Industri- og Næringspartiet

INP - Industri- og Næringspartiet
LandNorge
Leder(e)Ann Jorun Hillersøy (april 2024–)[1]
Grunnlagt2020
HovedkvarterPorsgrunn
Ungdomsorg.Industri- og næringspartiet Ungdom (INPU)[2]
Antall medlemmer 11 600[3] (2023)
IdeologiEuroskeptisisme populisme økonomisk nasjonalisme
Politisk posisjonSentrumsorientert (erklært)
Slagord«Stabilitet og forutsigbarhet», «Vi vil bygge Norge», «Utvikling, ikke avvikling»
Nettstedinpartiet.no (nb)
a^ Partiprogram [1] (2020)

Industri- og Næringspartiet (INP) er et politisk parti i Norge som ble stiftet på Vemork på Rjukan den 29. februar 2020.[4] Det beskriver seg selv som sentrumsorientert.[5] Partiets ungdomsorganisasjon er Industri- og Næringspartiet Ungdom (INPU).[6]

Partiet samlet de nødvendige 5 000 underskriftene fra stemmeberettigede nordmenn og ble registrert som nasjonalt politisk parti av Brønnøysundregistrene 6. mai 2020.

I oktober 2022 hadde partiet 7 000 medlemmer, og i august 2023 hadde medlemstallet passert 11 600.[7] Fra Owe Ingemann Waltherzøe trakk seg, har Joar Nesse vært fungerende leder fram til Ann Jorun Hillersøy ble valgt inn som leder av landsmøtet våren 2024.[8]

Partiet startet fusjon med Helsepartiet i 2023. Da avtalens tre trinn ikke ble innfridd, avsto Helsepartiet fra fusjonen. Helsepartiet fortsetter som selvstendig parti. [9]

I 2024 førte intern uro og konflikt i partiet til en splittelse. Tidligere leder, Owe Ingemann Waltherzøe, trakk seg på bakgrunn av konflikt innad i partiledelsen. Sammen med en liten gruppe lokallag og fylkesledere har de stiftet et nytt parti, «Det norske industriparti (DNI)».[10]

Program og ideologi

[rediger | rediger kilde]

Partiet plasserer seg selv i det politiske sentrum. INP har ingen uttalt ideologi, men har kalt seg et sentrumsorientert moderat parti med verdier fra både høyre- og venstresiden i det politiske landskapet.[11][12][13] Partiet legger «sunn fornuft», demokrati, rettferdighet og utvikling av norsk næring til grunn for sin politikk. Partiet er motstander av norsk EU-medlemskap, EØS-avtalen, vindkraft og elektrifisering av sokkelen.[14] Partiprogrammet ble utarbeidet med utgangspunkt i forslag fra medlemmer av INPs Facebook-gruppe.[15] Partiet het i utviklingsfasen kun «Industripartiet (IP)», men endret tidlig navn til dagens «Industri- og næringspartiet (INP)».[16]

Da det nye partiet skulle presentere seg for den norske allmennheten, lanserte det slagordene «Stabilitet og forutsigbarhet» og «Utvikling, ikke avvikling». Det kunngjorde at INP blant annet ville arbeide for å hindre en begrensning av olje- og gassnæringen og for bedre rammevilkår for næringslivet generelt.[11]

Fusjon med Helsepartiet

[rediger | rediger kilde]

31. januar 2023 vedtok Helsepartiet å fusjonere med Industri- og Næringspartiet.[17][18] Helsepartiet opphørte dermed som selvstendig parti.

Valgresultater

[rediger | rediger kilde]

INP stilte lister i alle fylker første gang ved stortingsvalget 2021.[19] [20]

I kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 stilte partiet lister i 138 kommuner.[21] Partiet fikk en nasjonal oppslutning på 3,0 %, og totalt 239 kommunestyrerepresentanter fordelt på 115 kommuner. Partiet fikk sin høyeste oppslutning i Vega kommune med 28,5 % og ble der nest største parti, bak Arbeiderpartiet. Partiet ble største parti i Vanylven kommune, med 19,1 % av stemmene.[22]

I fylkestingsvalget fikk INP 4,3 % av stemmene.[23] Partiet hadde størst oppslutning i Telemark og Vestland, med henholdsvis 6,7 % og 6,1 % av stemmene.[24]

Stortingsvalg
Årstall Stemmer Andel Mandater
2021 10 031 0,3% 0
Fylkestingsvalg
Årstall Stemmer Andel Mandater
2023 91 160 4,3% 29
Kommunestyrevalg
Årstall Stemmer Andel Mandater Ordførere
2023 79 882 3,0% 238 0

Meningsmålinger

[rediger | rediger kilde]

INP ble målt til 3,5 % oppslutning på landsbasis i VGs partibarometer 14. mars 2023, og ville fått to representanter på Stortinget.[25]

INP ble i august 2023 målt over sperregrensen tre ganger. Partiet fikk 4,6 % oppslutning på InFacts augustmåling,[26] like før Norstat publiserte sitt partibarometer, der INP fikk 4,8 %.[27] Sentios måling er partiets hittil høyeste, på 5,1 %.[28]

