Husholdning

Husholdning eller hushold er et sentralt begrep innen fagområder som sosiologi, statistikk, økonomi, politikk og også i den enkeltes hverdagsliv. Norges offentlige statistikker har denne definisjonen: En husholdning omfatter de personer som har samme bolig og minst ett måltid felles pr. dag.

I Frankrike er økonomisk fellesskap og felles tak to nøkkelelementer i definisjonen. I Storbritannia er måltidsfellesskap en av forutsetningene, i likhet med i Norge. I USA er det at en husholdning bor og spiser adskilt fra andre i boenheten sentralt. I andre land og kulturer vil, til dels, helt andre kritierier definere en husholdning.

Tre grunnleggende betydninger er viktige. Den ene referererer til husholdning som den minste enheten i et sosialt system.

Den andre refererer til den daglige virksomheten i et bofellesskap (for en, flere eller mange individer), praktisk, administrativt, økonomisk, ernærings-, forvaltnings- og omsorgsmessig. Det dreier seg om felles utfordringer i forbindelse med selve boligen, mattilberedning, måltider, budsjettering, økonomi, produksjon og barnefostring.

Husholdning kan også være det samme som økonomi, slik vi møter det i begreper som natural-, penge- eller statshusholdning, å ”husholde” med ressursene.

En enkel definisjon av husholdning setter likhetstegn mellom husholdning og felles bolig. En husholdning defineres da som alle dem som bor i samme bolig. Det blir altså like mange husholdninger som boliger når man legger denne definisjonen til grunn.

Andre, upresise begreper for en husholdning er en familie eller et hjem.

I norsk, offisiell statistikk vil data om husholdninger oftest være gitt ut fra personer registrert bosatt i privatbolig ifølge offisielle registre, og antallet husholdninger vil være likt antallet private boliger.

Problemet med informasjon basert på data fra Folkeregistre er blant annet at alle ugifte studenter som er registrert bosatt hos foreldrene, er talt opp i foreldrenes husholdning. I intervjuundersøkelser er det respondenten selv som oppgir sitt faktiske bosted, sivil status osv. Erfaringsmessig vil statistikk som er basert på register og formelt bosted, i gjennomsnitt gi noe større husholdninger, færre aleneboende og færre samboerpar enn statistikk som er basert på intervjuundersøkelser og faktisk bosted. Intervjuundersøkelser gir på sin side et begrenset dataunderlag og dermed også større feilmarginer.

Andre definisjonsnivåer knyter også økonomi og en grad av fellesskap til begrepet. Husholdning defineres da som personer som bor i samme bolig og spiser minst ett måltid sammen om dagen, slik det gjøre i offisiell norsk statistikk. En husholdning kan bestå av en eller flere personer eller en eller flere familier.

I andre kulturer er ikke måltidsfellesskap alltid sammenfallende med boligfellesskap. Delingen kan være basert på generasjoner eller kjønn. Heller ikke bofellesskap er overalt en del av et utstrakt fellesskap om andre og gjerne også de fleste vi betrakter som tilhørende et husholdningsfellesskap.

Husholdning kan også defineres som et sted, med felles tak, felles produksjon, felles måltid, budsjett, og omsorg for de til enhver tid eksisterende medlemmene i den.^[1]

Husholdet representerer produksjon, et arbeidsfellesskap som også tar ansvar for andre personer.^[2]

• Hushold, artikkel hos Store norske leksikon
• Slaver, barn og kvinner, om husholdning i merovingertiden, artikkel hos Norgeshistorie.no
• Familien som produksjonsenhet, husholdning i tidlig moderne tid, artikkel hos Norgeshistorie.no
• Et norsk hushold på 1800-tallet: Eksempelet Myra i Haram, artikkel hos Norgeshistorie.no
• Det moderne hjemmet, husholdning i mellomkrigstiden, artikkel hos Norgeshistorie.no
• Husmorparadiset, husholdning i etterkrigstiden, artikkel hos Norgeshistorie.no