Medici
Medici var en mektig og innflytelsesrik florentinsk slekt som hadde sin storhetstid fra det 14. til det 17. århundre. Slekten omfatter fire paver (Leo X, Klemens VII, Pius IV og Leo XI), et stort antall herskere i Firenze og franske kongelige. Slekten hadde stor betydning for den italienske renessansen.
Slekten
[rediger | rediger kilde]Slekten fikk sin første maktstilling gjennom bankvirksomhet. Medici-banken var en av de rikeste og best respekterte i Europa. Med banken som basis skaffet familien seg politisk innflytelse. Til å begynne med var innflytelsen i Firenze, senere i Italia og utover i Europa.
Giovanni di Bicci de' Medici innledet Medici-slektens bankvirksomhet, og klarte også å skaffe seg innflytelse i florentinsk styre og stell. Det var imidlertid hans sønn Cosimo den eldre som i 1434 ble gran maestro og dermed uoffisielt overhode for Den florentinske republikk.
Den ene slektsgrenen stammer fra Cosimo den eldre, og den styrte frem til Alessandro de' Medici ble myrdet. Da var det Cosimo I den store som tok over. Han var en del av den grenen som stammet fra Lorenzo den eldre. Lorenzo var yngre bror av Giovanni de Bicci.
Kjente medlemmer
[rediger | rediger kilde]- Lorenzo de' Medici
- Giuliano I de' Medici
- Alessandro de' Medici
- Cosimo de' Medici (Cosimo den eldre)
- Cosimo de' Medici (Cosimo den store)
- Maria de' Medici
- Katharina de' Medici
- Giovanni de' Medici
Kunst og arkitektur
[rediger | rediger kilde]Mediciene ble toneangivende for utviklingen innen kunst og arkitektur. En rekke av de renessansekunstnere og arkitektene som har blitt stående som sentrale i kunsthistorien, fikk oppdrag fra slektens ulike medlemmer. Giovanni di Bicci de' Medici ble den første av slektens store mesèner da han støttet Masaccio og beordret rekonstruksjonen av Basilica di San Lorenzo di Firenze. Cosimo den eldre knyttet til seg Donatello og Fra Angelico. Michelangelos tjenester ble benyttet av flere av slektens medlemmer, med Lorenzo de' Medici som den første oppdragsgiveren. I tillegg til å bestille verker direkte fra kunstnerne, var Mediciene også kunstsamlere. Deres samlinger er sentrale i det store kunstgalleriet Uffizi i Firenze. Leonardo da Vinci jobbet hos de’ Medici når han var 14 år gammel.[1]
Også arkitektonisk har Mediciene satt et sterkt preg på Firenze, med Uffizigalleriet, Palazzo Pitti og havene bak palasset (Giardino di Boboli), fortet Belvedere og Palazzo Medici som sentrale byggverk.
- Giovanni di Bicci de' Medici ga personlig et oppdrag til Brunelleschi for å rekonstruerte Basilica di San Lorenzo di Firenze i 1419;
- Cosimo den eldre ga oppdrag til Brunelleschi for å fullføre arbeidet på kuppelen til Santa Maria del Fiore. Kuppelen som på det tidspunkt var den største i verden ble ferdig i 1436;
- Eleonora av Toledo, Cosimo I den stores kone, kjøpte Palazzo Pitti av Buonaccorso Pitti i 1550;
- Cosimo I den store støttet Vasari, som bygget Uffizigalleriet i 1560 og grunnla Accademia dell' Arte del Disegno i 1562;
- Marie de Medici, enke etter Henri IV og mor til Ludvig XIII, lot seg portrettere av maleren Peter Paul Rubens.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tschudi-Madsen, Stephan (7. februar 2022). «Leonardo da Vinci». Store norske leksikon. Besøkt 23. september 2022.