt dekorert av ulike kunstnere som har oppholdt seg på stedet.

Den 9. april 1940 hadde huringene orkesterplass ved den tyske invasjonen av Norge. Krysseren Blücher ble senka ved Oscarsborg i Drøbaksundet, rett utenfor Storsand, og på gården Slottet gikk en udetonert granat fra festningens kanonstillinger ved Drøbak rett gjennom stueveggen. Forøvrig bød ikke krigen i Hurum på de helt store dramatiske begivenheter. Det tyske nærværet ble best merka på fabrikkanleggene i kommunen, som alle fikk utplassert tyske vaktstyrker. Nord for Mørkvannet på Sætreskauen ble det i 1943 anlagt en fangeleir for russiske krigsfanger.

Av Hurums åtte jøder klarte to å flykte til Sverige, mens seks ble arrestert den 26. oktober 1942, og omkom i Auschwitz. Milorg gjennomførte et par sabotasjeaksjoner mot fabrikkanlegg som produserte ting tyskerne kunne ha bruk for. En aksjon ble gjennomført mot ovnene til svovelsyrefabrikken i Verpen den 28. juni 1944. Den 21. august samme år ble en oljetank ved Volden på Verket sprengt. Mest dramatisk var imidlertid sprenginga av spritfabrikken ved cellulosefabrikken på Tofte den 13. april 1945, som førte til en stor eksplosjon, dog uten at noen ble alvorlig skadd.

Industrien fortsatte å være viktig i Hurum i etterkrigstida, og nådde et høydepunkt i 1960, da 60 % av kommunens sysselsatte hadde arbeid i industrien. Etter det begynte industrisektoren å stagnere. Fra 1955 fram til 1970 hadde også kommunen negativ befolkningsvekst. Moderniseringa av jordbruket, skogbruket og fisket førte til at det ble færre arbeidsplasser i primærnæringene, og den tjenesteytende sektoren vokste ikke raskt nok til å sørge for sysselsetting til alle.

Fra begynnelsen av 1970-tallet ble nordre Hurum trukket inn i Oslo-områdets bolig- og arbeidsmarked. På Sætre ble det anlagt store boligfelt, hvor tilflyttinga av unge folk var stor. De fleste pendla ut av kommunen for å arbeide. Sætre fikk et drabantbypreg, og nedbemanning på fabrikkene på stedet førte til at stedet ikke lenger bar preg av å være et ensidig industristed. På Tofte/Sagene varte industriens epoke lenger. En ny og stor sulfatmassefabrikk på Tofte ble bygd i 1979/1980, og var i drift fram til den ble nedlagt av sine svenske eiere i 2013. Hurum fabrikker kom tidligere ut for økonomiske problemer, og de siste rester av industrien her ble nedlagt i 2008.

I 1967 ble forslaget om å legge en ny hovedflyplass for Østlandsområdet til Hurum for første gang framsatt. Etter mange utredninger og behandlinger av diverse utvalg konkluderte Luftfartsverket i 1986 med at enten Hurum eller Gardermoen burde bli valgt som sted for den nye flyplassen. I Hurum var meningene om lokaliseringa sterkt delte. Delt var også Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Den 8. juni 1988 vedtok Stortinget å legge en ny hovedflyplass til Hurum. Nye rapporter, utredninger og politisk spill fulgte, og etter regjeringsskiftet i 1989 var Hurum-alternativet svekka. Den 1. juni 1990 vedtok Stortinget å avslutte utredninga av flyplass på Hurum, og i stedet utrede Gardermoen som alternativ.

På 1990-tallet ble kommunesammenslåing for første gang tema i Hurum. I juni 1999 ble det holdt ei folkeavstemning om sammenslåing med Røyken kommune. 88 % av huringene (snaut halvparten av de stemmeberettiga avga stemme) stemte da nei til sammenslåing.

På 1990-tallet og 2000-tallet har samferdselspolitikk stått sentralt i den politiske debatten i Hurum. Med åpninga av Oslofjordtunnelen i 2000 (vedtatt bygd i 1996) ble Hurum knytta til Rv 23, og etter dette har antallet pendlere ut av kommunen økt kraftig. Trafikkøkninga på veien vokste raskere enn forutsatt. I 2012 ville Statens vegvesen starte planlegginga av nok et tunnelløp under fjorden, parallelt med det første. Dette har avfødt en diskusjon om hvorvidt det heller burde bygges ei bru over Oslofjorden, og hvor denne i så fall burde ligge. Tilhengerne av ei bru har argumentert med trafikksikkerhet, mens motstanderne har argumentert med at ei bru er økonomisk urealiserbar, vil ta mye lenger tid å få på plass, og vil få store konsekvenser for natur, miljø og Oslofjorden som rekreasjons- og friluftsområde. Per andre kvartal 2018 er konklusjonen fra samferdselsdepartementet at det skal bygges en ny tunnel.^[73]

