Idrettslaget Sandviken

For IL Sandvikens Toppserielag, se SK Brann Kvinner.
Sandviken
Org.nummer983 397 182
Stiftet29. jun. 1945
Nettsidewww.ilsandviken.no
Idrettsgren(er)Basketball
fotball
håndball
HjemmebaneStemmemyren Kunstgress
Kapasitetca. 300
Liga3. divisjon, avdeling 1 (2023)
LandNorge
By/kommuneBergen
StedSandviken
AnnetSeriemester 2021 Cupmester 1995
Administrasjon
StyrelederAsle Haukaas
HovedtrenerAlexander Stockinger (herrer)
Hjemmedrakt
Bortedrakt

Idrettslaget Sandviken er et idrettslag for breddeidrett fra Bergen. Herrelaget i fotball spiller per 2023 i 3. divisjon.

Toppfotballsatsningen for kvinner i fotball var frem til og med 2021 en del av Idrettslaget Sandviken, før det 11. november 2021 på et enstemmig årsmøte ble avgjort at de ble en del av Sportsklubben Brann.[1]

Tabellen

[rediger | rediger kilde]
3. divisjon fotball for menn 2023 avdeling 1
# Lag K S U T Mål ± P
1 Lysekloster 26 23 1 2 72–23 49 70
2 Frigg 26 18 2 6 98–45 53 56
3 Fana 26 16 3 7 69–40 29 51
4 Os 26 14 6 6 69–46 23 48
5 Sandviken 26 13 5 8 63–42 21 44
6 Gjelleråsen 26 12 6 8 57–41 16 42
7 Skjetten 26 11 5 10 36–47 −11 38
8 Stabæk 2 26 9 7 10 50–55 −5 34
9 Lillestrøm 2 26 9 2 15 47–68 −21 29
10 Lokomotiv Oslo 26 7 7 12 31–38 −7 28
11 Skedsmo 26 6 7 13 40–58 −18 25
12 Gneist 26 7 1 18 19–63 −44 22
13 Ullern 2 26 5 1 19 36–80 −44 16
14 Grorud 2 26 4 3 19 32–73 −41 15
Kilde  ·


Idretter

[rediger | rediger kilde]

Sandviken er klart mest kjent for fotball og det på grunn av toppfotball kvinner. De har også et herrelag i fotball som spiller i 3. divisjon i 2022. Klubben har flere aldersbestemte lag for jenter og gutter i fotball. Andre idretter for nærmiljøet er håndball og basket. Basketballaget for herrer spilte per 2019 i 4. divisjon. Innen håndball har Sandviken et seniorlag for damer i 5. divisjon (per januar 2022).

Historie

[rediger | rediger kilde]

Sandviken var en av pionerene i norsk kvinnefotball, og et av lagene med lengst fartstid. Klubben har utelukkende befunnet seg i de to øverste divisjonene.

Kampen om Bergen (1978-1986)

[rediger | rediger kilde]

Sandviken var med på det første norgesmesterskapet i 1978, som endte med semifinaletap mot BUL. Året etter ble det kvartfinale for bergenslaget. Deretter en ny kvartfinale, for andre gang på rad med klart tap mot Asker i 1980. I norgesmesterskapet i 1981 var Sandviken ikke lenger Bergens beste lag, da Nymark vant kvalifiseringen til Norgesmesterskapet, da cupen ble arrangert først som kvalifisering i åtte grupper, så som kvartfinale mellom gruppevinnerne. Sandviken greide ikke å kvalifisere seg de tre påfølgende årene heller. I 1984 ble Sandviken mer aktive, da det ble opprettet en vestlandsgruppe i serien, som tidligere hadde vært enten østlandsdominert eller østlands- og trønderdominert. For Sandvikens del endte det med en andreplass bak Nymark. Nymark kom sist i sluttspillet mellom de tre gruppevinnerne det året.

I cupen i 1985 ble kvalifisering opphevet, og Sandviken kom seg til åttendedelsfinalen, hvor de igjen tapte for Nymark. I seriespillet det året endte de også der bak Nymark. Nymark ble senere det året seriemestre som hittil eneste bergenslag på kvinnesiden. I 1986 var imidlertid Sandviken Bergens beste lag. I serien, som også var kvalifisering for den første serien i en landsdekkene liga, slo de Nymark, som dermed rykket ned til nest øverste divisjon. Sandviken ble imidlertid slått i gruppespillet av Klepp, og var for tredje år på rad nest best i vestlandsgruppen. I cupen slo Sandviken Nymark, og kom til semifinalen, der de måtte gi tapt for Trondheims/Ørn.

