Ialyssos

Ialysos
Ιαλυσός
Panoramautsyn over Ialysos / Trianta
Land		Hellas
Periferi		De sørlige egeiske øyer
Prefektur		Dodekanesene
Tidssone		UTC+02.00
Retningsnummer		22410
Areal		16,7 km²
Befolkning		11 331 (2011)
Bef.tetthet		678,5 innb./km²
Høyde o.h.		267 meter
Nettside		www.ialysos.gr/
Ialyssos 36°24′58″N 28°09′23″Ø
Ialyssos på Commons

Ialysos (gresk: Ιαλυσός, også kjent som Trianta) er en by, arkeologisk område og en tidligere kommune nordøst på øya Rhodos, vest for Kapp Zonari. Nabodistriktene, byen Rhodos i øst, Kallithea i sørøst og Petaloudes sørvest og vest. Siden kommunereformen i 2011 er Ialysos en del av kommunen Rhodos.^[1] Ialysos er den nest største byen på øya Rhodos. Befolkningen er på rundt 12 000, og byen er lokalisert 8 km vest for Rhodos, øyas hovedstad, på øyas nordvestkyst.

Den moderne byen Ialysos eller Trianta ligger nær stedet for det antikke doriske polis av samme navn. Den kommunale enheten består av byen og det omliggende området. Mens offisielle kilder benytter navnet Trianta som navn på byen og Ialysos for hele kommunen, tenderes det til å benytte Ialysos for både kommunen og byen.

Fram til midten av 1980-tallet var Trianta/Ialysos en landsby med en befolkning på rundt 2500 mennesker, men i løpet av de påfølgende årene vokste befolkningen til offisielt rundt 10 107 ved folketellingen i 2001.^[2] Økningen hadde sin årsak i at landsbyen vokste fram til boligforstad for byen Rhodos. I tillegg utviklet Ialysos seg til å bli et feriemål for turister med flere hoteller og feriesteder langs kysten, særlig den nye bosetningen Ixia som ligger mellom Ialysos og Rhodes. Ved å ligge ved den vanligvis vindfylte nordvestkysten av øya er stedet også populært for vindsurfing. Den kommunale enheten har et landområde på 16 700 km², det minste på Rhodos.

Området Ialysos på nordvestkysten av Rhodos var bosatt fra forhistorisk tid. Ialysos fikk sitt navn fra Ialysos, en datter av Danaos.

En betydningsfull minoisk bosetning (ca. 1600-1370 f.Kr.) har blitt avdekket. Det er avdekket flere minoiske krukke- og steingraver, freskoer i bygninger gjort av naturstein, bronseobjekter og et lite antall importerte steingods, hovedsakelig fra østlige Kreta, som har blitt tolket som minoiske.^[3] Det er mulig at det er like mye en minoisk innflytelse som minoisk kultur, da det også synes å være en innflytelse fra Anatolia grunnet tolkningene av gravskikkene. Et anatolisk trekk er at gravene, pithoi, er plassert i horisontal posisjon med en steinplate som lokk.^[3]

Takket være Ialysos' geografiske posisjon var området et betydningsfullt stoppested i sjøvegen mot Kypros fra Kreta. Det er påvist innflytelse fra Kypros, ikke bare i gjenstander, men også i kypriotiske graver.^[4] Den kulturelle forbindelsen til Anatolia er vist i keramikken. Steingods fra Rhodos hadde sin egen regionale stil som kombinerte minoiske og anatoliske trekk og som ble produsert ved et eller flere verksteder og eksportert til andre øyer i Egeerhavet, som Kos.^[5] Det er også påvist at en meget stor andel av meget fint keramikk ble importert fra Argolis på Peloponnes.^[6]

Kontakten med det greske fastlandet ble øyensynlig etablert tidlig og ble etter hvert dominert av bronselalderkulturen Mykene, og som kom til å dominere øyene i Egeerhavet, inkludert Kreta. Mykensk kultur er bevitnet i flere kammergraver i nærheten, lokalisert i de omliggende åsene av Makria Vounara og Moschou Vounara (1700-1400 f.Kr.). Strukturelle levninger fra byen er derimot få og vanskelig å påvise.^[7] I løpet av 1100-tallet f.Kr., som sammenfaller med sammenbruddet av den mykenske kulturen, er det blitt sett betydningsfulle endringer i gravritualene på Ialysos. Det er blitt sett i sammenheng med en oppblomstring i den maritime aktiviteten som knyttet østlige Middelhavet med sentrale Europa, og til den minoriske og mykenske verden. Det synes som det var økt kypriotisk tilstedeværelse, særlig i gravskikkene.^[8] Ialysos og Rhodos var ikke nødvendigvis selv aktiv i sjøtrafikken, men kan ha fungert som en mellomstasjon. De ulike innflytelsene kan indikere en etnisk blandingskultur via samgifte.^[9]