Utover på 2000-tallet førte svekkelsen av de tradisjonelle industriarbeidermiljøene i kommunen, samt økt tilflytting av pendlere til nordre Hurum, til endringer i det politiske landskapet i kommunen. Arbeiderpartiets valgoppslutning har vært synkende siden 1983, da partiet fikk 50,7 % av stemmene i kommunevalget. Etter kommunestyrevalget i 2007 måtte Arbeiderpartiet søke samarbeid med Fremskrittspartiet for å sikre seg flertall. Etter kommunestyrevalget i 2011 ble Høyre for første gang siden før mellomkrigstida kommunens største parti, med 40,8 % - ei økning fra forrige valg på hele 17,1 prosentpoeng. Arbeiderpartiet gikk tilbake fem prosentpoeng, og fikk 30 % av stemmene.^[74] Ved valget i 2015 gikk Høyre tilbake til 31,6 %, mens Arbeiderpartiet fortsatte å falle - til 28,7 %.^[75]

Den 9. mai 2016 ble det holdt ei rådgivende folkeavstemning om kommunesammenslåing i Hurum. Det var ei valgoppslutning på 36,73 %. Av de som avga stemme var 63,68 % positive til sammenslåing, og 34,88 % negative.^[76] Ikke siden flyplassaken på 1980-tallet har bygda vært så splitta i et politisk spørsmål. Den 21. juni samme år vedtok kommunestyret i Hurum at kommunen skal sammenslås med Røyken og Asker kommuner. Vedtaket ble fatta med 21 mot åtte stemmer, der H, Frp, Ap og Krf stemte for, mens V, Sp, Sv, Mdg og en uavhengig representant stemte mot.^[77]

Det var Arbeiderpartiets stemmer som sikra flertall for sammenslåing, etter at partiet, til manges overraskelse, skifta standpunkt i saken. Partiets kommuneprogram for 2015-2019 gikk inn for at Hurum skulle bestå som en selvstendig kommune, og dette standpunktet ble gjentatt under 1. mai-talene 2016.^[78] Den 12. mai hadde partiet ombestemt seg.^[79]

Sammenslåinga ble stadfesta og vedtatt av Stortinget 8. juni 2017. Den nye kommunen skulle hete Asker og ha administrasjonssentrum i Asker. Sammenslåinga fant sted 1. januar 2020, og Hurum kommune opphørte da å eksistere.^[80]

Kommunesammenslåinga var et ledd i regjeringa Solbergs kommunereform, og sammenslåing av Hurum, Røyken og Asker kommuner ble vedtatt av de tre kommunestyrene i 2016.

I Hurum ble det gjennomført ei rådgivende folkeavstemning om kommunesammenslåing 9. mai 2016, der velgerne først fikk spørsmålet: «Skal Hurum kommune slå seg sammen med andre kommuner?», med alternativene «Ja» og «Nei». Det andre spørsmålet var: «Om Hurum kommune skal slå seg sammen med en eller flere andre kommuner, i hvilken retning ønsker du at vi skal gå?» Her var alternativene: 1) «Vestfjorden (inkludert Hurum, Røyken og Asker)», 2) «Fjordbyen (inkludert Hurum, Drammen, Svelvik, ev. m.fl.)» og 3) «Vet ikke».

Det var 9413 innbyggere i Hurum og av disse var 7563 stemmeberettiga. Alle som fylte 16 år innen utgangen av 2016 hadde stemmerett ved denne folkeavstemninga. Totalt ble det avgitt 2778 stemmer. Det gir ei valgoppslutning på 36,73 %. 571 innbyggere hadde forhåndsstemt i perioden 25. april - 6. mai.

Stemmene fordelte seg slik: 1769 stemmer for JA (63,68 %), 969 stemmer for NEI (34,88 %). 40 stemte BLANKT (1,44 %).

De som stemte JA til kommunesammenslåing, stemte følgende: 1621 stemmer for VESTFJORDEN (91,63 %), 111 stemmer for FJORDBYEN (6,27 %), 37 stemmer for VET IKKE (2,09 %).

De som stemte NEI til kommunesammenslåing, stemte følgende: 171 stemmer for VESTFJORDEN (17,65 %) 177 stemmer for FJORDBYEN (18,27 %), 621 stemmer for VET IKKE (64,09 %).

De som stemte BLANKT, stemte følgende: 22 stemmer for VESTFJORDEN (55 %), 2 stemmer for FJORDBYEN (5 %), 16 stemmer for VET IKKE (40 %).