Usikker tilværelse (1987-1990)

[rediger | rediger kilde]

Sandviken gjorde en god debut i den landsdekkende 1. divisjon. I et prøveprosjekt som bare varte i første sesong, ble det straffesparkkonkurranse ved uavgjort, og taperen fikk ett poeng, mens vinneren fikk to. Som resultat av det endte Sandviken ett poeng bak Asker på tredjeplass, men med vanlige regler ville de ha fått like mange poeng, og Sandviken hadde bedre målforskjell. I cupen ble det kvartfinale, der nettopp Asker slo dem ut.

Imidlertid virket det som om Sandviken slet etter at Elisabeth Grindheim dro til Sprint-Jeløy foran 1988-sesongen. Sandviken falt ned til åttendeplass, den siste sikre plassen, og de sikret fortsatt eksistens i den øverste divisjonen først i siste serierunde. I 1989-sesongen gikk det verre, Sandviken kjempet om nedrykk, men så relativt trygg ut til det gjensto tre serierunder. Da tapte Sandviken samtlige tre kamper, to av dem bunnoppgjør, og ble forbigått av Jardar. Nettopp Jardar slo Sandviken ut av cupen også.

Tilværelsen i den nest øverste divisjonen var imidlertid ikke særlig lang. Sandviken vant sin gruppe klart, og vant samtlige kamper i kvalifiseringen. Cupen gikk imidlertid dårlig, Sandviken tapte for Nymark igjen.

Storhetstiden (1991-1999)

[rediger | rediger kilde]

Sandvikens gjensyn med den øverste divisjonen var godt; de endte på tredjeplass i serien, og kom til finalen som første bergenslag i cupen. I finalen ble de slått med 8-0, pr. avsluttet sesong 2011 den største seiersmarginen i cupen. Blant nye spillere Sandviken hadde fått siden sist de var i Toppserien var Gro Espeseth, Nina Nymark Andersen og Anne Nymark Andersen. De tre påfølgende plasseringene ble midt på tabellen, med en fjerdeplass i 1992, femteplass i 1993 og en ny femteplass i 1994. Cupinnsatsen var høyst varierende. I 1992 ble det semifinaletap mot Asker, mens det i 1993 var tap i andre runde på straffer mot Haugar. I 1994 slo Sandviken for første gang Asker i cupen, men de tapte semifinalen mot Trondheims/Ørn.

I 1995 kom imidlertid Sandviken kraftig tilbake til toppsjiktet. I 1995 fikk Sandviken sin andre bronse, mens de i cupen vant en svært jevn og spennende finale mot Trondheims/Ørn etter ekstraomganger. Gro Espeseth, som tidligere på året ble kåret til VMs nest beste spiller, satte inn det avgjørende målet. I tillegg til Espeseth og søstrene Andersen, var også Trine Tangeraas (tidligere Donn) og Margunn Humlestøl (senere Haugenes) på laget av landslagsspillere.

I 1996 ble det imidlertid semifinaletap mot Klepp, mens Sandviken i serien tok sølv, godt bak Trondheims/Ørn, men med Asker på tredje på behørig avstand. Blant nye spillere var Lise Klaveness. Deretter, i 1997-sesongen ble Sandviken igjen en middelhavsfarer med en femteplass. Det ble nok en semifinale i cupen, der Sandviken tapte klart mot Trondheims/Ørn. I 1998-sesongen var mye likt, en femteplass i serien, og cuptap mot Trondheims/Ørn, denne gangen i kvartfinalen, og med et knepent tap.

1999-sesongen ble storhetstidens endelikt, da Sandviken rykket ned med klar margin og røk ut tidlig i cupen.

Heistilværelse (2000-2010)

[rediger | rediger kilde]

Etter at Bjørnar rykket opp i 1997, var Sandviken ikke lenger Bergens beste lag. I 2000 ble det spilt om kvalifisering til den nasjonale 1. divisjon i tillegg til opprykk, og i Sandvikens gruppe var det bare de to beste som kom til 1. divisjon. Sandviken lyktes i å komme på andreplass, men bak Follese, og de var dermed tredje best i Bergen. I 2001 vant Sandviken 1. divisjon på målforskjell foran Larvik. Begge rykket opp, godt foran Follese på tredjeplass.

Oppholdet i Toppserien ble kort. 2002-sesongen endte med nedrykk, etter at Sandviken hadde ett poeng etter halve sesongen og lå nest nederst gjennom hele sesongen. I 2003 var Sandviken igjen overlegne. I cupen slo de Arna-Bjørnar, men tapte for overraskelseslaget Medkila med klar margin. I serien spilte Sandviken uavgjort mot og slo Medkila.