Bygningslevninger fra arkaisk tid som til nå er avdekket er funnet hovedsakelig på høyden kalt Philerimos (et navn som varte fram til bysantinsk tid) som utgjorde oldtidens akropolis. Det tidligste kjente navnet var Akhaia, som vitner om gresk tilstedeværelse i mykensk tid. Strabon kalte denne høyden for Ochyroma («Befestningen»). Fra de eldste tider ble høyden benyttet som et bygdeborg og som et sted for religiøs dyrkelse.^[7]

Tempelet til Athene Polias, som er datert til 200- og 100-tallet f.Kr., ble bygd på fundamentet av et tidligere klassisk tempel på Philerimos, noe som er sett fra gulvet og terrakottafigurer. Fundamentet og levninger av søyler, en dorisk struktur fra 300-tallet f.Kr., men også levninger fra et tempel fra 500-tallet f.Kr. og en enda eldre helligdom har blitt funnet.^[7] Tempelet for Athene Polias er bygd i dorisk stil av amphiprostylos, det vil si med portiko både foran og bak, med enten fire eller seks søyler i hver ende. Fundamentet for en kultstatue er bevart i nordenden av cella.^[7]

I tidlig kristen tid på 400-500-tallet e.Kr. ble et kirkebygg i form av basilika med sidefløyer bygd på levningene av det gamle templet. Steinstrukturer fra tempelet ble bygd inn i basilikaen.^[7] Et kildehus i form av en stoa med seks doriske søyler fra slutten av 300-tallet ble bygd på den nedre skråningen av tempelhøyden. Avløpsrørene for vannet hadde form som løvehoder.^[7]

Ialysos dannet sammen med byene Kameiros og Lindos, styrte som uavhengige bystater (polis), før de slo seg sammen for å opprette byen Rhodos på nordspissen av øya i år 408 f.Kr. Betydningen av Ialysos er understreket av den var med i det doriske hexapolis, et forbund av seks greske byer bestående av Kos, Knidos, Halikarnassos, Lindos, og Kameiros; de to siste også på Rhodos.

Blant de kjente historiske figurene fra Ialysos er den greske lyriske poeten Timokreon som hadde sin virketid rundt 480 f.Kr., på samme tid som perserkrigene. Hans poesi er dog kun bevart i fragmenter.^[10]

En annen var Diagoras som var gresk bokser fra 400-tallet f.Kr. som feiret ikke bare egne seirer som de til sine sønner og sønnesønner. Han var et medlem av familien Eratidæ og nedstammet fra Damagetos, en konge av Ialysos, og på morsiden fra Aristomenes, en helt og konge fra Messenia.^[11]

Rhodes tok ni skip under kommando av den legendariske Tlepolemus i Trojakrigen, og Homer nevner de tre byer på Rhodos: Lindos, Kameiros, og Ialyssos.

Det er levninger av bygninger ikke bare fra arkaisk og klassisk tid, men også fra den senere bysantinske tiden og fra riddertiden. Bysantinerne bygde befestninger på østsiden av høyden ved å ta stein fra tempelet. Festningen ble utbygd av ridderne senere.

I tidlig kristen tid på 400-500-tiden e.Kr. ble en basilikakirke bygd over ruinene av tempelet med en cupola, en kuppellignende konstruksjon, fra 900-tallet. På tiden til frankerne hadde stedet også et middelalderkloster, katholikon, med kirke.^[12] Klosteret ble restaurert under den italienske okkupasjonen. En enkeltcellekapell til Ayios Georgios Chostos med freskoer fra 1400-tallet i eklektisk stil eksisterer også.^[13]

Utgravninger av stedet ble utført av den italienske arkeologiske skole i årene 1914 og 1923-1926 i løpet av den italienske okkupasjonen av øya (som varte fram til 1945). De tidligste fasene av tempelet for Athene Polias ble undersøkt foruten også depotet sammen med kildehuset. Depotet på vestsiden av høyden som inneholdt votivgaver, småfigurer av terrakotta, keramikk og metallobjekter (800-500-tallet f.Kr.)

• Offisielt nettsted
• (en) Ialysos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Temple of Athena Polias» hos Ialysus
• «Museum Stamatiadis» for mineralogi & paleontologi