Partiledelse

[rediger | rediger kilde]

Owe Ingemann Waltherzøe var partiets leder fra stiftelsen i 2020 til januar 2024, da han gikk av etter intern uro i partiet. Joar Nesse var 1. nestleder og tok over som leder av partiet etter Waltherzøes avgang.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.dn.no/politikk/ann-jorunn-hillersoy/politikk/inp/ann-jorunn-hillersoy-er-ny-inp-leder/2-1-1634500.
  2. ^ «Virksomhetsopplysninger : INPU (Industri- og Næringspartiet Ungdom)». data.brreg.no. Brønnøysundregistrene. Besøkt 24. februar 2023. 
  3. ^ https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/y6rnVa/industripartiet-har-flere-medlemmer-enn-mdg.
  4. ^ NRK (1. mars 2020). «Nytt politisk parti». NRK. Besøkt 8. mai 2020. 
  5. ^ a b «Om INP». INP. Besøkt 17. januar 2023. 
  6. ^ «Virksomhetsopplysninger : INPU (Industri- og Næringspartiet Ungdom)». data.brreg.no. Brønnøysundregistrene. Besøkt 24. februar 2023. 
  7. ^ NTB (24. august 2023). «Industripartiet har flere medlemmer enn MDG». Adresseavisen (på norsk). Besøkt 25. august 2023. 
  8. ^ NRK (28. april 2024). «Ann Jorunn Hillersøy er ny partileiar for INP». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 31. august 2024. 
  9. ^ NRK (4. oktober 2024). «Helsepartiet fortsetter som selvstendig parti». NRK. Besøkt 22. oktober 2024. 
  10. ^ Zerener, Henriette Øy Rodal, Anders Bjørnerud (29. januar 2024). «Owe Ingemann Waltherzøe starter nytt parti». Nettavisen (på norsk). Besøkt 30. januar 2024. 
  11. ^ a b «INDUSTRI- og NÆRINGSPARTIET» (på norsk). Industri- og næringspartiet. Arkivert fra originalen 29. september 2020. Besøkt 8. mai 2020. 
  12. ^ Frafjord, Erlend (4. oktober 2019). «Nytt parti vil gi oljeindustrien fullt spillerom: – Ap er overtatt av akademikere». NRK. Besøkt 8. mai 2020. 
  13. ^ «Industri- og Næringspartiet ser seg selv midt mellom Ap og Høyre». Rana Blad (på norsk). 29. februar 2020. Besøkt 8. mai 2020. 
  14. ^ Industri- og næringspartiet. «INP, kjernesaker». Industri- og næringspartiet. Besøkt 13. mars 2023. 
  15. ^ Richardo Slagstad Kierulf (15), Industri-og næringspartiets ungdom (INPU) (19. desember 2022). «Vi er ikke «udemokratiske klimafornektere»». Nettavisen (på norsk). Besøkt 5. januar 2023. 
  16. ^ Frafjord, Erlend (4. oktober 2019). «Nytt parti vil gi oljeindustrien fullt spillerom: – Ap er overtatt av akademikere». NRK. Besøkt 25. august 2023. 
  17. ^ «Helsepartiet slår seg sammen med Industri- og næringspartiet». TV 2. 1. februar 2023. Besøkt 24. februar 2023. 
  18. ^ NRK (1. februar 2023). «Helsepartiet og Industri- og næringspartiet slås sammen». NRK. Besøkt 22. februar 2023. 
  19. ^ Journalist, Hilde Nyman (21. april 2020). «Industri og næringspartiet ett skritt nærmere å delta i valget 2021» (på norsk). Enerwe. Arkivert fra originalen 12. mai 2020. Besøkt 8. mai 2020. 
  20. ^ «Tall for hele Norge Stortingsvalg 2021» (på norsk). Valgresultat.no. Besøkt 22. september 2021. 
  21. ^ «Industri- og Næringspartiet stiller til valg i 138 kommuner og fylker». Dagsavisen (på norsk). 11. april 2023. Besøkt 13. september 2023. 
  22. ^ «Valgresultat for Norge – Valg 2023». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  23. ^ «Valg 2023: Her er valgresultatene fra kommunevalget». Aftenposten. 8. september 2023. Besøkt 13. september 2023. 
  24. ^ «Valgresultat for Norge – Valg 2023». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  25. ^ VG, Foto: Espen Rasmussen / (14. mars 2023). «VGs partibarometer: Industripartiet fosser frem». VG Nett. Besøkt 17. mars 2023. 
  26. ^ «Sjokkmåling: – Er'u gæ'rn? Nå får jeg tårer i øynene her, fytti grisen». Nettavisen (på norsk). 8. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  27. ^ «- Helt sykt, jo!». Dagbladet.no (på norsk). 15. august 2023. Besøkt 15. august 2023. 
  28. ^ «INP fosser fram på ny meningsmåling». Nettavisen (på norsk). 22. august 2023. Besøkt 22. august 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Industri-_og_Næringspartiet&oldid=24757830»