Sandvikens gjensyn med Toppserien i 2004 gikk bedre enn i 2002. Gjennom mesteparten av sesongen lå de på plassen over nedrykksstreken, men i de siste kampene kom Sandivken opp på en sjuendeplass. Arna-Bjørnar rykket ned, men slo ut Sandviken i cupen. Like fullt var Sandviken igjen, for første gang siden 1998, Bergens beste lag. Den påfølgende sesongen, 2005-sesongen, var Sandviken fortsatt i bunnstriden, men de kontrollerte igjen i de siste serierundene, og havnet et godt stykke foran nedrykksplassen på en åttendeplass. Arne Møller (1960) blir ny trener sent i 2005 og sitter til sommeren 2009. I 2006 var det ikke direkte nedrykk, da serien ble utvidet til 12 lag. De to nederste spilte kvalifisering, men Sandviken unngikk de to plassene, og beholdt igjen plassen. I 2007 ble det imidlertid stopp for Sandviken. Sandviken og Grand Bodø var klart sist, og begge lag rykket ned.

2008-sesongen gikk imidlertid svært bra, og Sandviken rykket rett opp, mye takket være toppscorer Kine Kvalsvik som ble kåret til årets komet i norsk kvinnefotball. Sandviken vant 1. divisjon med 19 poeng på lag nummer to, den største avstanden mellom nummer 1 og nummer 2 i den nest øverste divisjonen (per avsluttet sesong 2011). 2009-sesongen gikk imidlertid ikke særlig bra for Sandviken, som med elleve poeng rykket ned igjen. Bjarte Alfarnes overtar som trener sommeren 2009.[2] Sandviken hadde derimot kontroll over 2010-sesongen, og rykket opp igjen.

Veien mot ny storhetstid (2011-2021)

[rediger | rediger kilde]

I Toppserien 2011 var Sandviken blant lagene som ble forventet i nedre del av tabellen igjen. Det begynte med tre tap, men fra fjerde til sjuende serierunde ble det tre uavgjort og en seier, og Sandviken hadde med sine seks poeng et godt forsprang på Linderud-Grei og de lå noe foran Medkila. Det så ut til at disse ble lagene som kjempet om å unngå nedrykk. Ingen av de to lagene tok poeng i de neste rundene, men Sandviken slo Medkila den 3. august. Lagene fulgte hverandre likevel tett, men da Medkila tapte for Trondheims-Ørn mens Sandviken slo Kattem i 19. serierunde, var Sandviken garantert toppseriespill i 2012. Sandviken endte til slutt på tiendeplass, på målforskjell bak Kattem. Sandviken kvalifiserte seg dermed for første gang siden 2006 for en ny sesong i Toppserien.

Sandviken hadde flaks i overgangsmarkedet mellom sesongene. De mistet ingen spillere, men de fikk forsterkninger fra Arna-Bjørnar i Maren Sjåholm Knudsen, Karoline Bakke og Trude Johannessen, i tillegg til Nora Gjøen fra LSK Kvinner. Dette gjorde at de fleste tippet Sandviken langt høyere på tabellen enn nedrykksstriden.

Sandviken begynte sterkt med fire seire på fire kamper hjemme, inkludert lagets første seier noensinne mot Røa. Det ble imidlertid tap på bortekampene, men Sandviken greide likevel etter seks serierunder å havne på en femteplass. Deretter gikk det litt mer varierende, og nettopp Røa gikk forbi, og dro ifra sammen med tre andre topplag. Sandviken beholdt imidlertid sjetteplassen foran høstsesongen. Avstanden ned til direkte nedrykksplass var etter 15. serierunde 20 poeng, og det var 12 poeng ned til kvalifiseringsplassen.

Sandviken kom også til kvartfinalen i cupen, men tapte der noe overraskende hjemme mot Amazon Grimstad.

SK Brann Kvinner

[rediger | rediger kilde]

11. november 2021 ble det på et enstemmig årsmøte avgjort at de ble en del av Sportsklubben Brann.[1]

Landslagsspillere

[rediger | rediger kilde]

Disse spillerne har spilt A-landskamper for Norge i kvinnefotball som Sandviken-spillere:

  1. Trude Stendal (1981–1987)
  2. Britt Leikvoll (1986)
  3. Trine Stenberg Tviberg (1987–1993)
  4. Anne Nymark Andersen (1990–1999)
  5. Gro Espeseth (1991–1998)
  6. Åse Iren Steine (1992–1995)
  7. Nina Nymark Andersen (1993–1996)
  8. Margunn Haugenes (1995)
  9. Elin Bakkerud (1996)
  10. Trine Tangeraas (1996)
  11. Torill Fjellestad (2007)
  12. June Hammersland (2013)
  13. Melissa Bjånesøy (2013)
  14. Tuva Hansen (2021- )
  15. Elisabeth Terland (2021- )
  16. Lisa Naalsund (2021 - )
  17. Guro Bergsvand (2021 - )
  18. Vilde Hasund (2021)

Meritter

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Jubel i Sandviken: Snart heter de ferske seriemestrene Brann». www.aftenposten.no. Besøkt 15. februar 2022. 
  2. ^ Sandvikens redningsplan i Bergens Tidende den 1. juli 2009.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Idrettslaget_Sandviken&oldid=24141807»