Ved også å inkludere stemmene til de som stemte NEI til kommunesammenslåing i det såkalte retningsvalget, ble resultatet slik: 1814 stemmer for VESTFJORDEN (65,39 %), 290 stemmer for FJORDBYEN (10,44 %), 674 stemmer for VET IKKE (24,26 %). Ved kun å regne med de som både stemte JA og for VESTFJORDEN ble resultatet 58,35 % for den vedtatte sammenslåinga. Ved å regne med det totale antallet stemmeberettiga, gav imidlertid kun 21,4 % av innbyggerne aktivt uttrykk for at de ønska sammenslåing med Røyken og Asker.

I Røyken og Asker ble det ikke holdt noen folkeavstemning om kommunesammenslåing. I stedet gjennomførte firmaet «Epinion Norge» en innbyggerundersøkelse med telefonintervjuer i de to kommunene. I Røyken ble det gjennomført 808 intervjuer (dvs. ca. 4 % av befolkninga), og i Asker 2054 intervjuer (dvs. ca. 3,5 % av befolkninga).

Majoriteten av de spurte i Røyken kommune stilte seg positive til ei kommunesammenslutning dersom det skulle bli aktuelt. En andel på 59 % av innbyggerne stilte seg positive; der en andel på 23 % var svært positive og en andel på 36 % var ganske positive. En andel på 11 % av innbyggerne stilte seg negative; der en andel på 4 % var svært negative og en andel på 7 % var ganske negative. En andel på 23 % av innbyggerne svarte at de verken var positive eller negative. En andel på 3 % svarte at de var positive til ett alternativ, men negative til et annet alternativ, mens en andel på 3 % svarte «vet ikke».

Størst oppslutning fikk alternativet «Røyken, Asker og Hurum slår seg sammen» med en andel på 48 %. En andel på 24 % mente at det beste alternativet var «Røyken og Hurum slår seg sammen», mens en andel på 14 % mente at det beste alternativet var «Røyken, Hurum, Asker og Bærum slår seg sammen». En andel på 13 % sa at de ville at Røyken kommune skulle fortsette som egen kommune.

De spurte i Asker kommune var delt i holdninga til kommunesammenslåing. Andelene som var positive og negative var tilnærma like store. Totalt sett var det en andel på 34 % som stilte seg positive til ei eventuell kommunesammenslåing, der en andel på 10 % stilte seg svært positive og en andel på 24 % var ganske positive. Andelen som oppgav at de stilte seg negative utgjorde 31 %, med en andel på 13 % som var svært negative, og en andel på 18 % som var ganske negative. En andel på 28 % av innbyggerne svarte at de verken var positive eller negative.

Det var en andel på 42 % som mente at det beste alternativet var «Asker kommune fortsetter som egen kommune, det vil si, slår seg ikke sammen med noen annen kommune». En andel på 32 % oppgav at det beste alternativet var at Asker og Bærum slår seg sammen, mens en andel på 22 % oppgav at de synes det beste alternativet var at Asker, Røyken og Hurum skulle slå seg sammen.

Etter at alle de tre kommunene hadde vedtatt å slå seg sammen, gjennomførte Firmaet «Opinion» i 2018 en innbyggerundersøkelse, der 3000 personer i Hurum, Røyken og Asker ble spurt om forventninger til kommunesammenslåinga. Av denne framgår det at de spurte på tettstedene Slemmestad og Sætre var mest positive til kommunesammenslåing. De spurte i Asker generelt viste generelt størst motstand mot sammenslåing, særlig i områdene Nesøya og Holmen. I Hurum var motstanden størst i områdene Klokkarstua og Tofte.

• Tønne Huitfeldt (1625-1677), lensherre, oberst og kommandant på Fredriksten festning.
• Iver Huitfeldt (1665-1710), kommandørkaptein i den dansk-norske flåten, død i slaget i Køgebugt 1710.
• Gustav Peter Blom (1785-1869), eidsvollsmann, amtmann i Buskerud 1831-57.
• Andreas Tofte (1795-1852), forretningsmann og Christianias første ordfører.
• Fred. Olsen (1857-1933), skipsreder og industrieier.
• Reiulf Steen (1933-2014), formann i AUF 1961-64, leder i Arbeiderpartiet 1975-81, statsråd.
• Ulf Jørgensen (1956-), tidligere skihopper som representerte IF Filtvet Fremad.
• Tommy Steine (1969-), programleder, skuespiller.
• Ninan Renate Karlsen (1972-), hundekjører.
• Hedda Berntsen (1976-), alpinist og freestyle-kjører, VM-bronse i slalåm fra 2001.
• Espen P. A. Lervaag (1977-), manusforfatter, skuespiller og komiker.
• Iver Fossum (1996-), fotballspiller.

• Hurum kommunes hjemmesider
• Hurum - Store norske leksikon
• Røyken og Hurum Avis